… om familie, jobb, fritid og livet generelt
… så også i år; samme sted, samme hund, samme kjole og samme vær 🙂 Selv om det ikke er fullt så varmt i år som i fjor på samme dag.
Årets 17. august-tur-bilde kan hvertfall skilte med knallblå himmel! Og jeg stiller med kort hår 🙂
Deilig med en smak av sommer igjen selv om ferien er over. Neste år kan jeg prøve å huske den fancy selfiestanga når vi skal fotografere oss. Og jeg begynner å bli fornøyd med kneet, det funker bra ?
… men du verden som det regner. Det er på fjerde dagen med evighetsregn nå. Helt utrolig at vi rakk en tørr tur på søndag og såvidt så sola i går, for nå virker det endeløst vått her! Lukas har gått til værstreik, men vi var helt nødt å gå ut et nødvendig ærend likevel. Da var det greit å hoppe opp på en tørr benk under tak ved farfar-butikken.
I et aldeles forrykende regnvær satte vi oss i bilen og kjørte til Ølhammeren og tok ferje over til Seierstad på Jøa. Vi hadde en plan om både oppholdsvær og en topptur til fjellet med det vakre navnet:
Turen startet gjennom tett skog, og regnet fra bilturen hadde stoppet opp.
Det ble ganske raskt bratt å gå, med både steiner og røtter som var glatte og våte, men vi kjempet oss frem. Etter den steile starten var det godt å komme opp på flatere fjellterreng.
Det var ikke fritt for klatremanøvrering her heller, men heldigvis overkommelig for oss alle.
Hvor er toppen? Ikke den varden, ikke den, men DEN 🙂
Litt vind på toppen, men fortsatt tørt vær. Og her er vi ved varden på Dunafjellet!
Et usedvanlig vakkert skilt ligger der, det har falt av stolpen sin, får håpe noen tar hånd om det en dag.
Lukas var vel både den som gikk lengst og lettest, selvfølgelig må han også fotograferes på toppen.
Her er vi tilbake på kanten før den bratte nedstigningen igjen. Fantastisk utsikt, til tross for gråværet.
Og så var vi nede ved bilen igjen – bestemor kommer ruslende ut av skogen og vi rakk en rast på benken.
Her vises det igrunnen at start (og slutt) på turen var relativt bratt. Og som kartet viser; ikke verdens høyeste fjell. Men det er (kanskje) det eneste som har dette navnet, og nå har vi vært der 👍
Og regnet? Det kom da vi satte oss i bilen for å rekke ferja tilbake. Vi rakk ferja og vi var (relativt) tørre. En superduper tur; takk for følget!
I går var det en rettelig sommerdag med mangeogtjue grader, vindstille og uteliv hele dagen. Og jeg fikk meg endelig selfiestang, utrolig barnslig og artig 😂
Lukas og jeg måtte gå en badetur til Kårstubukta for å teste teknikken. Jeg hadde ikke sovet i det hele tatt natta før, så både gadgets og sommerkveld måtte vike for senga etterhvert.
Men etter tretten timer på øyet er morratrynet på plass og nye gjøremål på agendaen. I dag har vi regn på Vikan. Skikkelig evighetsregn. Men vi har da finni på noe å gjøre likevel.
Vi har for eksempel røyka makrell. Det ble ganske bra resultat denne gangen, selv om fisken muligens er i salteste laget. Godt som frokostpålegg i morgen tenker jeg. Vi er kanskje på fiskekjøret – kveldens middag ble hjemmelaget sushi og morgendagens blir stekt laks – namnam! 👍
Det er jammen artig å ha bursdag i år også. Selv om jeg ikke har bursdag før i morgen har jeg allerede fått gaver i fleng; det tidligste forskuddet kom for over en måned siden med kunstverket fra Mari. Og i dag har Margrete vært innom med den søteste gaven jeg har sett:
Har du sett noe så nusselig? Den vesle dokka har Skjærgårdsgenser i mine farger 😍
Og som om ikke det var nok; det kom en diger blomsterbukett på døra fra Gry Hege. Det var både kjempeoverraskende og utrolig hyggelig! Snilleste, flotteste deg altså!
