Helt til fredag hadde jeg en mobiltelefon. Den var ny i 2007, og har vært en trofast liten sak – selv om den har vært speilvendt noen ganger. Men for noen dager siden begynte den å slå seg av. Sånn helt uten videre. Det var vel egentlig først da jeg fant ut at jeg er bittelittegrann avhengig av den lille dingsen. Og så sta som den var. Slå på, ikke røre = OK. Slå på, prøve å røre = DØD. Dermed måtte jeg jakte på en ny telefon, enda jeg ikke hadde tenkt meg på den slags shopping. Resultatet ble en Xperia, ikke så aller verst når det kommer til stykket tror jeg.
Nå gjenstår det å se om jeg får fire år med min nye lille følgesvenn, den første testen blir om jeg finner frem på den og om den fungerer uten å flå meg på utenlandsreise.