… om familie, jobb, fritid og livet generelt
Sondre og Tobias skal reise på leirskole neste uke, det blir nok en spennende skoleuke! De er litt skeptiske fordi alle elektroniske leketøy som telefon, pc, ipod og lignende må være igjen hjemme. Jeg sa til dem at de må sende røyksignaler til meg, ettersom det ikke er lov å ha med telefon. Da kom svaret kontant fra Sondre: Vi får ikke lov å ha med røyk heller!
Jeg har sett noen bruke dette som statusmelding på facebook, og skjønte med en gang at det dermed var snakk om flytting. Banankasser er merkelig populære som flyttekasser. Men de er egentlig ikke fryktelig godt egnet – eller er de det? De har jo hull i bunnen, så det må en ekstra pappskive til for å dekke det før man kan pakke noe som helst i dem. Jeg har allikevel kommet frem til at de kan brukes til å pakke bøker i. Det blir akseptabelt tungt, og kassene er noenlunde stabelbare, og så går det an å se hva som er i dem.
I det fine vårværet har vi også fått unna ganske mye fra uteboden og dokkestua. Det er liksom så vanskelig å kaste barneleker og ski, men du verden så godt når det er ryddet unna.
Jeg har så smått begynt å tømme kjøkkenskap og glasskap, vi får i alle fall klare oss uten arveserviset og krystallglassene frem til sommeren. Og egentlig klarer vi oss med ganske lite – vi skal ikke akkurat ha selskap de kommende månedene. Jeg gleder meg til å begynne å plassere ting i det nye kjøkkenet!
Det er ikke helt uvanlig med ei økt i hagen når man kommer hjem etter påskeferie. Vi var en tur på haugen på søndag, som ble den varmeste aprildagen i Trøndelag på 223 år. Bilen fikk på sommersko, hunden fikk løpe i ny-hagen sin og ble skikkelig sinna da Tobias kjørte løvblåser. Man kan vel trygt si at Lukas også hadde en utblåsning 🙂
… og vil ha smokk!
Lukas ville ikke gi seg med de smokkegreiene. Ida var innimellom ganske spandabel og delte ut smokker til hunden. Han plasserte dem merkelig nok riktig vei i munnen, og så ut til å kose seg sånn som unger gjør. Han gjemte seg litt unna, og til slutt hadde han klart å tygge i stykker en av dem. Lille raringen vår. Jeg tror du må slutte med smokk, altså!
… er unnagjort. Jeg skulle ønske jeg kunne si siste tannlegebesøk for alltid, men det ville være bare delvis sant. For selv om jeg aldri kommer til å trenge å fylle hull eller trekke tenner mer, så må jeg nok innom for litt årrengjøring. Men that’s it! Jeg skal ikke påstå at det har vært en dans på roser å fikse så mange tenner på én gang. Men etter å ha gjennomført dette løpet er jeg fornøyd. Jeg kan gapskratte uten at det er svarte flater i munnen min, jeg kan tygge og spise hva jeg vil uten å være redd for at det skal falle ut stykker. Og endelig kan jeg smile uten at jeg et sted langt bak i (under)bevisstheten hører stemmen til min barn/ungdomstannlege som sa at skjevhetene var bare sjarmerende. Jeg syntes aldri de var sjarmerende. Jammen var det på tide å gjøre noe med det.
Nå er det ikke så ofte jeg blir fotografert, så utvalget i bilder av ny-gliset er ikke så stort. Det kommer sikkert flere eksempler senere.
Det ble en fantastisk fin, varm, innholdsrik langfredag, gitt. Vi var bittelitt skuffet da vi våknet og det ikke var helt det lovede solskinnet. Bestefar tok oss med på en etterlengtet sjøtur etter frokost. Det var ikke noen særlig fiskelykke, men en flott liten tur likevel. Til og med Lukas fant seg til rette ombord.
Vel tilbake på land fikk vi besøk av Ida sine oldeforeldre fra Moelv, og hennes tante Marie fra Skogn. Sola var på plass for fullt, og det var skikkelig varmt i solveggen på verandaen. Ida fikk masse gaver og ikke mindre oppmerksomhet. Det var rene paparazzi-tilstander mens alle skulle ha sine bilder under kaffeslabberaset.
Tobias tok saken i egne hender til lunsj – han tente seg bål i fjæra og grillet pølser mens vi andre var bare trege og pratet med besøket.
Mens vi ventet på middag ble det tid til en kosestund for Ida og onkel Sondre. Det er morsomt med masse ståhei, men ganske godt å slappe av litt også.
Jeg har fortsatt et ganske stort prosjekt med å brenne opp den digre rota nede i fjæresteinene. I dag var det veldig passende å fortsette på det, så en stor del av kvelden tilbrakte jeg ved bålet. Nesten som en sommerkveld – varmt, stille og lyst til etter klokka halv ti!
Ida fikk et påskebad på Solfang. Nå er det like før hun har vokst ut av vasken, så vi må nok investere i badebalje om ikke lenge.
I dag er forhåpentligvis siste dag i påskeferien med gråvær, om vi skal tro værmeldingen. Og det er forhåpentligvis også siste dag med omgangssyke, magesjau, farrang, eller hva det nå er som har ridd oss de siste fire dagene. Vi har holdt mest innendørs, selv om det både har blitt trilletur og skog og fjære-tur med Ida og Lukas. En liten bollefest hadde vi også, og det var særdeles populært hos de to minste.
I hele fjor viste Lukas svært få tegn til å trives ved og i sjø og vann. Han liker riktignok å løpe i fjæra, men å bevege seg på flytebrygge og båt eller bade var han ikke spesielt interessert i. Telle folk, derimot – det er viktig. Så når mange går til og fra brygga, ut og inn av båten, da må han bare. I dag greide han ikke å holde seg lenger, og hoppet ombord helt på egen labb. Bestefar hadde en omgang med mekking av ledninger i nye SanMar, og Lukas var interessert tilskuer.
Kanskje en barriere er brutt, og kanskje det blir litt lettere for Lukas å ferdes på brygga nå når han har prøvd det selv? Vi håper på mange fine dager i påska og kanskje en skikkelig sjøtur. Satser på at redningsvesten fortsatt passer.
Prinsesse Ida har vært på hyttetur i helga, hun er så nusselig! Gleder meg til mer besøk senere i påska!
