… om familie, jobb, fritid og livet generelt
Sist uke har vært full fart fremover på jobb. Masseinstallasjon av servere er ikke hverdagskost selv for oss i bransjen. Etter den store pakkemottakelsen i sommer har det vært testing og prøving av diverse, og nå har vi altså tatt i bruk en del av dette utstyret. Mye sjauing og lemping, mye moro og mange nerder 🙂
Tittelen ingeniør er ikke beskyttet ved lov, men beskriver en som gjennom studium og praktisk arbeid har skaffet seg tekniske og allmenne kunnskaper slik at de kan sidestilles med disse. Jeg har en jobb som er sånn – jeg har både skaffet meg kunnskapene og utfører den samme jobben som andre ingeniører. Nå har jeg omsider fått en bekreftelse på dette, skriftlig til og med. Dermed kan jeg nå uten blygsel bruke tittelen ingeniør når jeg skal beskrive jobben min. Det er så mye enklere enn å begynne å forklare at jeg “jobber med data” eller “driver med systemdrift”.
Viktigst av alt er likevel at jeg fortsatt jobber med utfordrende og morsomme tekniske saker, og det skal jeg fortsette med lenge!
Et av årets største løft blir å strømlinjeforme alle tekniske rom i bygget vårt. Inn med nytt, gjenbruk av gammelt, bort med skrot. Oppryddingsaksjonen har startet, men det er lang vei å gå ennå.
… var beskjeden fra resepsjonen. Okei, da må vi bare få dem inn døra da, ikke sant? Dermed var hele spisearealet på det nærmeste fylt opp…
Det hører med til historien om de mer enn 60 serverne at de ble pakket ut og plassert i løpet av én arbeidsdag. Det synes jeg er et ganske imponerende stykke arbeid av gutta boys og meg (mens vi samtidig fylte et par containere med alskens emballasje og rusk og rask!). Nå venter den neste morsomme jobben som følger med slike pakker; å få noe til å virke på dem 🙂
Så er det den tiden. Fotball-EM. Bare to år etter forrige VM og to år til neste VM. De gir seg ikke. Jeg har i grunnen ikke veldig mye til overs for fotball. Men if you can’t beat them, join them heter det. Denne tippekonkurransen vi har på jobb er i grunnen redningen for meg. Jeg vet når det er kamp, hvem som skal spille og har et snev av interesse for hvem som vinner. Fordi jeg har tippet.
Skulle ønske det var sånne konkurranser på si’ for alle lignende arrangement. Når EM er over må jeg lide meg gjennom Tour de France. Og som om ikke det var nok kommer sannelig OL hakk i hund som en hæl…
PS – jeg vinner aldri noe, heller ikke jobbens fotballtipping. Men det er artig læll.
Nå er jeg på vei tilbake til full jobb. Tiden er kommet for en tur på sykehuset for kontroll, og selv om jeg ikke tar noenting på forskudd så har jeg planer om å friskmelde meg fra nå av. For uansett kan jeg bruke noen plusstimer og feriedager til å jobbe meg gradvis opp til heltidsdager igjen. Det er det jeg vil, og det er det jeg trenger. Det er morsomt å jobbe med morsomme ting, og det er godt å føle at man gjør nytte for seg. Og så har jeg så trivelige kollegaer at dagene går som en røyk 🙂
Jeg har nå fullført 17 år i UNINETTs tjeneste. Selv om jeg har hatt et annerledesår, så har dette vært et av de bedre. Jeg har lært enda litt mer, fått til enda flere ting og blitt kjent med enda flere superkollegaer. Og nye venner.
Midt i elendigheten med sykmeldinger, fravær, smerter og trøbbel har arbeidsgiveren vist seg som en verdifull støttespiller. Det er jammen godt å ha med seg. Og det gjør at jeg nå satser på 17 nye. Okei, UNINETT?
