Snø! Dette var utsikten jeg våknet til på mandag morgen. Noe å vise frem til dem hjemme som nyter en skikkelig indian summer, etter det jeg har fått med meg. Vi lå dønn stille i dette miste pusten-landskapet. Fra besøket i juni husker jeg jo dette som mest snødekt, men den gangen var også lagunen tilfrosset. Igjen lar jeg meg bergta av skjønnheten og sårbarheten i den unike Brandalpynten. Sukk …!
Jeg måtte selvsagt en tur på toppen for å ta noen bilder, og fikk med meg kaptein Shauns vennlige advarsel: be careful so you don’t fall on your …uhm… posterior!
I morgenlyset forlot Viking Explorer Ny-Ålesund for denne gang. Nå skal dykkerne tilbake til Longyearbyen og starte på runde to med spyling, kapping og klargjøring av det som trengs under overflata.
Ved lunsjtider var ubåtkjøringen med Excalibur fullført og tiden var inne for å forlate Brandal. Her møter vi Fuglehuken, det nordligste punktet på Prins Karls Forland, i et av de få klare glimtene på turen. Vi hadde snøkav og frisk sjø denne dagen – herlig å endelig kjenne litt på saltvannslivet på orntli’ når skipet også skrudde farten opp mot hele 10 knop! Nå var alle tester og teknikaliteter for første kabel unnagjort i denne enden, og vi gikk mot Longyearbyen for ROV-arbeid på startpunktet igjen.
Det ble smått med nettforbindelse i dag, dermed bare en vanlig dag på kontoret – stort sett. Men det kan saktens bli behov for å krydre tilværelsen litt i ingenmannsland, så vi sporet opp et verksted i skipets indre for å leke litt. Jeg synes fortsatt alle sikkerhetsplakatene er som perler i denne stålverdenen – fikk faktisk et snev av dårlig samvittighet for at jeg ikke tok av meg klokka og juvelene inne på verkstedet.
Og hva har hun funnet på nå da …?! Fritidsproblemer er et ukjent begrep, strikketøyet kan lett byttes ut med hjelm og briller, blåselampe og rekved en ettermiddag i ishavet. Her er det altså bare å fortsette å følge med – i løpet av rapportkavalkaden skal jeg nok avsløre hva som foregår. Jeg kan fortelle såpass som at dette krevde spesialutstyr og at det også ombord i skipet her finnes minst én Petter Smart!
I utgangspunktet skulle mitt oppdrag med rapportering fra prosjektet ha sluttet om noen få dager, når første kabel er landet. Men det dukker stadig opp nye aspekter, to tilsynelatende like oppdrag vil likevel inneholde så mye forskjellig. Det er som å få tvillinger, liksom – når den første er født skal man gjøre det hele en gang til, og tro meg; det er ikke aldeles likt! Etter å ha vært i tenkeboksen en stund takket jeg derfor ja til å følge prosjektet helt til enden og blir derfor med på kabel #2 også.
Helt ærlig jabba; det var ikke bare enkelt å bestemme seg for å være så lenge borte fra familien (savner dere!) og tidvis dårlig samvittighet for jobben der jeg vet at oppgaver burde vært fulgt opp. Men med så mye positiv respons fra alle kanter og så fantastiske opplevelser å dokumentere valgte jeg altså å bli med. Å hoppe av halvveis ville føles som å klippe av den fineste sangen jeg vet og aldri få høre slutten. Så kjære alle som leser dette: Velkommen til enda mange dager med sjømannsliv, natur og finurligheter fra mitt drømmeoppdrag!
En usedvanlig rolig og stille dag på Isfjorden nærmer seg avslutning. Her går det faktisk unna, selv om enkelte kanskje ville påstå at én knops fart ikke er mye å skryte av. Vi synes likevel at det er svært bra – bunnforholdene for plogen er glimrende og rute #2 nordover skal også i utgangspunktet være litt enklere. Her nærmer vi oss igjen Daudmannsodden, siste før Forlandsundet, Forlandet og havet.
Nå er vi litt spent på om den flate sjøen er stille før stormen, det meldes nokså heftig vind fra i morgen kveld. Vi får se, allerede merkes havdønningene men de er i alle fall bare for bysse å regne 🙂
Bildene fra plogen i dag kunne nesten vært et overvåkingsbilde fra E6 – flatt og rett frem som det virker.
Vi har time etter time med filmopptak som skal redigeres ferdig, så arbeidstimene flyr selv om vi ikke krafser i sand eller plasker i vann slik som i går. I dag har det vært bitende kaldt ute, ikke noe å fly rekkelangs etter. Bortsett fra telefonen hjem; den vil jeg jo ikke gå glipp av. Det var nødvendig med ekstra tjukk lue rundt både hode og Iridium i dag.
For å gjøre litt ekstra stas på mannskapet ombord har vi gått til innkjøp av et vaffeljern (på vår kjappe landlov på tirsdag). Det ble også med en ostehøvel og skikkelig ost, rømme og syltetøy. Spennende å se om norske vafler faller i smak, tenkte vi.
Og det gikk unna med alt vi satte frem, det varmet i (vaffel)hjertet å se gutta sette pris på litt snadder på broa. Vi skal nok ta med pressa og stikke innom på flere dekk i løpet av denne reisen.
