Tag: trening

Godbit, takk!

Lukas gjør hva som helst for en godbit. Hvis godbiten skulle vise seg å være tørrfisk eller krumkake tror jeg han kunne slått stiften eller gjort en salto uten tilløp – så godt er det! Når vi roter oss ut i skogen og snøen får han løpe fritt (eller med sporline) så lenge jeg har godteri på lur i lomma, for da er han lynsnar til å lystre på innkalling. Jeg må være flinkere til å trene ham, innkalling bør virke uansett om jeg har noen belønning eller ikke.

Har du noe godt i lomma, muttern...?

Nå som jeg er flinkere til å gå har jeg planer om litt lengre turer de dagene jeg er hjemme. Både jeg og hunden har godt av det, ganske så sikkert. Jeg ser frem til møte med sykehusøvrigheta om en måneds tid, da får jeg vite hva jeg bør, skal, må og får gjøre for å trene opp rygg og desslike. Får satse på å ikke ramle på glatta de neste dagene også da.

Trekk inn navlen

… sa fysioterapeuten. Helt bak til ryggsøyla. Det er treninga si, det! Åssen skal jeg få til det, da? Jeg har i grunnen aldri visst at det å krumme ryggen skulle være hardt arbeid, men jammen kjennes det når man skal være oppmerksom på det hele tiden.

Vet ikke helt om dette ligner på min navle og mage – ennå i alle fall!

Jeg har fått et treningsprogram for ryggen min, og skal helst trene hver dag. Jeg er selvfølgelig spent på om det vil ha noen langtidseffekt, om jeg kanskje får litt mindre smerter etter hvert. Men mest av alt venter jeg spent på dato for operasjon av den forflyttede virvelen min – roten til alt vondt!

Min utglidde (eller framoverglidde) virvel L5

Enda godt det er sommer, jeg nyter dager på hytta, ingen jobb og ingen faste forpliktelser – bortsett fra litt trening da. Jeg har omsider fått time til MR, om “bare” en måned.

Øvelse gjør mester

Eller; trening gir resultater. I dag hadde jeg egentlig planlagt volleyballtrening, men ettersom gutteavdelingen i heimen okkuperte bilen på shopping ble det trening i marka i stedet. Sammen Lukas, selvsagt. Og han er ikke noe dårlig selskap på en litt lang tur. Det er ikke så verst trening det heller – halvannen time i brukbart tempo må da telle for noe?

Men vi må trene mer på å få til å ta bilde av oss selv. Eventuelt kan jeg trene opp hunden til å ta bilder, så kan vi ta dem annenhver gang.

En rast ved Stavsjøen med godbit til Lukas

Fryktelig blåstrig vær, men god temperatur og oppholds for en gangs skyld. Og vi rakk akkurat hjem før det ble for mørkt. Etter at jeg også har fullført flytting til nytt kontor på jobb kjenner jeg at det klarer seg med fysisk aktivitet for i dag.

Back on track

Første arbeidsdag etter ferien ble (som ventet) FFF – Full Fart Forover. Ikke bare det; i tillegg til at jeg allerede før lunsj kunne konstatere full uke fikk jeg også beskjed om at jeg må bytte kontor – igjen. Romkabalen er et stadig tilbakevendende tema hos oss, og denne gangen flytter jeg inn på et tomannskontor. Jojo, det går sikkert fint det altså. Det kom bare litt brått på. Og jeg trives jo godt på roterommet mitt… Pingvinene må bare finne seg i å bli med på flyttelasset nok en gang.

Ny utsikt venter for Tux og vennene hans

Mandag betyr også volleyballtreningsdag, og endelig – endelig! – var jeg klar for å leke med ball igjen. Jeg har ikke vært med siden i april eller noe sånt, så det var ikke store prestasjonene jeg kunne oppvise. Men moro var det. Jeg vet ikke om jeg er like klar for spill i førstedivisjon, men det får vel stå sin prøve. Hvis jeg ikke kjenner meg helt ødelagt så kan det hende jeg tropper opp på onsdagstreningen også.

Langtur midt i uka

Det var rett og slett alt for fint vær til å bare rusle rundt i nærområdet, så vi tok turen til Stavsjøen igjen og en skikkelig tur – for en gangs skyld også midt i uka. Det er godt både for hund og folk å få rørt seg skikkelig. For min egen del må jeg si det trengs! Spesielt siden jeg ikke har fått begynt volleyballtreningene ennå i høst. Og Lukas blir så deilig sliten av et par timer med løping, da glemmer han all den forlokkende dameduften en stund, strekker seg godt ut på gulvet og bare slapper av resten av kvelden.

Lukas og pappa på tur

Og så vakker som skogen er på høsten. Litt av en forskjell fra fjorårets september, da regnet det vel omtrent hver eneste dag. Skumring og mørke kommer tidligere for hver dag, så det ble ikke så mange bilder i dag.

Rim fra forrige natt – sola fikk ikke tatt knekken på alt i løpet av dagen

Hemmelighet

I all hemmelighet prøver jeg å gå ned i vekt. Ikke si det til noen, altså 🙂

Vel – jeg har innsett at de snikende ett kilo her og ett kilo der har blitt til ganske mange for mye. Jeg ruver ikke akkurat i terrenget, så et ti-talls kilo til overs har ikke mange centimeter å fordele seg på. Jeg synes jo det er kjempeenkelt å knipe inn på mengden inntak en dag, og det vises fort på vekta. Men så jevner det seg så alt for fort ut igjen. Så den saken er grei; å ta av er ikke gjort på et par-tre dager.