Nå må jeg ut og shoppe en større vase, det fortjener disse nydelige solsikkene. Og som jeg gleder meg til i morgen – til og med sommerværet har kommet til dagen min ☀️
I dag fikk jeg være med på avslutningsfesten til Ida i barnehagen. Ettersom hun starter på skolen til høsten, så var dette siste forestilling med sang og opptreden. En kjempeflott forestilling der en haug med flinke barn fremførte sanger og regler de har øvd på gjennom barnehageåret.
Deretter gikk ferden til Vikan og Solfang der Ida og jeg skal kose oss hele helgen. Været har vist seg fra sin aller beste side, og jeg tror vi kan slå fast allerede at dette blir en tipp-topp helg ☀️
Jeg har våget meg til å bruke Gretchen-genseren noen dager, selv om den er litt klengete og …avslørende. Den er så tynn og så utrolig god, så jeg syns den passer utmerket til en kjølig trøndersommer.
Det er så mange som strikker kjappstrikka-plagg for tiden, superartig at det dukker opp slike oppskrifter som slår an. Jeg er fortsatt litt treg av meg på strikking av småplagg, men det kjappeste jeg har opplevd å strikke er nok retrogenserne i Nepal som jeg laget til jul. Nå hadde jeg et lite overskuddslager liggende i nettopp Nepal og fant ut at det kunne egne seg til en jakke. Som tenkt, så gjort – og en Bøvertun-aktig jakke ble til.
Jeg brukte masketall fra retrojakken (Strikk med raske pinner) og forkortet mønsteret til Bøvertunkofta (Kofteboken) sånn noenlunde passe. Så strikket jeg bolen litt lenger og slengte inn lommer på jakken og strikket ekstra lange ermer akkurat slik jeg liker dem. Med litt fritid i pinsa tok hele sulamitten bare 6 dager. Og så kald som mai har vært hittil ble dette en akkurat passe jakke til å bruke med en gang.
Jeg kjente det nok, at det var kaldt på 17. mai i år. Adresseavisen hadde de kalde fakta på trykk:
Det betyr at forrige gang det var like kaldt var min aller første nasjonaldagsfeiring (ikke at jeg husker det, da) så jeg får håpe det blir like lenge til neste!
Jeg har ventet og ventet på å komme i gang med kjøkkenhagen min i pallekarmene. Det har rett og slett vært så ufyselig at jeg ikke har latt meg friste ennå. De stakkars potetene jeg tenkte å sette er vel nesten frosne. Til helga kanskje …?
Endelig klaffet alt på én gang; langfri, fint vær, blide ungdommer som ville bli med på hytta (sammen med kjærestene sine), Fredrik, Ingrid og Ida Sofie på besøk og feiring av den nært forestående seksårsdagen til veslejenta. Full klaff – og fullt program.
Ungdommene er ikke noe glad i å bli fotografert, men et snik-action-bilde av denne sorten må være lov? Her har vi også besøk av støvvelmenningen og det var stor aktivitet både med luftgevær og rundt kortbordet.
Når det skal feires seksårsdag er det selvfølgelig på sin plass med krone. Pappa Fredrik var utførende kunstner, og Ida sto for design. Hun spurte oldefar: “Har du en juvél” – for juveler må til. Og det ordnet seg med et dypdykk i oa sine sysaker, juveler i fleng!
Vi feiret som seg hør og bør med både kaker og pakker. Det var også deilig å sitte ute for første gang i år.
Lukas og jeg benyttet godværet til en super tur oppover kuskitjordet som ikke har noen kyr for tiden, pinnekasting og friløping var morsomt.
Det er også en super drikkekilde der ope, og en ganske sliten hund satte nok pris på en tår etter all løpingen.
Ida sørget nok for helgens bredeste smil etter all viraken. Krona ble byttet ut med blomsterkrans og den nye sykkelen ble testet ut på gårdsplassen. Selv med fire dager på hytta gikk tiden alt for fort, men det var hvertfall superkoselig ♥