Tag: solfang

Egenhøstet, egenkomponert og egenspist

Dette ble dagen for eplehøsting på Solfang. Alle fire eplene ble plukket ned fra det lille treet i hagen, det tok i grunnen ikke så lang tid.

Her plukkes eplene fra treet

Deretter ble det bakt eplekake. Litt tips fra hist og her og litt prøve seg frem – her er oppskriften vi brukte:

4 egg
3 dl sukker
4 dl hvetemel
100 gr smør
2 dl melk
2 ts vaniljesukker (ekte!)
2 ts bakepulver
3-4 epler
kanel og sukker til toppstrø
melis til å drysse på etter steking

175 grader – 40 – 50 minutter

Pisk eggedosis, bland smeltet smør med melken og ha det i eggedosisen. Tilsett vaniljesukker og bakepulver i melet før det blandes inn i røren. Bland godt til helt jevn røre uten klumper og hell over i smurt form eller form kledd med bakepapir. Skrell eplene og skjær dem i strimler/skiver. Stikk skivene i røren på høykant. Strø kanel og sukker på toppen, stek og kjenn den gode lukten! Etter at kaken er litt avkjølt (ikke for mye) siktes litt melis på toppen. Vi serverte med krem, men vaniljeis hadde helt sikkert vært minst like godt. Nam!

Melisdryss på kaken før servering
Endelig tid for å smake – se godværet som speiler seg i skjeen!

Vi fikk uventet nydelig vær, så kake og kaffe ble servert på verandaen i dag. Nå er det nye dufter fra kjøkkenet der lammesteik er dagens meny. Men det er en annen historie.

Juhu – fredag!

Lukas er minst like glad for å være på hytta som oss! Og han var veldig raskt ute med å lokalisere bøtta med godbiter som (også) ble glemt forrige helg. Han klatret til og med opp på sekken min for å bedre sjansene til å komme seg opp i hylla.

Rekker ikke opp – søren og...

Jeg gleder meg i alle fall til et par late dager her – og ønsker alle riktig god helg!

Korttidshukommelsestap

Jeg begynner visst å bli glemsk. Eller distré i alle fall. Kanskje jeg virkelig er i ferd med å gå ut på dato? Midt i pakking og rydding på hytta fant jeg ut at nå er jeg ferdig, så låste jeg og gikk. På hele bilturen hjem satt jeg med en følelse av at jeg hadde glemt noe. Jeg kom frem til at jeg hadde glemt å legge på plass putene i den ene sofaen. Ja, det måtte det være. Ikke mer å tenke på.

Vel hjemme var veska mi det første jeg så etter. Og den var selvsagt ikke med. For den står faktisk i den sofaen der jeg glemte putene. Veska inneholder alt småtteriet som skal huskes i siste liten, som dingser man skal ha med for pappa og sånt. Jeg måtte beskjemmet sende ham beskjed om at dingsen dessverre ikke var med hjem. Trøsten derfra var at det sikkert er arvelig. Så er det kanskje ikke bare alderen.

Lukas og jeg tok oss en lang tur i går kveld. Den ble litt lenger enn planlagt – vi (eller kanskje bare jeg) ville finne igjen en bestemt sti fra motsatt ende av der vi vanligvis går. Og da jeg trodde den var rundt neste sving, viste det seg at veien strekte seg nærmest endeløst fremover før en ny sving. Hjelpe meg, skal jeg gå meg bort også nå, tenkte jeg i det hukommelsesforvirrede hodet mitt. Jeg hadde selvsagt ikke engang tatt med meg telefonen sånn at jeg kunne ringe hjem for å bli hentet. Nå var jeg vel egentlig ikke så redd for å gå meg vill – det var mest det at det var veldig langt å gå tilbake igjen. Men etter en ganske lang sving til dukket stien vår opp. Lukas var også sliten, det så ut som han også var glad for å finne en kjent plass der han visste at det ikke var så langt hjem. Men nå vet vi veien til neste gang – vi skal helt sikkert ta den samme turen flere ganger!

Lukas ved tjønna på første del av turen

Da var det vel slutt

… på sommeren for denne gangen. Vi får takke for den ekstra sommeruka vi fikk i september, det er vel ikke særlig håp for flere. Nå har det kommet noen regndråper. Vi må stenge og reise fra hytta – men jeg har ikke det minste lyst til å dra. Det er så mye jeg ville tatt meg tid til her, mest av alt kanskje bare å være her. Jeg tror nok ganske bestemt at vi kommer tilbake neste helg. Ja.

Solfang i høstsol – de siste varme strålene i 2010?

Høstgleder

Det er sannelig mye som er fint om høsten også. Ikke minst når været er greit og man kan være der man helst vil være. Her er et knippe gleder fra denne høstdagen på hytta:

Lukas finner kantareller i skogen

Sondre plukker sopp

Selv om det er fryktelig dårlig soppår i år, så finnes det kantareller. Vi plukket en liten kurvfull som er renset, forvellet og puttet i fryseren til litt snaskens en gang utpå vinteren.

