Om bare 12 dager blir jeg bestemor. Nathalie og Fredrik har fått bestemt dato for keisersnitt, og den lille jenta (tror vi!) kommer til verden. Jeg er så spent! Tenk at vi endelig skal få se og hilse på et helt nytt barn, en bitteliten ny verdensborger som skal være i familien vår. Jeg må si det plutselig ble veldig snart – etter at det hittil har vært fryktelig lenge til. Denne helgen er ungdommene sammen med oss på hytta. Nå har vi spist pizza og sett film, varmen har bredt seg i hytta, og vi koser oss alle sammen.
Satt og så på webkameraet på hytta i kveld og kjenner at jeg gleder meg veldig til å komme dit igjen i morgen. Nå håper jeg bare formen retter seg litt – for været ser ikke ut til å gjøre det. Det regner og regner, og det er ikke mange plussgradene. Jeg tror likevel ikke det blir snø slik som sist vi var der. Fiiine hytta….!
Solfang med utelyset tent – venter på oss!
Om det ikke blir så mye utendørsaktivitet denne gangen, så har jeg massevis av prosjekter inne. Blant annet skal jeg sy gardiner til kjøkken og bad, og jeg har kjøpt stoff til ny anorakk (v3.0) til både meg selv og en til som jeg skal gi bort. (Hvis du noen gang har møtt meg vet du sikkert hvilken anorakk det gjelder – jeg kommer til å gå igjen i den tror jeg, et skikkelig favorittplagg!)
Den gode gladnyheten: Lukas er ferdig med tablettkuren sin, og etter helga har vi ikke sett noen halting i det hele tatt. Han ser ut til å ha fått igjen matlysten, veier sju kilo og er bare en drøm å ha med på alt mulig. Go’gutten ja. I går var vi på trening igjen, og han var kjempeflink – særlig da treneren tok en omgang med fot. Jeg må øve mer på det der…
Alle hundene på kurset på ett brett
Den litt mindre bra nyheten; jeg er nede for telling. Jeg aner ikke hva det er, og får tro det bare går over fort. Kvalme og feber er vel de eneste symptomene. Jeg har sovet nesten hele dagen etter at jeg gikk hjem fra jobb. Jeg fryser noe aldeles grusomt, men det forsvinner vel med feberen håper jeg. Setter min lit til en god natts søvn og fit-for-fight i morgen.
Jeg har aldri vært særlig stor på shopping. Det vil si; jeg er utrolig effektiv når jeg shopper. Jeg vet hva jeg er ute etter, finner jeg det så kjøper jeg det. Finner jeg det ikke er det sjelden jeg kompromisser, jeg lar oftest være å kjøpe noen erstatning. Inn i butikken, se, finne, kjøpe. Eller se, gå ut. Og jeg har virkelig aldri forstått det der med damer og skoshopping. Det eneste unntaket jeg kan komme på må være en tur til New York for to år siden. Dollarkursen var utrolig lav og alt fra gadgets til sko og klær var latterlig billig. Tro det eller ei – jeg kjøpte åtte par sko den uken! Det var rett og slett fristelser på hvert hjørne og nesten for dumt å la det være.
Mye av grunnen til at jeg ikke er spesielt glad i shopping er vel styret med å dra til et bestemt sted, trengsel med masse folk, behovet for å prøve klær i trange rom og kanskje også mangelen på nok fritid til å gjøre sånt i ro og mak. Alle andre er alltid på shopping samtidig med meg, liksom.
Men så er det dette internettet da. Shopping har fått en helt ny betydning, tilgjengeligheten er ubegrenset, til og med returrett og angrerett er godt ivaretatt. Og fristelsene står i kø. Skal-skal ikke begrenses til et par tastetrykk. I dag ble det skal. Jeg har kjøpt et par støvler som jeg falt pladask for. Aldeles uprøvd, men så midt i blinken etter min smak – hvis de nå bare passer. Jeg tror det skal bli ypperlig fottøy til alle turene jeg tenker å gå med hunden. Og hvis de ikke skulle passe, så må jeg finne noen med passe fot som jeg kan gi dem til, tenker jeg.
Lekre ankelhøye støvler fra Ilse Jacobsen - gleder meg til å bruke dem!
Både Tobias og Sondre har fått litt ymse tannstilling og begge mangler lateralene – de små ved siden av fortennene – i overkjeven. Sammen med en del andre småkomplikasjoner gjør dette at de begge må ha kjeveortopedisk behandling. Det er ingen billig affære, det kan jeg love! I dag var Tobias til kontroll, var inne i 20 minutter og skal tilbake om 18 måneder. Pris: 1025,-. Heftig, synes jeg.
