Tag: musikk

Dansen med Jahn


Nyheten om at Jahn Teigen var død kom nok overraskende på de fleste – også meg – selv om de som stod ham nærmest visste at han var veldig syk. En gang for lenge siden var det et tv-show som het “Stjerner i sikte” der Jahn var en svært populær progamleder, spesielt hos de yngste. Hos oss var Fredrik og Margrete skikkelige fans av programmet. Og da han hadde sceneshow i Tusenfryd samtidig som vi var der passet det godt å la ungene få se ham live. Jeg kravlet meg frem til scenekanten for å få et bilde. Og dermed ble jeg dratt opp på scenen for en dans …

Jahn Teigen har gjort utrolig mye forskjellig gjennom sin karriere. For meg sitter for alltid “Min første kjærlighet” mest fast i hjertet.

Hvil i fred, Jahn Teigen. Du har satt spor!

 

Fjerde gang på konsert med a-ha

a-ha hører med i livet mitt – helt fra jeg som litt-over-tjueåring først hørte dem, og så dem i Leangen Ishall i 1986 har jeg hatt en egen plass til disse tre gutta i musikkhjertet mitt.

Bilde fra adressa.no

Konserten var by far den beste jeg har vært på. Det var flere grunner til det; de spilte et annet repertoar enn de foregående jeg har vært på – selv om vi fikk de perlene vi forventet – og bakgrunnen med videomix var knallbra produsert! I tillegg var det et kjempepluss at det var sitteplasser, selv om noen ihuga fans mente de skulle stå rett foran oss og briefe med heftig dans og markering av at de kunne alle tekstene …Spektrum var en bra opplevelse både logistikkmessig og lydmessig (selv om mine ører ikke hører riktig alt i samme toneart) og plass på rad 8 var ikke så aller verst.

Bilde fra adressa.no

Likavel – dette var trolig min siste a-ha-konsert da. De skal vel neppe ha enda en avskjedsturné, eller?

For de med + hos adressa, jeg er for en gangs skyld veldig enig i anmeldelsen: A-ha tok oss høyt og lavt

Jazzfest 2019

Vi har vært på konsert med Ole Børud, på Byscenen. Dette var arrangement i årets Jazzfest.

Jeg fikk ønsket mitt oppfylt; konserten startet med Backyard Party som er min favoritt! 🎶

Jeg har skikkelig sansen for herr Børud altså, dyktig vokalist og gitarist. Musikerne han hadde med seg på scenen var også knallgode. Herlig med en frisk konsertvår selv i vinterlige mai.

Famileutflukt før jul


Vi stabla oss på beina lørdag ettermiddag og tok turen til byen. Først middag på Olivia og deretter showet “Julesanatoriet” i Olavshallen. Ingrid Bjørnov og Kari Slaatsveen vartet opp med halvannen time humørfylt skravling til spretne toner. Disse to er virkelig blant mine favorittpersoner, vel verdt å få med seg tredje lørdag i anspent.

Veldig kjekk kveld med gutta mine og et godt utpust før juleforberedelsene tar oss for alvor.

 

Mike Stern in concert

Vi troppa opp hele family four, til konsert på Dokkhuset med Mike Stern. For meg var dette et ganske ubeskrevet blad, bortsett fra at jeg visste han hadde spilt gitar i Blood, Sweat & Tears og i bandet til Miles Davis. Han har også spilt med Chick Corea. Med andre ord; jeg antok at han var ganska jazza.

Og det hadde jeg forsåvidt rett i. Mye relativt blå musikk, lange formasjoner, men også mye melodisk og masse funky. Dyktige medmusikere både på trommer, bass og sax og et lydnivå som var levelig, gjorde konserten til en flott opplevelse.


Jeg ble ikke mindre imponert etter å ha lest om Mr. Mike som klarte å brekke begge armene i 2016 og deretter jobbet seg tilbake som gitarist. Han trakterer gitaren på mesterlig vis, dog med noen spesielle håndgrep.

Symfonifest på en torsdag

Foto fra tso.no

I går kveld var vi i Olavshallen på konsert med Trondheim Symfoniorkester. På programmet sto Grieg Klaverkonsert i a-moll og Beethoven Symfoni nr. 7 –begge verkene vel verdt en tidlighøstkveld i byens storstue. Dirigent Han-Na Chang og klaversolist Håvard Gimse høstet særdeles velfortjent applaus sammen det storslåtte orkesteret.

Som oppvarming fikk vi ouverturen fra Webers Jegerbruden, det var schwung over den, selv om jeg ikke kjenner den operaen noe særlig. Tobias sin kommentar etter konserten oppsummerer vel greit det vi alle tenker; Æ vil hør mer! 🎶

a-ha på Sverresborg

I går kveld var det endelig klart for a-ha på Sverresborg, etter nesten et helt års venting. Konserten ble kjempeflott den, disse gutta kan det fortsatt. Og de har med seg et knippe svært dyktige musikere. Det var ganske så magisk  å få høre “Hunting High and Low” i sommernatta, den var min favoritt fra første gang jeg hørte den. Selvfølgelig magisk å få alle de andre perlene også. Nå har jeg fått med meg tre happenings med a-ha. Ikke så sikkert det blir flere …?

Radiobil

Jeg er så happy med bilen min! Det kan omtrent ikke beskrives hvor kjekt det er å komme seg hit & dit på egen hånd. Etter litt ventetid har jeg nå også fått ny radio – DAB, må vite – og handsfree til telefonen. Det var kjekt, jeg liker å høre radio (og synge litt) når jeg kjører.

Den gamle FM-radioen hadde ikke så mye å tilby, det er begrenset hvor mange timer jeg orker å høre på lokale krefter – sorry Radio Trøndelag …

Her er det valgfrihet i massevis, så neste langtur får Lukas enda litt mer undeholdning enn sist 😀

Mer musikk i huset

De superdyktige musikerne i heimen har snakket en stund om at det hadde vært artig å lære seg å spille piano. Og med internett fullt av annonser for pianoer som gis bort startet vi jakten på et brukandes instrument.

Sist helg hadde vi hellet med oss, og et flott instrument er nå på plass. Jeg gleder meg til å høre (og prøve) – jeg digger heimelaga musikk 🎶

Tusen takk til sterke og snille gutter som transporterte og bar (!) det i hus!

Vårens dose kultur; La traviata

Årets første kulturelle begivenhet; Trondheim symfoniorkester sin oppsetning av operaen La traviata. Også i år fikk vi billetter, så nå begynner dette å ligne en tradisjon. Forestillingen var fantastisk, det er virkelig noe med opera altså!

Bilde fra programmet

Handlingen er ganske kompakt, den beskriver luksusprostituerte Violettas kompliserte vei ut av jetsetlivet og inn i kjærlighetslivet – som etter hvert blir både innviklet og til slutt umulig. Alle ingredienser for en operahistorie er med – intriger, kjærlighet, sjalusi, sykdom og selvfølgelig dramatisk død.

Bilde fra TSO sin nettside

Fortellingen bygger på Alexandre Dumas’ roman Kameliadamen. I det virkelige liv het Violetta Marie Duplessis og var en kjent kurtisane i Paris’ selskapsliv. Bak navnet Alfredo Germont, hennes elsker, ligger Alexandre Dumas’ egen livshistorie gjemt. Selv om La traviata ble skrevet i 1853 provoserer historien om Violetta fortsatt den dag i dag. Giuseppe Verdis musikk og historien har gjort denne operaen til en av de mest kjente. Historien har blitt fortalt igjen og igjen, i balletter, i filmer som Pretty Woman og Moulin Rouge og i utallige oppsetninger av Verdis opera.