Month: September 2010

Komplett elefant

Omsider lyktes jakten på støttennene, og elefanten min har fått sin pryd. Det krevde litt detektivarbeid, et par telefoner og litt stahet for å få dem tilsendt, men mannen som betjente boden på martna’n var vennligheten selv når jeg først fant ham.

Tennene er (viste det seg) laget av fiskebein, og det var kanskje like greit – forbudt som det er å bruke elfenben. Jeg synes dyret ble flott og komplett, nå mangler bare overlevering til tvillingelefanten hos Trine.

Det er skjønt å være tilbake på hytta. Formen snudde omsider i går, så nå tror jeg at jeg blir frisk og rask ganske snart.

Det har blitt veldig grønt her – gårdsplassen, og til og med veien, har blitt dunete med nytt gress.

Vi har ingen planer for helgen. Vi skal bare være på hytta. Deilig, deilig!

Ubuden gjest

På denne årstiden får vi alltid en uvelkommen gjest utenfor stuevinduet. Det er mulig den synes ekstra godt når det begynner å bli småmørkt om kvelden og lysene er tent inne. Jeg må innrømme at jeg ikke er spesielt begeistret for gjesten – jeg håper ikke han har tenkt seg inn!

Rusk i bildet?
Usj, så ekkel...
Blitz og farger gjør den ikke særlig søtere...

Jeg synes den stirrer på meg. Nå må vi få opp de nye gardinene!

Bærfis

Vi har bærfis i hagen – eller villniset, som er en riktigere betegnelse for tiden. Det er jo egentlig ikke bærbusker her heller, bortsett fra at vi har fått bringebær som bonus i den overgrodde kassen. Bærfisen er ikke spesielt merkbar eller plagsom, men jeg kan forestille meg at den er litt ekkel for de som driver utstrakt høsting i hagen sin. Egentlig synes jeg bare det er et morsomt navn. Og så oppdaget jeg at en slektning er funnet i Norge og at den er uønsket – jeg blir litt imponert over forskningen som identifiserer sånne bittesmå greier og til og med kaller det dramatisk om det viser seg at en ny tege-art er etablert her.

Tyskerne er her

Midt i sykdom og elendighet fikk vi besøk av våre gode venner fra Tyskland, Bernhard og Maria. I år er det utrolig lite sopp å finne i hele Trøndelag, det har også de konstatert. Derfor ville de forsøke seg på bærplukking i år. Jeg og Lukas guidet dem opp i skogen og etterlot dem der før vi stakk hjem til sofaen igjen. Lukas ville nok gjerne vært ute litt lenger, men det spørs om det hadde blitt noe bær på dem da?

Utstyrt med kurver og bærplukkere i marka

Lukas fikk i alle fall løpe litt i vannkanten, og det var nok mye mer spennende enn å ligge på beina mine og se på at jeg sover. Det var mye folk ved Stavsjøen, kajakkpadlerne var interessante, synes han.

Skulle gjerne plasket litt sammen dem...?

Bernhard er også hobbymusiker, han ble imponert over gitarsamlingen til gutta. En prøverunde med Olav sin kontrabass ble det også.

Bass-boogie

Været er fortsatt strålende. Over 20° i september må sies å være greit. Skulle bare ønske jeg kunne vært ute og kjent litt mer til det. Kanskje det holder seg til jeg er på beina igjen.

Juniorblogging

Tvillingene har mast om å få egne Facebook-profiler en stund, uten at vi har latt dem få lov. Det er litt tidlig når de er bare 11 år, og det er ikke så greit å lære dem alt på en gang når det gjelder lurt og ikke lurt på nett. De maste også like mye om MSN og Skype – men da de fikk slike brukere viste det seg at de ikke ble benyttet så veldig ofte.

Men blogging er blitt den nye familiesporten, og med mamma som administrator har vi kommet frem til at det er noenlunde greit å la dem prøve seg på det. Sondre har vært kjempeivrig en ukes tid, og det begynner virkelig å ta form på nettsiden hans.

Sondre sin nettside – med ham selv og gitaren, selvsagt

Tobias pusler fortsatt litt i bakgrunnen og vil gjerne ha alt på stell før han starter med å publisere noe.

Tobias sin nettside med utkast til header

Jeg er imponert over hvor kjapt de lærer ting, og ikke minst er jeg imponert over hva de kommer på å skrive om. Morsom lesing for alle, dette!

Skjønner ingenting du, mamma

Det ser ut som det er det Lukas sier til meg om dagen. “Skjønner du ikke at jeg vil ut, at jeg vil løpe i gresset og i skogen?”

Joda lille venn, jeg skjønner det så alt for godt. Og jeg gleder meg til å bli frisk sånn at vi kan gjøre nettopp det. Løpe og leke så mye du bare vil.

Heldigvis sover Lukas mye om dagen og må ikke ut. Vanligvis skjer det absolutt ingenting her hjemme mellom klokka åtte og halv tre. Innen behovene blir reelle er ungene hjemme fra skolen og kan ta ham med.

