… om familie, jobb, fritid og livet generelt
Årets første ferdigstilte strikketøy ble denne lange jakken. Den er strikket i lett, luftig og mykt mohairgarn og den er strikket på tvers. Skikkelig snedig opplegg – start med et erme og avslutt med det andre. Jakken er et særdeles godt alternativ til pledd i sofakroken, særlig i disse dager med sprengkulde. Mansjettene er hele 16 cm lange, også kjempedeilig. Jakken kan godt brukes utenpå en kjole også, anvendelig til både hjemmekos og gå-bort.
Jeg skulle ønske jeg kunne få til bilder som viser akkurat det jeg ser noen ganger. Kveldsturene rundt haugen er ganske vakre, til tross for mangfoldige minusgrader og barfrost. Et håndholdt nattbilde ble kanskje ikke så aller verst likevel. Med litt godvilje kan man skimte Orions belte på stjernehimmelen der oppe til høyre.
Vi går kveldstur hver eneste dag. I år skal det være lange turer også, ref. Nyttårsforsett 2013! Det er veldig kjekt å gå i lysløypa, selv om Lukas noen ganger hører eller lukter noe(n) jeg ikke kan se. Da er det godt at vi kan trøste hverandre – og praktisere våre ferdigheter innen selvportrettkunsten!
Det virker som værgudene har innført sin egen juletradisjon for oss Midt-Norge-beboere – minst én storm i løpet av jula. Årets storm ble varslet til i dag. Foreløpig ser det ikke så ille ut, selv om det snør og blåser. Men skal vi tro aviser og værmeldere, så har vi litt i vente:
Årets solsnu er kommet, nå går det faktisk mot lysere tider igjen. Denne vinteren har jeg ikke følt så mørk og lang, hittil i alle fall. Jeg bare gleder meg over dagene med mine rundt meg og gleder meg til de neste. Dessuten er det mørkt nok til masse levende lys om kveldene enda noen uker 🙂
Velkommen inn til oss, sier trappnissen med lykta. Koselig liten fyr, ikke sant?
Gjett om Lukas og jeg har kost oss på hytta, selv om det var beinkaldt ute. Se bare så fint det var når sola tittet frem!
Vi måtte ta turen på kuskitjordet også, selvsagt (altså der kyrne beiter (og skiter) om sommeren). Det var fint å gjemme seg i gresset der, og supert å løpe fort. Lukas kunne nok tenke seg å være der litt lenger. Men nå er vi hjemme igjen og får klare oss med lysløypa fremover.
Det er isende kaldt om dagene nå, ingen snø men steinharde minusgrader og snikende trøndersk sno som får temperaturen til å føles enda lavere. Tretten blå grader i morges – brrrrr!
Lukas blir rimelig fornærmet når jeg prøver å kle på ham for å gå tur, så det spørs om han bare får klare seg uten. Det virker ikke som denne temperaturen bryr ham noe særlig, vi får vel bare la ham være pelsdott og slippe jakken. Og så rød da gitt…
Kaldt på hytta også, på brygga vises det at det ikke akkurat er badesesong:
Gleder meg til noen dager på hytta nå, drar dit om et par dager!
I dag har vi hatt en superduperfin tur i finværet. Lukas og jeg var enige om at vi måtte utnytte en sånn godværsdag siste helg i november, med sol og vindstille. Å vente på at resten av bønsjen i heimen skulle bestemme seg tok alt for lang tid, og armert med godbiter og kamera trampet vi ut alene vi.
Kaldt og friskt var det riktignok, men veldig, veldig godt for oss begge to. Ukens dose dagslys, liksom.
Jeg synes egentlig det snart kan bli litt kaldt, for nå har jeg strikket en skikkelig tjukk og god kosejakke. Jeg kjøpte særdeles billig og godt garn på Sparkjøp denne gangen. Garnet heter Naturgarn Soft og kan strikkes med veldig tjukke pinner, 9-10. Meeeen, jeg hadde ikke større enn 8, så det ble nokså kompakt strikketøy. Det gikk med 19 x 50gr til denne jakka. For aller første gang har jeg prøvd meg på en slags fletter også. Noen oppskrift hadde jeg ikke, fri fantasi og litt improvisasjon fikk holde. Hvis jeg bare øver litt til, så kan det hende jeg får til flere plagg med flettemøster. Uansett er jeg fornøyd denne gangen også – det er så greit å strikke til seg selv, ikke så kravstor jeg vettu!