Kommer det tannfé til hundevalper tro? Lukas har mistet sin første tann. Nå tror jeg selve tannen er grundig borte – han har vel enten spist den, eller lagt den igjen inni en eller annen leke, trekvist eller kongle. Men om den dukker opp; skal den da legges under puta eller i vannskåla hans kanskje?
Lukas har funnet en rød ball som kan gnages i stykker
Ifølge hundekursinstruktøren kommer det til å hagle tenner fremover. Når først tannfellingen starter, så går det visst radig med hele gliset. Jeg antar det er litt mindre dramatikk i dette for Lukas enn det har vært for ungene. Allerede i dag ser vi den nye tanna (til høyre for fortanna nede) så spenningen nå blir bare om han får en perlerad eller om ting (tenner) havner litt hist og her. Det er en viss tradisjon for det siste her i familien…
Lukas har ikke akkurat lyst å vise frem tennene sine
Det har ganske enkelt vært en herlig helg. Nydelig vær, passe med ting å holde på med, og best av alt; Lukas halter ikke lenger! Han har dyrlegepålegg om å ikke herje, men han har vel egentlig ikke vært helt i ro hele tiden…
Jeg greide aldri å finne et nytt theme som jeg ble fortrolig med for sidene mine. Og egentlig liker jeg ganske godt denne svarte Piano Black. Så nå tenkte jeg å bare leke meg frem til de tilpassinger jeg vil ha, både for farger og features ellers. Toppbildet er ganske kurant å endre på, så det kan hende det skjer litt mystiske ting innimellom her mens jeg eksperimenterer. Innholdet på sidene vil forhåpentligvis ikke lide imens 🙂
Nå er virkelig småskofølelsen her! Opptil flere plussgrader, ganske så vindstille og sol i lange baner gjorde dette til en höjdare så langt i år. (Nå må jeg innrømme at jeg bruker småsko innimellom om vinteren også, ettersom jeg kjører omtrent fra dør til dør på jobb) Vi gjorde unna noen småærend i byen, en visitt på haugen og en tur i Solbakken. Og det ble masse løping i hager både her og der. Lukas har vært kjempefin i dag, vi har ikke sett noe halting i det hele tatt!
I hagen her hjemme har Lukas lekt med ballen sin, ligget langflat i sola på gresset, bjeffet litt på et sommerdekk som han ikke ville ha i hagen og han prøvde å spise noen flere blomster. Innimellom fikk han løpe uten bånd, han sjekket krinkelkroker av bod, dokkestue og blomsterbed, krafset og gravde der han kom til, holdt øye med passerende naboer og katter – i det hele tatt en ganske travel dag for en liten pasient som egentlig skulle ta ting helt med ro.
Tigersprang etter den lefsete volleyballen
Jeg er så uendelig mye mindre redd nå. Det ser ut som han har en eller annen skade eller smerte som er på vei bort, og så lenge han ikke faller, snubler eller slår seg så bruker han benet normalt. Måtte det gå like fint i morgen!
I dag blomstret den første blåveisen i hagen også. I år får vi TO, den andre står i knopp. Blåveisen er reddet ut fra hyttetomta før vi bygde, så det er gledelig at den overlevde og kommer tilbake år etter år.
Endelig har tiden kommet for hage med farger. I dag ble det en tur til Plantasjen. Jeg var ganske måteholden, må jeg si, det er tross alt bare april ennå. Og jeg handlet ganske safe med stemorsblomster og noen vintergrønne greier. Begge deler tåler frost, om det skulle slå til med enda en vinter.
Endelig litt farger ute!
Lukas var ganske fin i ettermiddag, det var lite halting å se en stund. Men så fikk han øye på en katt, og det ble bråstopp i båndet. Etter det haltet han en stund igjen.
Lukas løfter bakbeinet – hvorfor gjør han det tro?
Som tidligere så det ikke ut som han hadde vondt bortsett fra at han løfter beinet og hopper på tre. Og det var absolutt ikke noe å si på humør, lekelyst og mengden fantestreker. Så snart blomstene var kommet i potter var det visst tid for å spise dem.
Samme hvor vondt det er i beinet, så kan Lukas være fantete nok med mammas blomster!
Jeg ser frem til en helg med solskinn og forhåpentligvis mye kos ute i hagen. Og en hund som er glad og frisk!
