… om familie, jobb, fritid og livet generelt
Nå har jeg omsider kjøpt fuglematere her hjemme, de stakkars småfuglene må jo få litt godteri og sikringskost de også midt på vinteren! Olav ble nesten litt skuffet da alle de gode nøttene ble tømt i denne, han trodde jeg hadde handlet litt godt til ham …
På verandaen har jeg satt et lite hus, allerede er det noen små som har oppdaget maten der. Artig å sitte ved peisen med strikketøyet og se på dem.
Det er jo ganske så fint når vinteren er hvit og ren og klar, selv om det er kaldt. De få dagene vi hadde på hytta fikk vi både snø og mildvær og skikkelig kulde og klarvær. Lukas strålte omkapp med sola, basket vilt i nysnø og så nesten ut som han smilte med hele kroppen, lykkelig for å være på hytta igjen. Pinne-finning er en yndlingsaktivitet 🙂
Nå er vi vel hjemme og skal feriere noen dager her også. Vi har allerede fått god fyr i peisen, vært på et par turer og laget oss pizza. Ferie er ganske okei!
Endelig er vinterferien her. Vi har snudd nesa mot hytta for første gang på kjempelenge. Bortsett fra noen dager tidlig i desember har ingen vært her i vinter, så det er sannelig på tide.
Pappa har jobbet som en skikkelig vaktmester-helt og laget vei gjennom snømassene, tint vann, satt på varmtvann og fyrt i peisen. Snakk om å komme til dekket bord (nesten)! Tradisjonell fredags-taco er opptakt til noen superavslappingsdager. Skitværmelding, men det har ikkeno å si, faktisk.
Dessuten har jeg fått enda en diger bukett roser – for andre gang på under en uke! Olav kom hjem med disse på alle hjerters dag, og de måtte selvsagt bli med på hytta når vi skal være her noen dager.
Etter en måneds løp av året er det på tide å sjekke status og kanskje justere nyttårsforsettene litt. Foreløpig ser status slik ut:
Trening
minst 20 push-ups daglig
– Ja, det har jeg gjort – og vel så det!
minst 10 sit-ups daglig
– Ja, disse er også gjennomført.
minst 10 minutter med den lille rosa
– Hmm, nei – men erstattet av en del tunge løft på jobb de fleste dagene
minst 1 time tur med hunden daglig
– Ja, den er jeg stolt over å ha gjennomført. I tillegg har jeg gått mye til/fra buss/jobb!
minst 20 lave knebøy hver dusj (mens balsam får virke i håret)
– Også denne er fulgt opp!
Mat
ingen poteter, ris, pasta eller brød midt i uka
– Nesten, må jeg vel si. Det har blitt litt sushi-ris
ingen sjokolade
– Den største synden, kanskje? Har spist sjokolade innimellom …
ingen øl, cider eller vin midt i uka
– Det har gått bra, med et par spinkle unntak (vin til søndagsmiddag, for eksempel)
kosedag er fredag og lørdag, over nevnte forbud kan brytes med måte
– Denne tillatelsen var litt skummel, må revurdere hva med måte betyr …
Heimen
skifte på senger hver uke
– Ikke alle hver uke hittil, i snitt annenhver kanskje. Det blir mye stryketøy
vaske til helg hver torsdag, senest fredag
– Jepp, det har jeg i alle fall gjort!
lage middag til gutta boys minst fire ganger i uka (minst ett fiskemåltid)
– Dilla på sushi har i alle fall berget fiskeforsettet, ellers har det vært varm mat daglig
Jobb
ta buss hver dag (senest 07:15)
– Ja, det har holdt – bortsett fra at jeg har fått skyss med Olav en del morgener
kjøre fullt tempo uten å gi opp
– Sukk, tungt… men det går det også! Lysere tider i sikte når vi er ferdig med en del omstillinger.
ta skikkelig fri når det er fri
– Den har jeg greid best av alle forsetter! Strikker, fyrer i peisen, går tur med Lukas og storkoser meg.
Vi hadde en skikkelig kald periode før jul, men nyåret har stort sett vært vått og mildt hittil. Nå kom kulda tilbake igjen og fyr i peisen er bortimot det beste jeg vet når gradestokken kryper langt ned på det blå feltet. Det er fantastisk å ha nok ved, i alle fall. Arbeid med ved er morsomt, og sikkert litt nyttig trening også. Nå gjelder det bare å sørge for at veden kommer inn fra garasjen og inn i peisen for trivelig fyring.
