Jammen er det lite som skal til for å gjøre meg glad – at hvitveisen blomstrer for eksempel!
Og å få være på hytta samtidig med at blåveisen titter frem på den faste plassen, det er like magisk hvert år!
… om familie, jobb, fritid og livet generelt
Endelig kunne vi dra på hytta igjen! Lukas og jeg pakket den lille røde bilen så snart det var lov, og installerte oss for rekonvalesens, hjemme(borte)jobbing og etterlengtet vårrengjøring.
De første dagene var været aldeles nydelig, og et forsøk på å fange ivrige humler i blomstene var mulligens ikke helt vellykket, men jeg syns det var så koselig å se noe så normalt!
Gjensyn med mamma & pappa, søster og venner var også utrolig kjærkomment. I finværet kunne vi sitte sammen med anbefalt avstand, men likevel se hverandre og prate sammen.
Lukas er så heldig, får tur når han vil, og får bestemme helt selv hvor han vil gå! Bestemor har alltid vært en favoritt-turvenn.
Og selvfølgelig er det valgfri stol å sole seg i for selveste sjefen.
Bjørkeriset i vasen er rester etter årets frisering av tuntreet. Struttende hestehov og strikketøy innen rekkevidde gjorde dette til en perfekt start på hyttesesongen 2020 🌼
Allerede for et par uker siden fikk jeg fryktelig lyst til å starte sesongen med frø og vekster, innendørs vel å merke. Vinteren så langt har minnet mer om vår, så det er ikke så rart om både jeg og naturen blir småforvirret …
Jeg har kjøpt et vekstlys, og de inntørkede torvpottene fikk duge som oppstart. Et brett med lokk over, og vips! – et minidrivhus på spisebordet.
Foreløpig har jeg trua og håpet, nå skal det bare pusles passe forsiktig så de ørsmå spirene får vokse seg sterke. 🌱
Jeg lengter etter våren, og gleder meg til å kunne starte sesongen for frø, spirer og litt krafsing i jord! Denne vesle stubben av en hvitløkrest hadde startet litt på egen hånd.
Så da fant jeg ut at jeg kunne gjøre et forsøk, og puttet en stakkar i ei bittelita potte med jord.
Etter bare noen få dager hadde spiren vokst seg lang som en bønnestengel (de er lange, er de ikke …?) og det måtte gjøres strakstiltak med ny jord og større potte.
Spent på fortsettelsen? Det er hvertfall jeg. Kanskje vi får den hvitløkavlingen utpå våren eller sommeren!
For noen fantastiske soldager vi har hatt her i Trøndelag de siste tre ukene! Det er bortimot full sommer, og fristelsen var for stor til å la være å starte hage- og drivhusaktiviteter.
Nye rosebusker er nå på plass foran hjerterommet, og solsikker skal forhåpentligvis vokse seg store og sterke etter hvert. Vi har sådd nytt gress i den gamle jordbæråkeren og har planer om å oppgradere den nye når det bare blir ny hagejobbedag.
I drivhuset har jeg plantet ut spirene som jeg fikk av pappa, det er masse tomatplanter og noen spede paprikaplanter. Sistnevnte er jeg veldig spent på, jeg har nemlig også planter fra i fjor som først nå blomstrer – de har overvintret på kjøkkenet. Det er også en kasse med basilikum (selvsagt) og masse blomkarse og ringblomster – her skal humlene få noe å kose seg med utover sommeren.
Midt i all hagejobbingen tok vi oss tid til en tur til Hommelvikfjæra, der Lukas fikk løpe litt fritt. Han stortrives i sjøkanten, og badet nesten.
Og en tur i skogen måtte også til, jeg er så imponert over hvitveisblomstringen!
Nå ser det dessverre ut som vær og temperatur er på vei tilbake til normalen, så det kan hende vi må vente en stund på mer blomstring. Men vi har virkelig kost oss og utnyttet denne tiden og kommer nok til å få glede av alt som spirer og gror i flere måneder.
Dette var en jakke jeg falt for med det samme jeg så den. Og da vet vi jo hvordan det går – den bare må på pinnene …
Jeg har holdt på med den en stund, den var blant annet med både til Ljubljana og til Solfang på påskeferie. Første versjon ble (som sedvanlig) rekt opp fordi jeg ikke fant riktig strikkefasthet og pinnestørrelse. Men take #2 ble veldig bra. Jeg tror ikke jeg har helt kontroll på masketall og sånt, men jeg fikk det til å gå ihop med mønsterrapporten, og da var jeg fornøyd.
For å gjøre denne litt mer til min, så strikket jeg mønsteret også på det ene ermet, syns igrunnen det ble litt artig.
Ikke spesielt grove, men Grove er navnet på mønsteret til disse flotte vottene. Morsom strikk, og kjekke saker til gavekassen.
Jeg hadde en del restegarn etter den gule kosegenseren min, og ettersom jeg fortsatt digger fargen måtte jeg finne noe å bruke det til. Denne gangen falt valget på et stort skjerf, gult med hvitt mariusmønster. Superdeilig!
Jeg har strikket rundt, med 108 masker. Det ble ganske mye ensfarget og litt kjedelig strikking, men du verden for et herlig resultat!