Det hender det hoper seg opp på jobben også, sånt som blir til rot. I forrige uke hadde vi en stor ryddeaksjon. Det var trangt i døråpningene da dette lasset skulle ut!
Jeg har vært på møte med NAV. Dette var et såkalt dialogmøte, der det skal legges vekt på arbeidsgivers tilrettelegging for den sykmeldte og også arbeidstakers motivasjon for å komme raskere tilbake i jobb. Jeg skjønner at dette kan ha en fornuftig hensikt i blant. Men jeg forstår ikke helt ressursbruken i mitt tilfelle. For arbeidsgiveren min er faktisk veldig flink til å tilrettelegge, vise fleksibilitet og tilgjengeliggjøre arbeidsoppgaver. Og jeg er på ingen måte umotivert for jobb, tvert i mot. Jeg vil gjerne jobbe full tid, og den eneste grunnen til at jeg ikke har vært 100% sykmeldt er nettopp mitt eget ønske om å holde en viss kontakt med arbeidsoppgavene mine.
Men det stopper seg selv når fysikken ikke fungerer. Den eneste måten jeg kan komme tilbake i full jobb på er ved å bli bra i ryggen. Nå har jeg heldigvis fått en dato, en noenlunde oversiktlig rekonvalesensperiode og en ganske okei prognose. Da skjønner jeg egentlig ikke hvorfor fire-fem personer skal bruke to-tre-fire timeverk for å kalle inn, planlegge og gjennomføre et møte som strengt tatt er helt overflødig. En drøyt halv arbeidsuke! Bare fordi regelverket sier at det må gjøres sånn.
Jeg må legge til at det var en del nyttig informasjon å få, selv om jeg like gjerne kunne fått et brev om disse tingene. Jeg er i alle fall mer enn noen gang ivrig på å bli raskt bra, for noen attføring kan jeg ikke havne i!
Vi stappet unger, besteforeldre, bikkje og kjølebag i bilen, og satte snuten mot Söta Brors rike. Denne helgen har vi besøkt Uninetthytta i Åre og kombinert med shopping av fläsk, knask og läsk. Masse snavvel og mat, godt fra Systemet og mye sjokolade, for å være litt mer spesifikk. Og så enda litt til.
Det var helt greit å besøke hytta selv utenfor skisesongen. Vi tok en tur til svømmeanlegget på Holiday Club, ganske okei å få bade men ingen ble spesielt imponert av fasilitetene der. Dyrt var det også – vi satser på Pirbadet her hjemme for fremtiden tenker jeg. Men å slappe av sammen på et helt annet sted enn hjemme har vært deilig terapi.
Mamma og pappa dro hjem på lørdag formiddag, mens vi inntok bassenget. Lukas har fått løpe masse, men hadde litt trøbbel med å finne seg til rette. Guttene har fått velfortjente belønninger i form av mer ja enn nei, for godt jobba på skolen og hjemme. Det mangler vanligvis ikke ønsker, og her i Utlandet fant de ett og annet det var verdt å ha med hjem, syntes de.
Tre netter borte var minst én for mye for min del, hjemlengselen meldte seg kjappere enn jeg trodde. Ikke minst savnet jeg senga mi. Men vi er likevel enige om at det var en fin tur, og Åre skal ikke se helt bort fra nye besøk!
Været var fabelaktig, spesielt på lørdag. Vi spaserte en tur på stranden (Lukas og jeg) mens gutta var på polkagris- og energidrikkshopping. Fire-fem plussgrader og regn var ypperlig til hjemturen på søndag, da slapp vi i alle fall glatte veier.
Jeg hadde en plan. Nå er den satt ut i livet, og jeg må si jeg er ganske fornøyd 🙂
Nå skal det ikke være behov for å flytte mer på kabler i det rommet – i alle fall ikke så lenge vi har de samme kontorlokalene. Det ble en bra ukeavslutning, her er den glade arbeidsgjengen:
