… om familie, jobb, fritid og livet generelt
Nå skal det bli gul genser 💛 Gjett om jeg gleder meg til den blir ferdig!
Jeg falt fullstendig pladask for den gule parkasen som Johaug reklamerte heftig for her i vår. Og ikke lenge etterpå traff jeg Gry Hege med de kuleste gule skoa, de måtte jeg jo bare ha!
Tidligere har jeg skrevet om farger jeg liker, den gangen var ikke gult med. Men nå har jeg fått fullstendig dilla 💛 Oppdatering kommer når genseren er presentabel!
Jeg har ikke for vane å fotografere buksesmekken min, men denne syns jeg er verdt et bilde. Jeg la ikke merke til det da jeg kjøpte buksa, men se de snasne knappene da – fem forskjellige og til og med bling i to av dem. Artig, på ei kjøpabukse. Som jeg skulle funnet på det selv, liksom 😂
I dag ble jeg på ren impuls bileier igjen, gitt. En bitteliten, snerten automatgir-bil ble min på et øyeblikk. Jeg har aldri tidligere hatt automat, så det blir spennende. Det er hvertfall uhyre praktisk når kløtsjbeinet ikke er helt med.
Jeg gleder meg til å være selvtransportert, til å slippe å mase på andre for skyss hit og dit og til å kunne stikke på små og store turer helt uavhengig av hjelp. Jippi! 🚘
Etter en turbulent start på året nærmer det seg påske og vårens forhåpentligvis lengste pustepause. Jeg har forberedt meg godt, både gule tulipaner og en snasen jakke ligger klar til min time-out 🐣
Drømmen er god tid, med familie, hund og venner. Tid hjemme og tid på hytta. Måtte himmelen bli blå og spandere ei stor, gul sol også! ☀️
Jeg har kjøpt meg sko! Disse syns jeg var så tøffe at jeg ikke kunne gå forbi (eller surfe forbi, egentlig) uten å grabbe til meg et par 😀
Bestilte først i grønn/turkis/petrol, men leverandøren var så treeeeg, og så fikk jeg øye på disse i stedet. Tror altså glatt jeg skal klare å like røde Socofy Boots også ♥️
Vi kasta oss ut i det og tok en tur til Utlandet igjen vi. Denne gangen bare Olav og jeg. Været som har vært så nydelig hele september var med oss i dag også, og aldeles praktfulle farger over fjellet.
Ganske klar beskjed fra naturen om at høsten er her, selv om vi har blitt lurt av varmen de siste ukene.
I Åre var det höstmarknad, med ellevillt mye folk i gatene. Vi klarte å finne parkeringsplass rett ved (mitt) mål for turen, garnbutikken Kaki. Selv om det var alskens festlige tilbud i bodene i gatene, så holdt det altså med en butikktur for meg.
Og her er dagens fangst. En farge til å dø for, sa en kollega som jeg traff i martnasgata. Og det har hun rett i. Nå må jeg bare finne ut hva jeg skal lage av det nydelige garnet. Ja, og så må jeg vise frem mitt all-time favorittskilt i Sverige 😂
Vi fikk ellers besøkt både systemet og grensesjappa, så litt fläsk & läsk ble det også med hjem. Fin tur. Koselig for oss gamle 🤗
Man kan jo bli glad av så mangt, jeg har til og med hørt at sko-shopping hjelper mot de fleste trasige ting. Ikke at jeg har prøvd. Men jeg har lett og søkt en stund etter et par tøfler som jeg en gang var veldig glad i, kjøpt i New York i 2008. Ikke søren om jeg fant dem på hjemlige trakter. Og så fant jeg dem på eBay en vakker dag, da ble det endelig nye tøfler til mor!
I pakken var det med et sjarmerende håndskrevet kort, og jeg blir jo så glad for sånt.
