Rapport by proxy – #4

nyaal-jan-amundsenmastaAt jeg ikke har like mye å melde når jeg ikke er tilstede på 79° nord betyr ikke at arbeidet med fiberkobling har stoppet opp. Selv om jeg er treg med rapportene, så skjer det saker og ting der oppe.
nyaal-jan-snostormVær og klima er naturligvis store utfordringer, og det har ikke landet fly i Ny-Ålesund på en stund nå, med både vind og manglende sikt på grunn av nedbør. Det betyr at gutta helt til i dag har ventet på deler – i tillegg til å sitte værfaste.
nyaal-jan-sno-og-vindMen også store gutter kan bli like glade som unger på julaften. Etter åtte dager uten flytransport i Ny-Ålesund landet nemlig helikopter i dag med de etterlengtede pakkene og innspurten på fibertermineringen har kommet i gang.
nyaal-jan-helikopterFor de med godt gangsyn; den vesle røde prikken litt til høyre for midten av bildet viser helikopteret – ifølge sikre kilder! (du får se en større utgave av bildet hvis du klikker på det)
nyaal-jan-sjokoladepause I Palmehaven produseres det stadig fiberpalmer. Jeg kan skrive under på at det er stas å eie en sånn! Jeg er sikker på at sjokoladepausen var velfortjent også.nyaal-jan-lys-i-gretebu Gretebu er snart fullt møblert – kanskje ikke stedet å feriere, men det ser da ganske trivelig ut med både lys og varme. Mon tro om noen kommer på at dørkarmene bør males en vakker dag?nyaal-jan-gretebu-frodebu Både Gretebu og Frodebu er på et område som nå er inngjerdet. Gjerdet skal etter sigende hindre isbjørn i å forville seg inn på anleggsområdet. Men portene står åpne hele døgnet, så det kan faktisk hende at bjørnene allerede er der når arbeidsfolkene kommer om morgenen… nyaal-jan-byggearbeidHer er et glimt av byggevirksomheten på Brandalpynten hvor to nye VLBI-antenner skal stå ferdig i 2018. Etter idriftsetting skal målinger fra disse kjøres parallelt med den eksisterende antennen (fra 1993) som står på flyplassen i en periode på tre år før den gamle avvikles. Statens Kartverk er storforbruker av data og blir nok de som får aller størst nytte av den nye fiberforbindelsen, noe de også i flere år har gitt uttrykk for.

Oppgaven til de nye antennene blir nesten den samme som dagens antenne har, men de nye skal levere målinger fortløpende 24 timer i døgnet – i en kontinuerlig datastrøm – med en nøyaktighet som skal være bedre enn én millimeter! Derfor er det også nødvendig med to antenner og ikke én slik vi har i dag. Oppgaven er å finne jordas spinnhastighet og spinnaksens vinkling og bevegelse i forhold til stjernehimmelen. Målingene skal også bidra til å overvåke jordoverflatens endringer.

hilsen-grete

Rapport by proxy – #3

nyaal-jan-kontoretEt artig gjensyn med kontoret vårt fra tidligere jobb i Ny-Ålesund, her er Helge, Frode og den innleide Grete (som heter Kjetil) i sving. Gutta i nord jobber ufortrødent videre.
nyaal-jan-gammelkaiaGammelkaia er også et syn som varmer en hjemmesitter. Visste du at i filmen Orions belte ble handlingen fra kaia på Grønland faktisk spilt inn her?

nyaal-jan-mot-brandalNoen humper i veien må man regne med i det området der, spesielt på logistikksiden. Deler som trengs for å fullføre koblingsjobben ligger fortsatt i posten, og sånt er ikke bare-bare å få frem til forventet tid. Det var visstnok et håp om at dette skulle dukke opp på fly til helga, men flyet kom inn over Ny-Ålesund og snudde igjen på grunn av manglende sikt i snøværet … Det viste seg dessuten at pakkene ikke var ombord, så da er det bare å vente på neste forsøk – på tirsdag antagelig, ettersom det på mandag er meldt skikkelig vind og trolig dårlige forhold for det vesle flyet. Bildet over her viser den nåværende VLBI-antenna ved flyplassen, mens lysene helt til høyre er der den nye stasjonen skal ligge – og der Frodebu og Gretebu står.