Det er nesten litt pinlig å si det, men den nye peisen står fortsatt i garasjen. Å bygge peis (det vil si: rive den gamle!) er ikke gjort i en håndvending. Med alle høstens og vinterens gjøremål var vi rett og slett nødt å nedprioritere. Nå spøker det antagelig for ferdigmontering i løpet av vinteren, men pyttsann – peis skal det bli og ingen får lov å klage på bålfølelse i stua mens vi venter 🙂
Selv om vi (les: jeg!) ikke har stresset til jul, så kjennes det godt når julefreden senker seg i heimen. Altså; når juletreet er pynta, siste tur på butikken (kanskje?) er unnagjort, ribba står nykrydret i kjøleskapet, veden er på plass foran peisen, ungene er hjemme, hunden er mett og vi tar et glass vin eller en konjakk med god samvittighet – omtrent da synker vi sammen og vet at det blir jul i år også.
Vi måtte benytte dagens søndagsåpne butikker, selv om det egentlig ikke var noen krise. Men et par siste liten-julekort, knapper til den kjolen jeg holder på å strikke, ekstra dopapir og tyggebein til hunden var viktig nok til at vi trosset vær, vind og bilkø. Men så ble det juletrepynting.
Lukas var bare sånn passe fornøyd med treet – det har nemlig så diger stamme at han ikke greier å drikke vann fra juletrefoten. Vi får satse på at han finner en metode når gavene er borte, sånn at vi slipper unna tissing på juletreet i år også!
Ååååh, for en nydelig følelse det er å komme seg på hytta etter alt for langt fravær. Og for en lykke det er når vannet likevel begynner å renne etter å ha vært bånnspekt i *ten minusgrader!
Det er nok å gjøre med julegaver som ikke er ferdige ennå, turer med hunden som ikke bryr seg om kulda og med småplukk av ting som skal legges på plass eller tas med hjem til jul. Og vi nyter det!
Det kommer flere rapporter fra Lukas & mams på hyttetur, altså! 🙂
Lukas klarer ikke å motstå fristelser, han klarer ikke en gang å late som han kan motstå dem. I år er han akkurat like tullete etter pepperkaker og krumkaker som før. Og hva skal en stakkar gjøre når de setter en skål med pepperkaker oppå peisen …?
Nå har jeg bestemt meg for at det skal bli ny peis i heimen. Vi har så hinsides mye ved, og den må jo utnyttes. Og når familien griner på nesa fordi det lukter bål i stua, ja da er det klart jeg må finne en løsning. Jeg har endt opp med en peisinnsats fra Peisselskabet som heter Vision Line. Innsatsen har lysåpning på to sider og omrammingen kan vi utforme selv. Peismannen i Oslo mente jeg klarer meg med en snekker og ikke trenger noen murer. Det gjør jo ting litt enklere – tror jeg. Det er noen steg som må passeres på veien;
men deretter tror jeg vi kan ta fatt på fyring for alvor. Forhåpentligvis før den svarteste vinteren er over oss!
Det har nå gått en uke siden mitt langtidsprosjekt startet, og som alle gode prosjektledere vet; det er viktig å komme godt i gang. Hva kan vel være mer motiverende enn litt shopping? Denne smekre lille saken skal være min følgesvenn og sparringpartner de kommende ukene. Den er i hvert fall tynn 🙂
Fristelsene har merkelig nok ikke stått i kø, selv om jeg må innrømme at de finnes. Men i min motivasjonsstatistikk har jeg også et bilde av penger spart. For jeg kan jo ikke fortsette med alle godsakene hver eneste dag og da sier det seg selv at jeg heller ikke kjøper sånt. Kanskje pengene kan gå i sparekassen til ny peis?
Den viktigste rettesnora er likevel den røde streken. Skal dette holde helt til mål, så bør jeg ikke komme over den på noe tidspunkt. At det hopper litt jojo på undersiden må jeg vel regne med.
Et av prosjektmålene er at jeg skal komme inn i bunaden min til neste 17. mai. Klarer jeg det, så må jeg vel ha på meg bunad om vi så er på hytta. Vi kan vel si det sånn at jeg skal ha på meg bunad om det ryk eller fyk!