Month: February 2010

Visittid

Det er ikke noe problem å ta med Lukas på biltur, nei. Han finner seg godt til rette i buret sitt, ikke alltid han har like lyst i utgangpunktet, men det er ikke noen langvarige protester. I går hadde vi en runde på diverse butikker og avsluttet med en tur på haugen og besteforeldrebesøk. Parkeringsplasser og mye folk er litt ugreit ennå, forståelig nok. Men der det er snø er det håp. Og Lukas elsker å leke i snøen.

De kjekkeste butikkene er dyrebutikker, for der får han være med inn. Vi kjøpte et nytt halsbånd og turbånd, sistnevnte er behørig tatt i bruk og veldig kjekt. Halsbåndet må vi prøve litt smått om senn.

Vel fremme på haugen fant Lukas seg godt til rette. Etter litt snusing – og til og med en liten hilserunde med katten Sofus (på trygg avstand, da) – var det tid for en liten strekk. Mellom bestefar og bestemor, på et godt teppe og under et bord – der var det passe.

Olympiske leker

Det var en forferdelig trist innledning til OL da akeren Nodar Kumaritasjvili døde etter den fatale ulykken under trening, bare noen timer før offisiell åpning av lekene. Jeg blir litt imponert over profesjonaliteten som utvises i det offentlige rom når noe sånt skjer. Det var både verdige og (for oss utenforstående) gode minneord, ettertanke og en “life must go on”-holdning oppi det hele. Det jeg kanskje mest imponeres over er kvaliteten på informasjon og gjennomføring tatt i betraktning at det var veldig kort tid mellom ulykken og seremonien for åpning. I løpet av denne korte tiden måtte Georgias lag avgjøre om de skulle delta i lekene, ja selv IOC måtte avgjøre om åpningen skulle gjennomføres som planlagt.

Alle som deltar i OL ellers har fått en støkk, jeg forstår godt slike reaksjoner som jeg leser i VG i dag. Og oppi det hele sitter det igjen pårørende som har opplevd noe grusomt. Jeg føler med dem, slik resten av verden gjør. Det var nok ikke på denne måten de ønsket at en sønn og bror og et kjært familiemedlem skulle bli kjent gjennom OL i Vancouver.

Å veie eller ikke veie

Det der med vekta er en sånn uluggum greie synes jeg. I mange år (for veldig, veldig lenge siden) veide jeg akkurat det samme hele tiden. Samme hva jeg gjorde og samme hva jeg spiste. Så kom det en dag da dette ikke lenger var sånn – det gikk opp og det gikk ned – men det var da fortsatt mulig å skjerpe seg inn i trivselsområdet. Jada, jeg vet at ting endrer seg med alderen og med det å få barn og alt sånt. Men det så da faktisk ut som det gikk an å ha en viss kontroll selv inn i det siste tiåret.

Nå er det et slit. Jeg syns da jeg prøver å røre meg med noen treningsøkter hver uke og jeg tenker litt på hva jeg putter i munnen (og hvor ofte). I perioder er det ekstra mye å gjøre på jobb, og det har da sannelig vært det på fritiden også – tenk bare på hyttebyggingen. Etter et par slike perioder gikk jeg i mitt overmot på vekta for første gang på et halvt år eller noe sånt. For jeg tenkte at nå må jeg jo ha tatt av en del. Men uff og æsj og akk… det var nok ikke noen endring i den retningen, nei.

Noen ganger fristes jeg av reklamene for pulver og piller og shakes og supper som skal erstatte ett eller flere måltider. Jeg tenker til og med på en privat sultestreik for en periode (kanskje jeg burde si faste, det høres tryggere ut). Men det er jo så håpløst å gjennomføre når man skal ta hensyn til familien, og ikke minst ungenes kosthold. Jeg ønsker jo ikke at de skal ha en slapp og sur (om enn tynn) manmma og skaffe seg vrangforestillinger om egen vekt og utseende. Så jeg slår det som regel helt fra meg.

Man skulle gjort som filmstjerner eller popstjerner som har trim og trening og pleie av kropp og utseende som eneste syssel på dagtid. Mon tro om jeg hadde klart meg lenge med en sånn “jobb”?

Jaja, et lite hjertesukk legger i alle fall ikke noe til vekta. Jeg sikter ikke mot noe glansbilde, men det hadde vært kjekt å komme innenfor den vektrammen jeg trives i. Enn så lenge får jeg være den jeg er. Og jeg har nedlagt forbud mot baderomsvekt på hytta. Det får jo være grenser.

Goooooo’ helg!