Litt typisk at de kom i hus nå som vinteren endelig ser ut til å slippe grepet, men jeg skal jo ha dem lenge, så …
Det ble aldri så jeg kastet meg ut i prosjektet sy ny snekkerbukse. I stedet søkte jeg opp den butikken i New York der jeg kjøpte den forrige, og sannelig gikk det an å nettshoppe der. Dermed ble det god, gammeldags handel i stedet for et syprosjekt jeg ville fått trøbbel med.
Jeg er en smule spent på størrelsen, men det er helt lik snekkerbukse som jeg liker fasongen på, så jeg tror det blir greit. Om den ikke passer så kan den alltids bli malebukse den også. Og om du lurer på hva som er greia – jeg syns det er et helt digg plagg å bruke, spesielt om sommeren og helt spesielt på hytta. 🙂
Du kan jo prøve å uttale Baile Átha Cliath 😀 Vedder på du ikke klarer det. Da er det lettere å si Dublin, og det er der vi har vært i fire dager. Fin by, artige puber og butikker. Men langt å gå og mye mer å se enn vi kunne gape over.
En tur på The Irish Whiskey Museum fikk vi med oss da. Og vi lærte oss det gæliske navnet på de edle dråpene; uisce beatha – som du sikkert heller ikke klarer å uttale.
Vi fikk en grundig innføring i brennevinsproduksjon, mest av det historiske slaget – ikke så mye praktisk. Vi fikk lære forskjellen på irsk whiskey (ekte vare) og skotsk whisky (hermekråkene), hva er blended og hvorfor modning og hva smaker det egentlig.
I enden av rundturen vanket det både gave og smaksprøver, og for en som meg (som ikke liker whiskey) var det faktisk litt artig å få lukt- og smaksopplevelser med gode forklaringer.
Utflukt til Guinness Store House er antagelig temmelig obligatorisk for en turist i Dublin, så vi slo til og dro vi også. Og igjen, en som meg (som ikke liker øl) fikk nye erfaringer og sanseinntrykk som endrer litt på generell oppfatning av sånt. Bilde for bevis!
Guinness har mye å by på av historie(r), finurligheter og moro. Denne er kanskje spesielt kjent; A woman needs a man like a fish needs a bicycle.
Nå skulle man kanskje tro at en langhelg i Dublin bare dreier seg om drikking, men det var litt mer da. Mat for eksempel. Mye og ofte.
Trasking gjennom Templebar District på sørsida, store handlegater på nordsida og jakten på This Is Knit. Shopping av grønne souvenirer, og beundring av The Spire. Folkemusikk, fløyter, gitarer og riverdance. Vi fikk oppleve det meste.
Igjen dette festlige språket, som omtrent ingen bruker. For å oversette til trøndersk: SJÅPPE OILL 🙂
Ett av kjøpesentrene vi fant, der strikkebutikken lå – Powerscourt Centre – hadde vi nok gått rett forbi hvis det ikke var for iherdigheten i søking blant (én av) oss.
Og for en skjønn strikkebutikk! Så masse snavvel, men dessverre ganske kostbart. Det ble med noen små godsaker hjem da.
The Church besøkte vi bare fordi vi fikk den anbefalt. Det er nemlig ikke en kirke (lenger), men barer, puber og restauranter inni der. Utrolig støynivå der inne, så det ble med den ene runden øl.
Vi bodde fint, greit og sentralt. Deilig å ikke ha noe annet å tenke på enn å gjøre som man vil noen dager.
The Spire (Monument of Light – Gælisk: An Túr Solais) er Dublins millenniumsmonument. Det rager 120 meter til værs og kan lett sees fra hvorsomhelst. Imponerende.
Rusleturene langs elva Liffey ble både mange og lange, her er vi på sørsida på vei hjem til hotellet i venstre bildekant. Vårferie med gode venner anbefales, om ikke alt for lenge skal vi planlegge neste års tur 👍
Akkurat sånn er det. ♥