Men altså; folk som er i Ny-Ålesund for å jobbe finner noe å jobbe med likevel.
nyaal-jan-prosjektlederHelge lager kabel-palmer – godt opplært etter å ha sett gutta på Cable Innovator gjøre det. Nå skal det bli souvenirer!


Og som alltid klarer man å finne finurligheter. Frode drømmer kanskje om å kjøre maskineri når han blir stor? Her er en rettelig stasmodell av en gammel gruvebulldoser, pyntet med reinsdyrgevir.
nyaal-jan-traktor-wannabeDenne bærer det klingende navnet Rudolf og kjører etter sigende rundt i byen på julaften 🙂


Og dagens avslutning: flere små spor av at jeg har vært på stedet – og overvåkingskameraet som er skrudd på plass på Gretebu. Jeg er like barnslig glad for sånt fortsatt 🙂
hilsen-grete

Rapport by proxy – #2

I dag tenkte jeg å starte med et stemningsbilde som er tatt midt på lyseste dagen i Ny-Ålesund. Polarnatta er utrolig fascinerende; når jeg blir stor skal jeg jammen oppleve den en gang! Hvis du klikker på bildet får du se en større utgave og litt av dagens vær.
nyaal-jan-midt-pa-dagenArbeidsfolket står på, det skjøtes fiber  både her og der i den lille byen. Så langt tyder alle rapporter på at ting går som de skal og vel så det.
nyaal-jan-frode-og-medhjelperFrode passer på den innleide skjøteeksperten og deltar i montering i de ulike rommene der fiberen skal termineres.


Den utrolig tynne fiberen (det er glass, altså!) kappes, renses, sammenføyes på finurlig vis og måles øyeblikkelig for å se om skjøten er glatt, ren og uten signaltap.
nyall-jan-tap-0Et signaltap på 0.00 dB må vel sies å være akseptabelt!
nodekart-med-gretebuTil slutt må jeg bare vise frem dette kartet – blant kjente stedsnavn som Platåfjellet, Longyearbyen, UNIS og Amsterdam har nå Gretebu fått sin plass, helt på orntli’ altså. Det er jo litt artig. Og tross alt en ganske bra trøst; jeg er litt der oppe jeg også 🙂
hilsen-grete

Rapport by proxy – #1

Jeg kan jo ikke å la være å skrive noen ord når det er kjentfolk på Svalbard! Nå har Helge og Frode reist til Ny-Ålesund for å starte på slutten av fiberprosjektet, mens jeg sitter hjemme og mottar bilder og rapporter. Da får jeg i det minste stillet skrivekløen litt 🙂
nyaal-jan-arbeidsfolkI det svarteste mørket på 79° nord er det stor aktivitet. Byggingen av den nye VLBI-stasjonen er godt i gang (kanskje det er like greit at jeg ikke ser vakre Brandalpynten som anleggsområde?) og mine kjære kollegaer er på plass for å skjøte fiber.
nyaal-jan-tromlerDisse tromlene holder på overskytende kabel fra sjøen og det er endene av disse som skal inn i nodebuene.
nyaal-jan-gretebuGretebu står fortsatt stødig og flott, strømmen er på plass og utelyset lyser. Gutta i gult har hendene fulle de nærmeste dagene med å knytte alle ender sammen.
nyaal-jan-fiberkuttVår venn Hallgeir kjører gjerne alt som durer – for å kappe fiberkabelen trengs kraftig verktøy, vinkelsliper er i alle fall underholdende å se på.
nyaal-jan-fiber-innHer har fiberkabelen kommet seg inn i varmen, inn i Gretebu. Skjøting og tilkobling til utstyr er på programmet for den kommende uka.
nyaal-jan-vlbiDet kommer nok videre rapporter fra arbeidet der oppe. I mellomtiden kan vi nyte synet av den gamle VLBI-antenna – den er ganske vakker i mørket …
hilsen-grete