Endelig fredag og endelig helg. Endelig to dager fri og endelig tid til å være hjemme med Lukas.

I går kom Margrete endelig hjem på perm igjen, og det er ikke helt fritt for at hun også har falt en smule for den lille i familien.

Lukas vet veldig godt hvor maten kommer fra og er ganske nysgjerrig på alt som foregår på kjøkkenet. Nå skal vi kose oss alle sammen med god mat, god drikke og god tid. En liten turné med lørdagshandel er vel eneste planlagte utskeielse. I tillegg har vi fått masse våt og tung nysnø, så jeg tipper det blir en del basing i snøen og kanskje en snømann?

Vinter-meme

1. Hvis du måtte flytte fra der du nå bor, hvilke to byer (som du aldri har besøkt) ville toppe listen over mål for flyttingen?

Jeg ville bo ved sjøen, så det måtte bli minst én norsk plass på en liste av to. Ettersom jeg har vært ganske mange steder i Norge er det ikke enkelt å velge. Jeg har aldri vært i Svolvær, så det blir førstevalget. For å ha ett alternativ til velger jeg Lerwick på Shetland, som høres ut som noe for meg.

2. Hvor var du da Oddvar Brå brakk staven?

Jeg var på jobb på varehuset Sundt i Trondheim, det var en torsdag og vi hadde en reise-TV satt opp ved fruktdisken i matvareavdelingen. Utrolig spennende!

3. Du blir straks innesnødd i to døgn. Hvilken ikke-partner/ikke-romantisk/ikke-barn-person vil du ha der sammen med deg?

Så mange begrensninger da gitt… Jeg ville satt pris på å ha Kolla der.

4. Hvilken sang skulle finnes i en boks med “Knus glasset i nødsfall” eller “Åpnes hvis [fyll inn navn] Grete er ekstremt deppa eller klin sprø”?

Guri malla, det er helt umulig å si sånn helt bastant. Hva som gjør susen endrer seg litt fra dag til dag. Men noe med Maroon 5 eller Coldplay er ikke så dumt. Enten noe å danse vilt til eller noe å grine til.

5. Hvilken bok har endret din oppfatning av et tema mest?

Frimurernes hemmeligheter av Roger Karsten Aase. At det går an, tenker jeg bare.

6. Hva er det første du legger merke til hos det kjønnet du normalt tiltrekkes av?

Det er jo ikke én ting da. Humør og smil teller mye. Felles interesser hjelper mye. Snille hender og øyne er kanskje de fysiske greiene jeg ser etter.

7. Hvis du plutselig vinner 5000 kroner i dag (forutsatt at dette ikke er den dagen du snør inne) og ingen forpliktelser følger med pengene – hva ville du bruke dem til?

Det var liksom ikke noe å kjøpe el-bil for… Nok nye klær til å kaste det jeg gror fast i til daglig kanskje?

8. Hva må en perfekt date inneholde? (Hvis du er i et forhold; hva kreves for en perfekt kveld sammen?

Tid nok til hverandre, null stress og rom for å være seg selv.

9. Greier du å nevne tre ting som gjør vinteren bedre enn sommeren?

Nei. Nei. Nei.

10. Hva er den verste jobben du har hatt?

Jeg har ikke hatt en “verste jobb” tror jeg – da ville jeg jo sluttet.

11. Hvor mye skulle du hatt i lønn for å gjøre den jobben igjen i ett år?

Hvis jeg måtte ha en jobb jeg ikke trivdes i eller som krevde at jeg måtte gå på akkord med meg selv på én eller annen måte, så måtte lønnen vært ekstrem – dvs. godt over millionen. Og selv da skulle det være helt klart at jeg fikk slutte etter et år.

12. Hvis du var garantert ærlige svar på tre vilkårlige spørsmål; hvem ville du spørre og hva ville du spørre om?

Jeg tror ikke jeg sitter med noen spørsmål som jeg ikke får svar på ved en enkel og direkte henvendelse. Og om så var; kanskje det er svar jeg ikke har behov for å høre.

13. Hvilken (dag)drøm gjentar seg oftest for deg?

Jeg tror jeg er litt for bekymret litt for ofte, dermed dukker det opp “syn” om ting som jeg er redd for – alt fra skadde unger til at jeg selv blir skutt (faktisk!).

Pingvinene mine

Jeg har såvidt nevnt at jeg har en samling pingviner. Disse små nuskene bor på kontoret mitt og har fulgt meg i mange år – riktig når jeg begynte å samle husker jeg ikke, men det er i alle fall over ti år siden.

