Jeg fikk beskjed i dag om at jeg får operasjon av tennisalbuen min på onsdag om en uke. Jeg har takket ja til det, og ser så frem til å slippe å ha vondt mer. Jeg er veldig spent. Dette har gått rasende fort, så det er nesten ikke tid til å grue seg!
Men oj, så travelt det plutselig ble. Alt jeg trenger to hender til de nærmeste ukene må jeg nå få unna i løpet av én. Ikke at det er så fryktelig mye som er mer enn normalt krevende – det skulle jeg jo ikke gjøre likevel så lenge jeg har vondt og er sykmeldt. Men litt småtteri – plante noen planter, handletur på IKEA, rydde og vaske litt hjemme før ferien – hadde vært kjekt å få unna før vi inntar hytta for sommeren.
Jaja, jeg får se hva jeg får til. Og jeg skal vel få til noe med én hånd i noen dager tenker jeg.
Vi har fått en brenne-papir-tønne på hytta. For dager med vind eller andre dårlige forhold for båltenning er det kjekt med muligheten til å kvitte seg med litt rask likevel. Tønna er plassert mellom Solfang og Knausen. Jeg fyrte opp i den for første gang denne uka. En tønne med bål i, akkurat som man ser på film, akkurat som i ghettoen. Vi kan jo samles rundt den og varme fingrene på kalde dager. Ser du forresten hvor mye mose jeg har samlet? Jeg tror det blir fint til slutt!
Gjennom jobbens behandlingsforsikring har jeg nå fått time til ortoped på én uke. Ventetiden ble ellers estimert til et par måneder. Det kjennes litt feil på en måte. Jeg mener – det er jo ikke helt rettferdig med gratis helsetjenester som får lenger køer fordi de med penger (og forsikring) bare smetter inn foran. Men jeg er ganske glad for at jeg skal slippe å vente så veldig lenge. Jeg håper mest av alt det blir mulig å fikse armen. Den er vond-vond-vond!
… og vel så det. I dag har han vært hos frisøren igjen. Ikke akkurat en favorittaktivitet, men jeg tror han vil kjenne at det er godt med litt mindre pels når varmen omsider inntar Trøndelag. Han må nok gjennom en liten pusserunde til før han skal på utstilling igjen, men nå er det ferie for hans del.
Ettersom han var våt i barten på før-bildet vises det ikke så godt hvor annerledes han ble nå, det vises kanskje best på ørene. Men jeg kan forsikre om at han ser veldig nyfrisert ut. Jeg ser egentlig frem til at han blir litt lurvete igjen, jeg.
Det var en pakistaner som eide en dyrebutikk. En dag kom en nordmann inn og spurte om de hadde en lavinehund. Pakistaneren svarte nei, men han kunne klare å skaffe én til dagen etter.
Neste dag kom nordmannen inn, og pakistaneren kom fram med en liten dachs.
– Men det er da ingen lavinehund, utbrøt nordmannen.
Pakistaneren mente bestemt at det var det og holdt på sitt. Akkurat da kom det en mann med en schæfer forbi.
– DET er en lavinehund, sa nordmannen.
– Nei, sa pakistaneren. Det er en høy utehund. Dette er en LAV innehund.
Jeg tenkte på den vitsen i dag da Lukas gikk på flytebrygga. Han var frustrert mens ungene badet – han greide jo nesten ikke å holde telling på alle, og rett som det var forsvant noen i sjøen. Da hadde han hvertfall ikke kontroll! Han måtte løpe mellom kaia og flytebrygga for å kontrollere, selv om det å gå landgangen er kjempeskummelt. Han har et spesielt ganglang der, får veldig korte bakbein og setter ørene rett til side som antenner. Jeg tror han syntes det var veldig godt å legge seg til rette på land og ha oversikten når alle omsider hadde badet ferdig.
Nå er ikke Lukas på noen måte en innehund, men lav kan han være ved behov.
Dagen for debuter – årets første bad, myggstikk og tordenvær på én gang! Vi rakk å kose oss med SOL på hytta før vi kjørte hjem i ettermiddag. Nå blir det vel noen dager før vi drar tilbake. Det har vært velsignet rolige og avslappende dager, og jeg har ikke foretatt meg noe som skulle gjøre albuen min verre, i alle fall. Myggen gjorde et forsøk, jeg fikk myggstikk på begge albuene i dag. Nå skal jeg forsøke litt jobbhverdag, før jeg har avtale med doktoren igjen.
Jeg kom på at jeg ikke har vist frem den fine bildekoren vår – pappa har laget den med den fancy foliekutteren han kjøpte i vinter. Er den ikke fin, vel?
Selv om værmeldingen lovte sol i dag og vi ikke har sett noe til den, så har dette vært en strålende fin dag. Ikke bare har ungene storkost seg, Lukas har også oppført seg eksemplarisk. Han spiste maten sin ganske tidlig, så tidlig at han rakk å bli sulten enda en gang. Jeg kokte en liten torsk til ham til middag, og nå i kveld har han fått kylling og ris! Bortskjemt…?
Vi kjørte i gang svigermors kvistkvern (heter det det?) i dag og fikk masse sagflis som vi har lagt utover den gjørmete adkomsten til hytta. Håpet er at det dermed skal bli litt tørrere og ikke minst penere å se på. Når det gror til med litt mer gress og blomster vil det bli riktig så trivelig her. Jeg har fortsatt mose og lyng-prosjektet litt til, og hentet flere flak som jeg har plassert i “hagen”. Funker det ikke og de ikke vil vokse der, så blir det i alle fall ikke mer leire av det.
I skråningen der hundehuset omsider har fått sin endelige plassering har jeg luket unna åpenbart ugress, frøene mine spirer som bare det, svigermors stauder har funnet seg til rette og til min store glede ser jeg både blåbærlyng og markjordbær der. Når alt bare får litt sol nå, så tror jeg det skal bli nydelig der også. Lukas syntes visst det ble fint i alle fall, han gikk inn i hundehuset og la seg etterpå. Det synes i alle fall jeg er kjekt, det er mange som har fortalt meg at han aldri vil komme til å bruke det – hittil ser det ut som de har tatt feil.
Enten jeg liker det eller ikke – skytevåpen er en guttegreie. Gutter er gutter og våpen skal det visst være også i fredelige hytteland. I dag har fire stk. av arten produsert over en lav sko, og så lenge det foregår med pinner, fjøler, snekring, saging og tape – ja da er det greit også for meg. Tobias, Sondre, Andreas og Sølve har vært engasjert absolutt hele dagen. Eneste avbrudd har vært noen matpauser og litt PS3-spill – sikkert for å finpusse våpenkunnskapen. Det er kjekt når ungene har så mye å gjøre at de ikke har tid til å underholde (les: mase på) mamma!
Slik har sommeren sett ut hittil – utsikt fra stua på hytta. Litt småmørkt, mest grått, mye vått. Jeg gleder meg forresten til å få felt de store grantrærne som preger utsikten vår.