Ringblomstene har omsider sprunget ut

Bedre sent enn aldri; ringblomstene kommer nå for fullt – de stammer fra frøene jeg sådde tidlig i sommer, de som var gått ut på dato. Det blir i alle fall fargerik avslutning på sommeren her.

Eplene begynner å bli høsteklare
Lukas på favorittstedet og epler på treet

Vi har hele fire epler på treet vårt. Vi vurderte å bake eplekake i dag og bruke dem på den. Men etter litt vurdering har vi bestemt at de får henge en uke til. Kanskje de blir litt større, og så kan vi huske på krem(fløte) til neste hyttetur. Eplekake med krem er nammis! Vi hadde heldigvis en prinsessekake i fryseren (takk svigermor!) som ble kaffekos da vi fikk besøk av Trine – veldig trivelig.

Alltid smilende og sprudlende Trine på visitt

Nå blir det snart hjemmelaget (hyttelaget, kanskje?) pizza i all enkelhet. Jeg ønsker alle en finfin lørdagskveld.

Komplett elefant

Omsider lyktes jakten på støttennene, og elefanten min har fått sin pryd. Det krevde litt detektivarbeid, et par telefoner og litt stahet for å få dem tilsendt, men mannen som betjente boden på martna’n var vennligheten selv når jeg først fant ham.

Tennene er (viste det seg) laget av fiskebein, og det var kanskje like greit – forbudt som det er å bruke elfenben. Jeg synes dyret ble flott og komplett, nå mangler bare overlevering til tvillingelefanten hos Trine.

Det er skjønt å være tilbake på hytta. Formen snudde omsider i går, så nå tror jeg at jeg blir frisk og rask ganske snart.

Det har blitt veldig grønt her – gårdsplassen, og til og med veien, har blitt dunete med nytt gress.

Vi har ingen planer for helgen. Vi skal bare være på hytta. Deilig, deilig!

Hemsprosjekt

Det er på tide å få ferdig hemsen på hytta – før gutta vokser fra hele stasen med å ha sin egen hule på loftet. Hittil har vi stort sett brukt dette som lagringsområde, men det skal bli både soveplasser og en trivelig spill- og lekekrok der oppe. Vi har bestemt oss for å bygge inn et kott mot skråtaket på den ene siden, dermed trenger ikke gulvet der behandling og lagret stæsj kan bare stå så lenge.

Gulvet frem til rekkverket er ferdig, resten får vi ta neste helg

Jeg kan forresten benytte anledningen til å skryte av gulvoljen. Den kommer fra MøreTyri og er aldeles enestående både å jobbe med, lukt, utseende, egenskaper og vedlikehold. Så langt kan jeg i alle fall si det. Jeg har skrytt direkte til dem også, både for servicen og for det flotte produktet. Det er litt pussig at det ikke er mer kjent (jeg hadde i alle fall ikke hørt om det før jeg så det på en messe) men det skyldes sikkert at det ikke selges i vanlige fargehandler. Man får den fargen man vil, selvsagt – vi har valgt eik på alle gulv i hytta.

Innredning med så lavt tak er en utfordring. Jeg er på jakt etter stoler uten bein av ett eller annet slag, for jeg har ikke så fryktelig lyst på saccosekker. Noen som har tips?

Solfanghøst og Rappenvinter

Nå i kveld oppdaget jeg noe av grunnen til at jeg liker denne årstiden (tross alt). Det blir så vakkert ute når skogen og sjøen er trolsk, de små lyskildene fra hus og hytter blir som gullskatter. Følelser og stemning er vanskelig å fange med kamera, men utsikten fra Knausen mot Solfang ble ikke så verst.

Solfang sett fra Knausen i høstmørket

Det er utrolig tilfredsstillende å tenke på at dette har vi laget selv!

Nå er sjøligge over for i år for Rappen. Olav og pappa foretok årets siste reis på kveldsfloa. Nå gjenstår litt puss og vask, så kommer teltet på plass.

Rappen dyttes på plass for vinteropplag

Alt er som det skal være

Hytta er sjeleterapi, det kjennes så riktig å gå inn døra her. Og i dag kom regnet tilbake – plutselig var det ikke 20-vis av grader. Blygrå himmel og evighetsdrypp er vel det vi skal få fremover kanskje? Men det er vel mer normalt det, mer enn den tropevarmen vi har hatt en stund.

Kameraet titter ut av vinduet for meg når jeg ikke er her

Jeg funderer litt på hvor webkameraet skal plasseres. Den siste uken har det fungert utmerket med script, dump av snapshot og greier. Men jeg har egentlig lyst å se litt mer – se meg litt rundt liksom. Men da må vi finne et sted ute som har strøm, utsikt til hytta og som er tørt og fint. Jeg håper vi får til det før vinteren.

Nå skal jeg synke ned i sofaen og kjenne hvor godt det er å være her. Sola titter faktisk frem og lager gull på sjøen. Fantastisk.