Denne var virkelig fin, ikke sant? For å transportere strikketøy mellom alle steder det går an å strikke OG bare for å få sagt det … 🙂
Tag: språk
Orddelingsdebattinnlegg
Den er rasende festlig, denne Facebookkampanjen mot orddeling som går som en farsott for tiden. Jeg har i flere år også vært fascinert av Astronomer mot orddeling. At den nye kampen føres visuelt er jo et sjakktrekk – kanskje kan den fange opp de som rett og slett ikke har tenkt over saken …
Det er i grunnen litt trist at det er så mange som ikke bryr seg om dette. Det fremgår tydelig av kommentarer på disse bildene at en ganske stor mengde folk rett og slett synes det er likegyldig om man skriver koke bøker eller kokebøker, lamme lår eller lammelår. Jeg venter spent på at noen skal ta opp kampen om kj-lyden og bruken av å eller og. Kanskje det også kan funke med bilder? Lykke til 🙂
Hva betyr fyselig?
Når noe kan være ufyselig, bør det ikke da også være noe som heter fyselig? Vi snakker også om uhumskheter – hva er da humskheter? Hvor ofte bruker vi ordet mulm uten at vi snakker om mulm og mørke? Det er sannelig mulmt i kveld etter at dagen kunne by på et skikkelig fyselig vær, kunne vi si. Og da jeg var ferdig å støvsuge under sofaputene var det bare humskheter igjen der. For eksempel.
Ny språkmoro
En dag greide vi å lage en lunsjdiskusjon om bruken av ordet “tørkle“. Jeg mener at dette er et plagg, til bruk rundt halsen eller på hodet – omtrent som et skaut eller sjal eller en halsduk. Diskusjonen startet da noen mente dette like gjerne kunne brukes om det man bruker for å tørke opp noe, som en tørkefille eller klut. Omtrent som kopptua, som vi sier. Frem med ordboka og finn definisjoner:
tørkle -et, -klær, -klærne (av II tørke og I klede, eg ‘klede til å tørke seg på’) (kvadratisk) tøystykke brukt som hodeplagg (for kvinner) el. skjerf knytte på seg et t-
Ok, så ble det 1-1, vil jeg si. Selv om det ikke er direkte synonymt med en vaske/tørkefille så kan man i alle fall tørke seg på et tørkle. Men for meg vil det alltid være et plagg, ikke et vaskeremedium.
Definisjoner
Hva er forskjellen – eller likheten – mellom et teppe, en matte og et pledd? Mange jeg kjenner bruker disse om hverandre på andre måter enn jeg ville gjort, så nysgjerrigheten min endte opp i en liten leteaksjon.
teppe n2 (norr tapit, gj lty tappet el. teppet, fra lat. tapetum, jf tapet)
1 vevd el. knyttet stoff til å legge på golvet el. over senga, el. til å henge på veggen golvt-, senget- / banke t-r banke teppene for å fjerne støv, smuler o l / legge t- i stua særlig legge vegg-til-vegg-teppe / t-t går opp for første akt sceneteppet / feie problemene under t-t skyve problemene foran seg, fortie problemene og håpe at ingen andre oppdager dem
2 dekke som minner om et *teppe (1) snøen la sitt hvite t- over åkeren
matte f1 el. m1 (gj lty fra lat.)
1 (flettet el. vevd) golvteppe (til å tørke av føttene på); fillerye dørm-, golvm-, kokosm- / holde seg på matta overf: (eg ‘bli stående på dørmatta’) te seg rimelig og sømmelig, holde seg i skinnet
2 madrasslignende underlag for turn, bryting o l
3 dekke, lag gressm-
pledd n1 (skotsk-gælisk plaide) tykt (rutet) ullteppe, reiseteppe
Så man skal altså holde seg på matta så man ikke blir kalt inn på teppet. Om så skulle skje, kan man alltids varme seg under et pledd etterpå… Jeg tror ikke jeg fant noen entydig definisjon på verken materialbruk, anvendelse eller andre regler. Men hva er egentlig forskjellen på et golvteppe og en golvmatte? Eller et ullpledd og et ullteppe? Er det noen forskjell? Jeg kjenner at det er feil å snakke om pleddet på golvet eller matta på senga. Men ellers er det kanskje bare greit?
Utvidelse av ordforråd
Nye medier og endringer i oppførsel endrer også språket, selvsagt. Det har vel alltid vært sånn. Vi lager ord for å beskrive nye ting hele tiden. I dag hørte jeg noen snakke om et nytt definert verb; to unfriend. Jeg hadde ikke noe problem med å forstå hva det skulle bety men jeg trodde ikke det var et offisielt uttryk. Men sannelig, Wiktionary har det. Ganske morsomt egentlig. Kanskje jeg skal bidra til å utvide betydningen av ordet…?
Ut å spise?
Forrige uke laget jeg en kjempediskusjon om et språktema. Jeg har en følelse for språket mitt, men jeg er på ingen måte fanatisk. Jeg er heller ikke kjent med nøyaktige regler for enhver bruk av ord eller uttrykk. Diskusjonen dreide seg om bruken av konjunksjonen og eller infinitivsmerket å. Ville du si “ut å spise” eller “ut og spise” hvis uttrykket var isolert og kun det? Uten å implisere andre ord for å gi uttrykket en spesiell mening som “Skal vi gå ut for å spise” eller “Skal vi gå ut og spise”. Jeg endte med å vedde på at jeg hadde rett.
Responsen på spørsmål om dette til alle kollegaer var overveldende. Det pågikk en hel dag på jobb og skapte høylytte diskusjoner i gangene, såvel som i lunsjen. Jeg vet hva jeg mener er den riktige bruken, selv om jeg kan se noen grensetilfeller når den korte, ufullstendige setningen spesifiseres litt mer. Jeg er allikevel fornøyd med den surveyen jeg sendte ut som endte med 28-16 stemmer i min favør. Motstanderne har tydeligvis ingen intensjon om å gi seg. Så for fredens (og fortsatt vennskaps) skyld betalte jeg det beløpet jeg veddet. Jeg syns det var en liten sum å betale for den moralske seieren. Kanskje jeg kan gå ut å spise for å feire 🙂