Bilde fra Gretebu

avm-542Jeg har hatt den store gleden å sette i drift et overvåkingskamera som skal plasseres på hytta mi på Brandalpynten – Gretebu. Etter litt testing og fikling viser kameraet nå levende bilder her i Trøndelag i alle fall.

dag29-hytteturOm noen dager skal en prosjektgjeng reise til Ny-Ålesund og håpet er at de da skal få montert på plass kameraet. Og da kan jeg igjen få nyte utsikten fra et av verdens vakreste steder selv om jeg må holde meg hjemme! Gosjameg, som jeg mimrer om den plassen …!

airport-8-janHer er et snapshot fra flyplassen sitt kamera midt på dagen 8. januar – det er relativt mørkt, kan du si. Her leker man ikke mørketid, altså. Jeg lover å vise frem den nye utsikten fra kameraet så snart det er plugget til nettet der oppunder Nordpolen.  Eia var jeg der …

Take #2 – Lagunegenser

Nå har jeg plutselig strikket enda en ishavsgenser. Denne gangen med litt lengre og videre ermer og uten tilleggsmønster på bærestykket. Det ble mye renere og finere synes jeg.

lagune-genser2Halsen er litt videre enn på den forrige og de fleste småfeilene er borte. Hele genseren veier 230 gram. er jeg fornøyd.

Genseren skal hete Lagune – fordi lagunen på Brandalpynten i Ny-Ålesund er det mest spesielle stedet jeg noen gang har besøkt. Hvis jeg noen gang kommer til Galápagos eller lander på månen, så skal jeg garantert lage egne gensere også for det!

Søt markering av milepæl

Prosjektet med kabellegging til Ny-Ålesund har passert en stor milepæl med alt sjøarbeid fullført, og dette markeres med kake på jobb i dag. Og ettersom det er et digert prosjekt, må det en diger kake til!
hele-kakaHelge sin datter Hanne er en skikkelig kakekunstner (se bare på bloggen hennes!). Hun stilte opp med fantastisk pågangsmot og  herlig kreativitet – og ofret en frihelg – for å få til denne monsterstore sukkerbomba.

hanne-bygger-fjellHanne jobber konsentrert med bygging av landskap, fjell, strender og detaljer. kake-buer-kommentarerNoen detaljer er av typen “you had to be there” men de fleste kan nok kjenne igjen noe. Frodebu og Gretebu er på plass ved Brandallagunen. Kabelen trekkes over de røde sugerørene og protector shell er på plass ved ilandføringen. Kult, ass…!kabelgjengenHer er trommelen, kabelen og plastkannene fra juni – og vi som knytta dem fast! Legg merke til den fine gammelkaia, og flyet som er i ferd med å lette i bakgrunnen. kakegjengenEn ganske fornøyd trio denne gangen også – prosjekt vellykket så langt, nå gjenstår bare servering og spising.kabelkakeDette er en ekstrakake som også serveres i dag, nemlig en kabelkveil for de som ikke skal ha gluten eller laktose. Alle får, vettu! Jeg elsker jobben min, altså 😀

Hva er det med meg og sel …?

sel-0609Etter turene til Svalbard har jeg skaffet meg opptil flere diller, gitt. En av greiene er at jeg er tussete etter sel. Selfie, kompisen i Ny-Ålesund rager selvfølgelig øverst på sel-tronen. Men vi får jo av og til øye på disse herlige skapningene også her i sør.

havertungeI nærområdet på Trøndelagskysten har Havforskningsinstituttet nylig hatt telling av selunger. Gjett om jeg gjerne skulle vært med på det da! Denne skjønnheten er en havertunge og det finnes omtrent 8000 av dem langs kysten vår. Jeg tror jeg må studere litt på de ulike selartene. Ikke at det er særlig aktuelt å skaffe seg en, men … ååå, så søt!

