Noen ganger er Lukas bare rar. Som her en kveld på tur – da var han skikkelig sinna på ei gresstue. Fryktelig mørk film, dessverre. Men man får en idé om hvor småsprø hunden er noen ganger 🙂 Jeg kan garantere at det var bare gress der, ikke noe annet spennende.
Tag: tur
En travel bydag
Årets første napping av Lukas er gjennomført. Han er så flink atte. Men bilder får vi ikke lov å ta hos nappedama…
Mens Sondre var på musikkskolen tok Tobias, Lukas og jeg en lang spasertur gjennom Trondheim sentrum. Jeg tror det var minst like slitsomt for hunden som en tur i marka. I alle fall sloknet han grundig da vi kom hjem. Det er på en måte godt å se hunden litt utslitt, selv om det i dag skyldes mye bilkjøring og annerledes aktivitet.
Etter en god lur sammenkrøllet var han klar for en litt mer casual positur. Kanskje ikke akkurat utstillingsmateriale dette…?
Tenketur
I dag har jeg gått en tenketur. Det har blitt et slags privilegium å ta med Lukas på tur, gå der jeg vil og snakke med ham om det som faller meg inn. Noen ville kanskje si at jeg snakker med meg selv. Eller at jeg tenker høyt. Uansett – det er litt terapeutisk å bruke sånne turer til å lufte tanker. I dag har det blåst noe innmari, så tankene ble kanskje ekstra luftige av den grunn?
Jeg har i grunnen tenkt mest på det at vi faktisk skal flytte herfra. Det blir jo en ganske stor endring. Jeg innser at det kommende årets blogg kommer til å romme mye om dette. Og akkurat som på tenketurene er det jo det samme jeg gjør her – lufter tanker. Heldigvis er det kanskje mest tanker mellom linjene i alt hverdagsskribleriet.
Alene i skogen
Vi får som regel gå i fred i skogen, Lukas og jeg. Ikke sånn å forstå at vi ikke synes det er kjekt å treffe andre – det er selvfølgelig trivelig det også – men det er jammen fredelig og avstressende å være tosomme der ute.
Mens jeg har hatt korte arbeidsdager har vi gått lange, gode turer i dagslyset. Det har delvis vært litt baskete å gå rundt Stavsjøen, men vi har god tid når vi rusler sånn. På torsdagens langtur ble det skikkelig snøvær. Og det var så utrolig stille. Lukas hørte sikkert både mus og rådyr, for han svinset lykkelig mellom trær og busker, og sjekket innom meg for en godbit med jevne mellomrom.
Nå har vi gått såpass mange ganger at stien begynner å blir farbar. Jeg må si jeg er takknemlig for at flere tar seg bryet med å tråkke stier i skogen – det er ikke alle av oss som trives med ski på beina. Skispor lages det massevis av i marka, men det ser ikke ut som vi fotfolk er så prioritert. Jeg har sett scooterspor noen steder – hadde det ikke gått an å kjøre noen traseer for oss ikke-skiere også (når det først kjøres med scooter likevel, mener jeg)? Det er litt trist å bare gå gatelangs i lengden, så gå-løyper er superdupert!
Blåhålke
Det er nesten en ny opplevelse med mildvær. Både november og desember har vært beinkalde. Starten på januar har også vært forholdsvis kald, selv om det ikke har vært så bitende som før nyttår. Fredag kjørte jeg hjem fra jobb i 11 minusgrader, så her svinger det fort. Søndag kom temperaturen opp i hele 7°C og med regn attpå. Da er det ikke så rart at det blir is her og der. Jeg klarte ikke en gang å krysse gangveien på tur med Lukas – runden vår ble til en stripe, langs snøkanten.
Nå er det heldigvis strødd, det hjalp litt. Men fortsatt bør man stabbe avgårde med pingvinskritt for å være sikker. Ikke elegant, men heller det enn beinbrudd!