Det er kjipt å være dårlig. Jeg skulle også gjerne vært ute i det nydelige været.

Uadressert reklame uønsket

Jeg vil ikke – VIL IKKE – ha reklame i postkassen. På lokket står det en lapp: “Uadressert reklame uønsket”. Jeg synes det er ganske grei tekst, ikke så vanskelig å forstå, er det vel? Jeg synes det er fullstendig unødvendig å bruke ressurser på å designe, trykke og distribuere masse glorete reklame som jeg må transportere fra postkassen til den blå søppeldunken, for deretter å måtte betale for at renovasjonsselskapet skal transportere papiret til sortering og resirkulering eller (ofte dessverre (tror jeg)) forbrenning eller destruering.

Alt dette lå i postkassen på én dag

Av samme grunn (altså ønsket om å redusere ressurssløsing) har jeg sagt opp alle abonnement på aviser og magasiner, jeg har bedt banken slutte å sende meg brev på papir, jeg bruker e-faktura for de aller fleste regninger og lønnsslippen min får jeg elektronisk. Så hva er greia med at postbud, reklamebud og andre ikke greier å forstå hva “Uadressert reklame uønsket” betyr?

Javisst synes jeg det er morsomt noen ganger å bla i kataloger og brosjyrer. Men jeg må ikke, jeg trenger det ikke. Selv om jeg som forbruker lar meg påvirke av reklame, så er jeg også fullt ut i stand til å oppsøke produkter og produsenter når jeg avdekker et behov hos meg selv for ett eller annet jeg bare må kjøpe eller vite noe om.

Super septembersøndag

For en nydelig dag vi har hatt. Sol fra skyfri himmel hele dagen, deilig temperatur og (egentlig) ingenting å gjøre. Etter en akkurat passe sen frokost tok vi en tur opp til Stavsjøen. Det var veldig mye folk ute (visstnok Barnas friluftsdag eller noe sånt?) så vi valgte en litt annen løype enn vi har gått før. Lukas fikk løpe med langline og var helt ekstatisk over å få hoppe og sprette fritt igjen.

Lukas og Sondre løper i skogen

Gutta ville prøve seg på geocaching i dag, men det så ut som noen rett og slett hadde fjernet cachen som skulle være der. Vi greide i alle fall ikke å finne noe spor, så vi ga opp akkurat det prosjektet.

Tobias, Olav og Sondre sjekker GPS-posisjonen en gang til

Lukas puster ut og nyter utsikten

Vi fant en veldig fin plass i vannkanten der vi tok en rast før vi snudde og gikk tilbake samme vei som vi kom. Neste gang tar vi med oss niste og drikke og går rundt hele sjøen, tenker jeg.

To gode venner i vannkanten

Resten av søndagen har stått i effektivitetens tegn. Olav har beiset ferdig hele terrassen og vinduene i andre etasje. I tillegg har huset fått en grundig omgang både med støvsuger og vaskefille.

Jeg malte to gamle stygge lysestaker i dag – de ble ikke så verst. Nå er det jo høysesong for stearinlys om kveldene, så staker må jeg ha. I går kjøpte jeg erica – lyngplanter – som kostet bare 19 kroner. De er veldig dekorative, skulle gjerne hatt dem i hagen. Noen som vet om det går an å kjøpe dem og få dem til å gro ute?

Lysestakene er blitt "nye", koselig med levende lys og høstlig lyng

Det ble ganske okei å sette seg ned i sofaen etter middag nå i kveld. Her er det ryddig og rent, alle er gode og mette, hunden er sliten etter lang tur og jeg synes det ble en supersøndag ut av det.

Det visste jeg vel

… at Lukas er fin, altså. Uansett bedømming, plassering eller andres mening, så er han bare helskjønn og så god.

I dag har vi vært på Steinkjer på hundeutstilling, valpeshow for aller siste gang med Lukas. Han ble BIR – best i rasen – og kom på 2. plass i BIG – best i gruppen. Kritikkskjemaet inneholdt denne gangen:

Meget lovende, meget god type, velansatte ører, godt hode, velkroppet med bra poter, stram og fin overlinje, velgående hale, utmerket pels og farge.

Dommer: Wenche Eikeseth

Og det var vel en udelt bra kritikk, vil jeg si. Dommeren gjentok flere ganger at han var en utrolig søt valp, så hun hadde nok sansen for sjarmisen vår hun også.

Her venter vi på at gruppebedømmingen skal starte – pause i gresset

At vi kom på andreplass i gruppebedømmingen var helt greit av to grunner; vinneren var en særdeles sjarmerende fem måneder gammel Jack Russel-tispe og vi begynte å bli temmelig slitne. Dermed takket vi for oss og dro hjem til lørdagskveld og avslapping før de siste BIS(best i show)-finalene.