Den opprinnelige grunnen var selvfølgelig den sjarmerende Tux som jeg ble kjent med som linux-bruker. Da tvillingene ble født fikk jeg tilsendt en svær kose-Tux fra en kollega. Det var vel omtrent da det tok litt av. Etter hvert ble det mange trivelige reiseminner fra kollegaer på utenlandsreiser, i tillegg til at jeg selv begynte å plukke med meg pingviner fra egne reisemål. Samlingen omfatter en drøss varianter i materialer fra tre, stein, keramikk, glass og krystall til tinn, plysj, trolldeig og gummi. De kommer fra USA, England, Japan, Thailand, Venezia, Bergen, Cannes, New York og mange mange andre steder. Noen er ubestridte favoritter, mens andre er (med skam å melde) litt mer hyllefyll. Samlingen teller nå omtrent 100 pingviner.

Jeg ønsker meg stadig nye. Høyest på ønskelista står de som er små og velformede, nesten uansett materiale. Jeg mangler for eksempel en skikkelig Pingu. Skal du på reise og risikerer å stikke innom en souvenirbutikk eller lignende, så hold øynene åpne!

En dag skal jeg kanskje også adoptere en pingvin. Fjernadoptere da, vel å merke. For jeg er litt misunnelig på Magni som har sin lille Naima. Jeg må sjekke ut det der en dag jeg har litt tid til overs. Kanskje den samme dagen som jeg skal ta meg sammen og fotografere samlingen litt skikkelig. Men det blir ikke i dag…

En dag på kontoret

I dag var Lukas med meg på jobb. Olav hadde et par ærend, og da var det like greit at Lukas slapp å ligge i bilen på turer hit og dit.

Det var utrolig greit å kjøre bil, faktisk. Ikke så mye som en lyd fra buret. Det var litt skumlere å komme på en helt ny plass, men det var desto mer morsomt med alle som ville hilse på og klø litt bak øret. Kontoret var greit nok, syntes Lukas. Veldig fin utsikt, og en pingvin fra samlingen som han fikk lov å tygge på. Det ble utrolig dårlige bilder med den shabby mobilen min, men litt morsomme ble de likevel.

Lukas greide å sovne oppå pulten til en av mine kollegaer mens jeg var og hjalp henne med noe på pc’en. Hun sa han godt kunne være der i hele dag… Men vi måtte jo haste videre, selvsagt. Og litt sliten blir man jo også av å sjarmere alle i senk. Det var i grunnen helt greit å bli hentet etter halvannen times gjesteopptreden.

Reklamasjon?

For en stund siden kjøpte vi både ny sofa og nytt teppe på stua. Teppet er av ull, fra IKEA, og det er et veldig godt teppe. Problemet er bare at det loer noe innmari. Sofaen oppfører seg av en eller annen grunn som en magnet på denne loen. Det er muligens ekstra mye statisk elektrisitet fordi det er vinter, tørt og kaldt? I alle fall håper jeg sofaen blir litt mer som annet inventar etter hvert, i alle fall i forhold til å dra til seg alt av støv.

Men alle dottene må selvsagt støvsuges bort. Og det har vi gjort – jevnt og trutt.  Helt til vi skulle skifte pose i støvsugeren. Eller; vi trodde det var det vi skulle. Den hadde jammen ikke plassert støv i posen i det hele tatt, men utenfor og overalt ellers. Og det er ikke første gang! Så nå skal vi klage på støvsugeren og forhåpentligvis få en som virker. Vi trenger den mer enn noen gang!

Eller kanskje vi skal spørre IKEA om de vil ha tilbake ulla og lage flere tepper…?

Belønninger

Det er så godt med noe kjent og kjært når det butter imot, sånn som det gjør noen ganger. Ikke at jeg egentlig har så mye å klage på. Men innimellom kan det bli i meste laget av ting. Etter å ha svelget unna et par små kameler i dag var det en fantastisk belønning å bli møtt i gangen hjemme av en sprellende, hoppende, glad liten Lukas. Makan til uforbeholden hengivenhet skal man vel lete lenge etter. En trivelig hjemme-ettermiddag med alt det vanlige – middag, lekser for ungene, litt tv og småprat – gjorde også kamelene lettere fordøyelige. Og så en knall avslutning av mandagen med volleyballtrening med gode venner og morsom lek. Da får det bare være at det som vanlig har blitt alt for sent, at jeg kommer til å være trøtt som en strømpe i morgen. Det får bare være at det dukker opp nye kameler. For i morgen er Lukas her igjen. Familien min er her de også. Og jeg skal spille volleyball med de samme vennene i morgen igjen. Akkurat nå er det bare herlig å være til. Det er belønninger over alt.