Ut å trimme folkene
Lukas ser ut til å tro at vi har tørna helt. De siste dagene har vi jo oppholdt oss i yttergangen mer enn på stua. Og han synes nok vi foretar oss mye rart. Det smaker ekstra godt med litt ekstra lang tur når folkene er litt sprø, virker det som. Se her, jeg skal vise dere litt av verden utenfor, ser det ut som han prøver å si. Og han har jo veldig rett i at det er mye bedre å være ute enn inne.
Jeg har noen sykmeldingstimer et par uker, mens jeg prøver å bli bra i rygg og hale. Det betyr et par timer ekstra med rester av dagslys hver dag, og det vet vi å utnytte. Det kjennes bra å både følge legens formaninger om trening og Lukas sine ordløse (men ikke lydløse) hint om at det passer med enda en tur.
Vi har omsider basket oss hele veien rundt Stavsjøen i vinterskog. Det var ikke noe særlig til sti hele veien, tydelig at folk har startet i en ende og gått et stykke for så å snu. Men nå er det tråkk hele runden. Tipper vi tar turen i løpet av helga igjen. Lukas visste utmerket godt at vi skulle innom boka, i alle fall.
Litt nedtur at det ikke var noen bok i kassen, men det er vel en sommergreie å skrive navnet sitt der. Vi har fotobevis i stedet vi.
Vind, vind, vind
Det blåser og blåser. Det er slitsomt med vind, den ødelegger liksom alt av utendørs trivsel. Det er desto koseligere å sitte inne og høre vinden ule rundt hushjørnene. Men nå må jeg jo ut jevnt og trutt uansett, så det blir antrekk deretter – store skjerf, hette og vindjakke – og ikke akkurat siste mote, må jeg innrømme. Heldigvis gir skogen en del ly for vinden, deilig å komme seg inn mellom trærne.
Jeg setter pris på mild temperatur altså, men kunne jeg byttet noen få sekundmeter mot grader for en stund, vær så snill?
Skogformørkelse
Det er mørkt når jeg står opp. Mørkt når jeg drar til jobb og mørkt når jeg kommer hjem. Og det er selvsagt mørkt hver eneste tur Lukas og jeg tar i skogen. Sånn går no dagan.
Det blir ikke så mange fotomuligheter heller av sånt. Kanskje jeg skulle tatt med stativ en kveld og prøvd meg på litt nightshoots i skogen? Det blir litt tragisk kvalitet av et blitzløst snapshot med hodelykt og gatelys som eneste lyskilder. Vi koser oss jo uansett der vi trasker (jeg) og snuser (Lukas) så jeg skal ikke mase for mye om det der med lysere tider ennå – men jeg skal utnytte helgene!
Musejakt
På en av turene våre i går fikk vi øye på ei lita mus. Lukas var ellevill av glede og SÅ fornøyd med at han så ut til å mestre jaktkunsten – se mamma, jeg får tak i den altså! Og desto mer fornærmet ble han på meg da han ikke fikk lov å fange musa. Den stakkars lille prøvde å komme seg over autovernet, men trillet ned igjen fordi autovern er laget litt museuvennlig… Til slutt plukket jeg opp musa fra bakken og la den forsiktig på skogssiden av hindringen. Et kjapt lite pip – og vekk var den. Jeg håper den fant lykken blant trærne ved tjønna. Jeg har kanskje gjort opp litt for tidligere uhell? Og Lukas får vente med musejakt til han har en fristund i en skog uten meg.
På gjensnødde stier
Deilig med en lang og lat dag hjemme. Det har kommet mye snø, så vi blir liksom henvist til å traske på tur i boligfeltet (hvis vi ikke kjører bil til starten på lysløypa da). Det syntes Lukas og jeg vi måtte gjøre noe med, så vi lånte farmors truger og tok en runde i nærskogen. Planen er å tråkke sti rundt tjønna til kvelden. Tungt å gå, vi får ta litt i gangen. Det er jammen kjekt å ha stier å gå på for oss skogtroll.
