Ikke en gang 16 minusgrader kunne sette en stopper for søndagsturen vår. Lukas, Sondre og jeg fant frem varme vinterklær og tok en tur til Stavsjøen. Det er litt trist å se solnedgangen allerede i to-tida, men det var veldig fint både i skogen og på sjøen. Da isen ga fra seg et par kraftige drønn fant vi ut at det var best å komme seg på land igjen. Pyser, alle tre…
Lukas og Sondre på isenGodt kledd for en iskald skogstur
Lukas har funnet ut at det er veldig kjekt å sitte foran når vi kjører bil. Han burde absolutt ikke få lov til det i det hele tatt, men det ble et lite unntak på vei hjem fra turen i dag…
Jeg kjøpte vinterjakke til Lukas i dag. Det er så kaldt at til og med han ser ut til å foretrekke korte tisseturer uten noe sprell og moro. Vi ble litt inspirert av bror Alfred sin nye vinterjakke også. Nå håper jeg bare at han ikke blir hentet av Tanja, det var nemlig en av de tingene hun sa da vi hentet lillegutt; at hun ikke ville ha noe av at vi stæsjet hunden med jålete klær. Det er ikke så spjåkete dette, vel? Jakken er fôret og dekker godt kroppen hans i kulden. Og så har den selvsagt refleks – vi går aldri tur i mørket uten!
Jeg er ganske tøff selv om jeg har rød jakke, vel?!
Jeg tror Lukas husker snøen som falt i fjor. I alle fall virker det som han er (genetisk sett) vinterhund, ettersom han er født i desember (og en meget kald sådan) og første halvdel av livet opplevde bare snø og kulde. Han elsker snøen som har kommet nå. Han hopper og spretter som en gærning, borer snuten langt inn i snøfonner, graver som en gal og løper som en tulling. Så snart vi har kommet inn fra tur går han mot vinduet og vil ut igjen. OG: han har begynt å prate! Han gauler når han vil ut. Til meg, da – ikke de andre i familien, liksom. Han vet at mamma virker. Nå skal vi snart ut igjen, på enda en vasse i djupsnø-tur med hodelykt og gjennom skogen, favoritten over alle.
Det finnes ikke noe morsommere enn å base i snøen!
Den dagen det var desidert finest i skogen hadde vi ikke kamera, bare mobil...
Gretes værfakta:
I 2010 har det vært snøfritt i juni, juli, august og september. Det betyr at 2/3 av årets måneder har kommet med snø i større eller mindre mengder (forutsatt at det kommer eller ligger snø i desember, og det vil jeg på en måte anta). Og det igjen betyr at vi ikke lenger kan snakke om sommerhalvåret, men bare sommertredelen av året. Og vinterhalvåret har blitt til vinter-to-tredelene. Hvis noen ønsker å bestride disse fakta, kan jeg stille med fotografisk bevis for snøfallene, med og uten hund.
Lukas fikk løpe på favorittjordet sitt i helgen. Der fant han også mange favorittpinner. En glad, lykkelig og ivrig voffse som fikk slite seg litt ut på dagtid og slappe av om kvelden på hytta. Og tenk å være så over måte glad for snø!
Nå forlater vi Solfang for en stund. Det er ikke helt vinterstengt, for vi kommer tilbake og feirer jul. Og vinterferie. Men det er så avsluttet og ryddet at ingenting skal gå dukken om snøen kommer i store mengder (som i fjor). Det kom i grunnen nok i helga etter min smak, men jeg har resignert og innser at vi må holde ut med dette noen måneder. Det var i alle fall finfint å være på hytta i helga. Jeg får mer og mer følelsen av at jeg bare vil være der.
Slik så det ut på fredag kveld – ingen snø i sikte ennåMen så ble det straks mer snø. Jeg har begynt å flytte ved innendørsMye ved å ta av ennå. Syklene må visst stå ute i vinter
Lukket og låst også på bryggaBoden er tett, saker og ting i hus eller dekket til. Vinteren kommer
Vi har mistet nettet vårt på hytta, så i dag blir det lånenett og en kort videosnutt av en lykkelig Lukas som leker i snøen med Sondre. Håper å være tilbake med fyldigere nytt i morgen!
Høstferien ble til vinterferie i natt. Både nysnø og tidvis heftig snøvær utover dagen ga en smak av vinter som jeg absolutt ikke har lengtet etter, men jeg må vel bare innse at den tiden er her nå. Det var én som jublet, da. Lukas spratt omkring som en villbasse og frydet seg over snøen.
Endelig snø i barten igjen!
Jeg må lattermildt og lettere oppgitt konstatere at alle bilder av hunden tatt utendørs fra nå og frem til april kommer til å se omtrent sånn ut. Lukas med det mørke ansiktet, snø i barten, fargeløs bakgrunn. Jeg husker hvordan jeg lengtet etter farger her i vår. Kanskje jeg må kjøpe en fargerik vinterjakke til ham?
Det ble en lang byggedag for Olav i dag også – han er jammen både ivrig og dyktig med boden vår. Nå er alle materialer hentet, inklusive dør og ytterpanel, så det er bare resten igjen…
Takrennene er kommet opp, men arbeidsværet er litt husji
Lukas er innmari sinna på spikerpistolen, men vi har ikke helt funnet ut hvorfor. Han synes visst det er litt strevsomt å holde styr på sånne byggefolk, men inne vil han ikke være mens vi holder på ute. Vi må ta noen småturer innimellom sånn at han får løpe litt – og slippe å skjennes på spikermaskinen.
Jeg kjøpte meg en primstav for noen år siden. I dag er dagen for å snu den til vintersiden. Symbolet for dagen i dag er en vott. Selv om det er langt fra sommer lenger, så trenger jeg heldigvis ikke votter ennå. Men det er vel like før – i dag kom hagl sammen med regnet og det ble nesten hvitt ute. Lukas ville absolutt ikke ut i dette griseværet. Snart må jeg vel lære ham å gå på do inne…
Nei – dette været kan du få ha for deg selv!
Kanskje ikke avskrekkende hvitt – men fryktelig glatt!
Dette er siste dagen Lukas og jeg er alene på hytta i ferien. I morgen kommer hele bønsjen. Jeg gleder meg til det også jeg, vi skal jo være her enda en hel uke til ende.
Bilen har fått vinterhabitt – fire nye piggfrie dekk er kjøpt og lagt på. Så ble det før oktober i år også. Like greit kanskje, med det kalde nattværet vi har for tiden og tur nordover til helgen.
Nye vinterdekk hjelper for å føle seg trygg på vinterføre
Vi har forresten kjørt piggfritt i snart 20 år nå. Uten kræsj. I løpet av de årene har jeg ikke hatt trøbbel flere ganger enn jeg kan telle på én hånd, og ikke mer alvorlig enn at jeg kunne la bilen stå noen øyeblikk mens jeg ventet på brøyting, strøing eller sånn. Jeg tror dessuten mange kjører på slitte piggdekk med falsk trygghet – er halvparten av piggene borte, så er i alle fall ikke de dekkene egnet på vinterveien. Jeg tror mange piggentusiaster burde prøve piggfritt før de insisterer på å fortsette med piggene og kanskje oppdage at det er gode og trygge dekk. Kanskje lærer man seg en litt annen kjørestil, men det taper ingen noe på – tvert i mot sparer vi kanskje noen bulker og det som verre er?