Opp av sjøen, ut i skogen

dykking-utJeg kommer ikke helt over at jeg har dykka, altså! Det var på ingen måte tidenes mest elegante forestilling da, det første jeg gjorde under vann var jo å ramle på rumpa. Men jeg var der, på 79° nord, i Kongsfjorden. Utrolig!

dykking-ramlaKanskje ikke så stilig, eller …?

dykking-oppSelv om jeg har halvparten saltvann i blodårene, så er jeg nok også et skogtroll. Med hytte i frodig terreng der trærne vokser helt i sjøkanten har jeg vunnet jackpot for begge deler. Håpet er ganske så lysegrønt for en tur til Solfang den nærmeste tiden.

onsdagselfie1Enn så lenge koser jeg meg i nærmarka med voffsen – som aldri er tung å be med på en tur! Så får vi prata litt sammen vi toan som har vært borte fra hverandre så lenge 🙂

Svalbard calling – rapport #34

dag34-thankyouI går kveld fant jeg dette brevet på oppslagstavla. Og før vi mønstret av Cable Innovator mottok vi gaver fra kaptein Shaun og skipet. En avkledd fiberkabel montert på sokkel skal bli med hjem som et kjært minne om fem fabelaktige uker i Arktis. I tillegg fikk vi et stykke jernbaneskinne, og det er noe av det mest spesielle jeg noen gang har opplevd å få!

ny_aalesund_1956I Ny-Ålesund står et tog (av alle ting) som er ett av flere fra tiden med gruvedrift i byen. Dette bildet viser dette toget i drift i Ny-Ålesund i 1956. Driften tok slutt i 1963 – samme år som jeg ble født. Da resten av togmaterialet ble sendt til fastlandet som skrapjern sto dette ene igjen og ble reddet av entusiaster som også har foretatt oppussing av “Nr. 2”. Av alle finurlige fun-facts jeg har sett tar dette nesten kaka; lokomotivet har fått navnet Grete.

dag34-blogg-togDette klippet viser deler av informasjonen som finnes om verdens nordligste jernbane. Skinnene til disse togene ble fjernet for å unngå utnyttelse av okkupasjonsmaktene under krigen. Hvor skinnene ble av er fortsatt ukjent.

dag34-jernbanesporDen 1. september i år var Cable Innovator utenfor Prins Karls Forland og pløyde fiberkabelen trygt ned i havbunnen. Da plogen ble heist opp hadde det hektet seg fast omtrent 20 fot jern på den. Dette ble etter hvert identifisert til å være togskinner og et par unike stykker er kappet opp, pusset og satt på sokkel. Sammen med et Certificate of authenticity har Helge og jeg mottatt hver vår.
dag17-takk-steinI Helgebu på Hotellneset i Longyearbyen ligger min lille hilsen. Det har vært fabelaktig mye teknologi og fag i dette prosjektet. Samtidig er det viktig å huske på menneskene som går det ekstra skrittet for å få gjennomført sånt. Som prosjektleder har Helge vært svært tett på alle detaljer. Etter alt jeg har sett og vært med på (som egentlig bare er en liten del av prosjektet) må jeg bare bøye meg i hatten for hans kunnskap, oversikt, styring og fantasi. Evnen til å tenke utradisjonelt (for eksempel ta med en som meg på delprosjekt), til å gjøre hands on-arbeid selv og ikke minst motivere andre utgjør til sammen en styrke som har fått dette i land (haha!) på glimrende vis.

dag34-monstrer-avSå helt for min egen del; jeg takker av med utrolig mye ny kunnskap, med et hjerte som for alltid vil ha et ekstra rom for Svalbard og med minner for livet. For siste gang; ship o’hoi!

dag11-smykkehilsen