Jeg har endt opp med å telle. Ikke noe avansert opplegg, ingen veiing av mat og ingen ja-mat og nei-mat. Men jeg bruker en tabell, skriver opp alt jeg putter i meg og prøver å holde meg innenfor et anbefalt antall kalorier. Det går ganske greit, og det går faktisk smått om senn nedover – jeei!

Og så var det det med trening da. Nå er jo volleyballsesongen slutt og dermed blir jeg ikke  tvunget til å trene. Men hunden må jo på tur og det får bli litt lengre turer enn nødvendig, tenker jeg. Det er litt kjipt at behovet for energi øker med treningsinnsatsen og “flinke” dager orker jeg nesten ikke å gjøre noe ekstra.

Målet mitt er trivsel innen sommeren er over. Jeg tror ikke jeg blir noen Barbie eller supermodell, gitt. Alt jeg greier i tillegg til det fornuftige får være bonus. Kanskje jeg kan bli brun på t-skjorteområdet i år?

Eksamen

Siste kveld på hundekurs. Da vi startet i vinter så jeg for meg stadig varmere vær uke for uke. Kanskje kunne vi stille i shorts til avslutningskvelden, tenkte jeg.  Så feil kan man ta. I dag var det litt sportrening i tillegg til dei faste postane – sitt, ligg, stå, fot. Mens alle var ute på plenen og hundene knasket godbiter fra gresset, kom den våteste, kaldeste og mest gjennomtrengende sluddbygen man kan tenke seg. Super start – vi rakk å bli våte og kalde til resten av kveldens mer stillesittende trening.

Lukas søker etter godsaker i gresset mens kursdeltakere følger med

Alt i alt ble dette omtrent den kaldeste skolekvelden, men til tross for vær og temperatur har det vært et supert kurs. Vi har lært masse, Lukas har lært masse og vi har blitt kjent med seks andre hunder og deres familier. Det har vært en herlig gjeng med masse humør. Og ikke minst har vi hatt en strålende lærer i John Ketil. Vi skal fortsette å trene vi, og jeg ser ikke bort fra at vi melder oss på flere kurs!

Mandag med snø

Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har skrevet at jeg lengter etter vår, lys og varme. Det blir liksom en del gjentakelse når været er sånn som nå. At det skulle snø digre filler 3. mai, bli hvitt på bil og veranda – det hadde jeg ikke trodd, gitt!

Lukas snuser på alt!

Lukas og jeg har tuslet litt på tur i dag også. Det ser omsider ut som han setter mye mer pris på bar bakke han også, og det er innmari travelt å snuse på alt mulig. Jeg er spent på avslutningen på kurs i morgen kveld. Det er ikke måte på hvor flink han er til alt mulig både hjemme og når vi er i kjente omgivelser. Det blir rene eksamenen i morgen, og jeg håper i alle fall at jeg ikke ødelegger for en flink hund.

I dag var det veie-dag, og nå er Lukas akkurat 7 kilo. Kanskje har vekta hans flatet ut litt og ikke fortsetter å øke like bratt? Jeg prøver å finne ut om han får nok og riktig mat, for noen ganger ser det ut som han nesten sulter ihjel selv om han akkurat har fått mat. Ellers er han i kjempeform, leker og løper som han skal. Den nye favorittplassen er i vinduskarmen i stua, der han kan sitte og følge med på folk som kommer og går.

Men nå er det trening! Volleyball, altså 🙂

Én bra, én dårlig

Den gode gladnyheten: Lukas er ferdig med tablettkuren sin, og etter helga har vi ikke sett noen halting i det hele tatt. Han ser ut til å ha fått igjen matlysten, veier sju kilo og er bare en drøm å ha med på alt mulig. Go’gutten ja. I går var vi på trening igjen, og han var kjempeflink – særlig da treneren tok en omgang med fot. Jeg må øve mer på det der…

Alle hundene på kurset på ett brett

Den litt mindre bra nyheten; jeg er nede for telling. Jeg aner ikke hva det er, og får tro det bare går over fort. Kvalme og feber er vel de eneste symptomene. Jeg har sovet nesten hele dagen etter at jeg gikk hjem fra jobb. Jeg fryser noe aldeles grusomt, men det forsvinner vel med feberen håper jeg. Setter min lit til en god natts søvn og fit-for-fight i morgen.

Lukas på trening

I dag har Lukas en slags bursdag – fire måneder er han blitt, og det passer godt å feire på primstavens første sommerdag!

Nok en treningskveld er unnagjort. Fortsatt synes jeg hunden er kjempeflink og jeg bare klønete. Men han lærer og gjør fremskritt for hver gang, så noe er vel riktig, tross alt.

Lukas trener – både Tanja oppdretter og John Ketil trener følger med

Vi øver oss litt på hver eneste luftetur, og så lenge Lukas ser ut til å trives med det så fortsetter vi sånn. Han har blitt mye flinkere til å gå i bånd, det er en fornøyelse å gå tur. Nå gleder vi oss til helg på hytta, og kanskje litt fresing rundt uten bånd? Vi får benytte muligheten til å trene på innkalling.