Om familie, jobb, fritid og livet generelt

Nå forlater vi Solfang for en stund. Det er ikke helt vinterstengt, for vi kommer tilbake og feirer jul. Og vinterferie. Men det er så avsluttet og ryddet at ingenting skal gå dukken om snøen kommer i store mengder (som i fjor). Det kom i grunnen nok i helga etter min smak, men jeg har resignert og innser at vi må holde ut med dette noen måneder. Det var i alle fall finfint å være på hytta i helga. Jeg får mer og mer følelsen av at jeg bare vil være der.

Slik så det ut på fredag kveld – ingen snø i sikte ennå

Men så ble det straks mer snø. Jeg har begynt å flytte ved innendørs

Mye ved å ta av ennå. Syklene må visst stå ute i vinter

Lukket og låst også på brygga

Boden er tett, saker og ting i hus eller dekket til. Vinteren kommer

Vi har mistet nettet vårt på hytta, så i dag blir det lånenett og en kort videosnutt av en lykkelig Lukas som leker i snøen med Sondre. Håper å være tilbake med fyldigere nytt i morgen!

Høstferien ble til vinterferie i natt. Både nysnø og tidvis heftig snøvær utover dagen ga en smak av vinter som jeg absolutt ikke har lengtet etter, men jeg må vel bare innse at den tiden er her nå. Det var én som jublet, da. Lukas spratt omkring som en villbasse og frydet seg over snøen.

Endelig snø i barten igjen!

Jeg må lattermildt og lettere oppgitt konstatere at alle bilder av hunden tatt utendørs fra nå og frem til april kommer til å se omtrent sånn ut. Lukas med det mørke ansiktet, snø i barten, fargeløs bakgrunn. Jeg husker hvordan jeg lengtet etter farger her i vår. Kanskje jeg må kjøpe en fargerik vinterjakke til ham?

Det ble en lang byggedag for Olav i dag også – han er jammen både ivrig og dyktig med boden vår. Nå er alle materialer hentet, inklusive dør og ytterpanel, så det er bare resten igjen…

Takrennene er kommet opp, men arbeidsværet er litt husji

Lukas er innmari sinna på spikerpistolen, men vi har ikke helt funnet ut hvorfor. Han synes visst det er litt strevsomt å holde styr på sånne byggefolk, men inne vil han ikke være mens vi holder på ute. Vi må ta noen småturer innimellom sånn at han får løpe litt – og slippe å skjennes på spikermaskinen.

Masse morsom snø helt ned i sjøkanten

Jeg kjøpte meg en primstav for noen år siden. I dag er dagen for å snu den til vintersiden. Symbolet for dagen i dag er en vott. Selv om det er langt fra sommer lenger, så trenger jeg heldigvis ikke votter ennå. Men det er vel like før – i dag kom hagl sammen med regnet og det ble nesten hvitt ute. Lukas ville absolutt ikke ut i dette griseværet. Snart må jeg vel lære ham å gå på do inne…

Nei – dette været kan du få ha for deg selv!

Kanskje ikke avskrekkende hvitt – men fryktelig glatt!

Dette er siste dagen Lukas og jeg er alene på hytta i ferien. I morgen kommer hele bønsjen. Jeg gleder meg til det også jeg, vi skal jo være her enda en hel uke til ende.

Bilen har fått vinterhabitt – fire nye piggfrie dekk er kjøpt og lagt på. Så ble det før oktober i år også. Like greit kanskje, med det kalde nattværet vi har for tiden og tur nordover til helgen.

Nye vinterdekk hjelper for å føle seg trygg på vinterføre

Vi har forresten kjørt piggfritt i snart 20 år nå. Uten kræsj. I løpet av de årene har jeg ikke hatt trøbbel flere ganger enn jeg kan telle på én hånd, og ikke mer alvorlig enn at jeg kunne la bilen stå noen øyeblikk mens jeg ventet på brøyting, strøing eller sånn. Jeg tror dessuten mange kjører på slitte piggdekk med falsk trygghet – er halvparten av piggene borte, så er i alle fall ikke de dekkene egnet på vinterveien. Jeg tror mange piggentusiaster burde prøve piggfritt før de insisterer på å fortsette med piggene og kanskje oppdage at det er gode og trygge dekk. Kanskje lærer man seg en litt annen kjørestil, men det taper ingen noe på – tvert i mot sparer vi kanskje noen bulker og det som verre er?

En tur på skøyter i vinterferien. Sitat fra Tobias: “Æ e’ verdensmester te’ å dætt!” Gutta syns det var artig, ikke så ofte vi er på skøyter, faktisk.

Æ e' verdensmester te' å dætt

Sondre trives på isen!

Det er gruelig kaldt. Men Lukas elsker å være ute likevel. Det er så mye spennende å se på og lukte på. Frostrøyken drev rundt oss hele dagen, alt var innhyllet i hvitt rim.

Hver gang det dukker opp noen er det tid for å hilse – selv om det bare er et lite øyeblikk siden sist. Her får Sondre en skikkelig Lukas-velkomst når han kommer ut.

Det blir mye innesitting når det stort sett er ned mot 20 minusgrader ute. Nå har til og med Lukas funnet ut at noe foregår oppå benken på stua. Kanskje han også synes OL er spennende?

Nå er det pinadø snart nok. Det har riktignok vært skikkelig vinter i år, med stort sett stabilt kaldt vær. Men det får da være måte på. Kuldeperiode på kuldeperiode, bare hard og ubrukelig snø og is overalt. Det kunne heller snødd litt så man fikk leke i snøen – til og med litt ekstra trim med snømåking kunne gjort seg. Helst kunne det begynt å tine opp nå, jeg hadde nok også ønsket litt regn velkommen.

Jeg syns vind er verst. Uansett hva slags vær eller temperatur det er så blir det alltid dårligere med vind. Og når det er så kaldt som nå; -12° i øyeblikket – ja da kan jeg virkelig styre meg for kuling attpå. Det skal ikke gi seg med det første, bortsett fra temperaturen da. Det skal bli kaldere! Og det skal bli vindøkning til storm. Nei, nå vil jeg ha vår, takk.

Snø er jammen morsomt. Etter å ha slått seg fullstendig til ro i nytt hjem og etter å ha sovet hele natten har Lukas nå også oppdaget gleden med snø. Er’n ikke fiiiiin?

Det er siste dagen i januar. Endelig er den aller lengste og tyngste vintermåneden historie. Været er aldeles praktfullt, og det var nesten påkrevet med en tur ut. Guttene er litt lettere å få i aktivitet enn oss gamliser, men vi kom oss da ut en tur – om ikke så langt. En kort utprøving av diverse ski og teknikker på lekeplassen var akkurat passe i 15 minus.

Joda, jeg vet at vi ville holdt varmen bedre om vi hadde spent på oss skiene selv. Men nå venter en bedre middag i stedet, det trengs jo litt tid til for å lage den også.

Velkommen februar!