Julebadet

Her i huset vasker vi oss til jul, enten det trengs eller ikke 🙂 Ida Sofie gjennomførte en grundig rundvask av seg selv (og badet) sist hun var på besøk. Så er i alle fall det unnagjort.

Målbevisst styring av dusjen

Dette er min bloggpost nummer 1000. Jeg har jammen skriblet litt – og det var jo hele hensikten med denne bloggen 🙂 God 4. søndag i advent!

Vennegleder

Jeg var på julelunsj på jobben i dag, min første tur dit etter operasjonen. Det var så koselig! Og jeg fikk så mange kjempetrivelige overraskelser. Samtlige involverte sjokolade, gitt. Snedig – jeg må ha nevnt at jeg er glad i sjokolade 🙂 Tusen takk for gode vennskap og søte og morsomme hilsener!

Dette kaller jeg en ekte sjokolademus!
Tenk å få en vin som heter Kompis – og hjemmelagede karameller!

Toåringen

I dag er Lukas to år. Det er aldeles ubegripelig hvordan en sånn krabat kan okkupere et hjerte. Men det har han altså gjort, både mitt og mange andres. Vi synes fortsatt at vi har fått verdens snilleste, fineste og morsomste hund. At cairn terrier kalles verdens beste kompis og en stor hund i en liten kropp stemmer på en prikk. I tillegg har vi fått en enestående personlighet i hus, så det er ikke rart vi har Lukas som fullverdig familiemedlem på alle måter. Gratulerer med to-årsdagen, Lukas!

Skinke til frokost på bursdagen

Tilværelsen for hunden har nok blitt litt annerledes dette siste året enn det første, og også annerledes enn tanken var da vi fikk ham. Men det får bli unntaket – fra neste år blir nok livet mer hundeaktig, hjemme alene på dagtid og desto flere og lengre turer i marka på ettermiddager og i helgene. For neste år skal jeg være tilbake i jobb og bli sprek igjen!

De mørkeste kveldene

Det er koselig å tenne lys i disse mørke desemberkveldene. I dag er det jo selve Luciadagen. Det mangler fortsatt lamper både her og der i huset etter at vi flyttet inn, jeg har ikke hatt verken tid eller inspirasjon til å finne de riktige. Jeg kompenserer med masse levende lys, og favorittplasseringen er oppå peisen – der blir det så glitrende trivelig med mange lys. Dessuten synes jeg tinnlysestakene er så fine – de fikk mamma og pappa i bryllupsgave, og jeg har vært så heldig å få dem. Ikke så veldig julete eller adventete pynt eller farger ennå, det blir vel litt mer om noen dager.

I meste laget

Lukas elsker snø. Det finnes nesten ikke noe bedre i hans verden. Han kan løpe og rulle seg, snuse og krafse i den – ja, til og med spise snøen. Akkurat som rødkinnede unger som nesten ikke får nok, så vil han ut igjen og igjen når det er nysnø. Men så var det håpløse meg da, som sitter hjemme sammen hunden hele dagen og ikke klarer å gå turer riktig ennå. Da må vi finne på andre lure ting, og å åpne verandadøra var en sånn lur ting. Lukas stormet jublende (vel, nesten i alle fall) mot døra, kikket ut og hoppet fornøyd noen få skritt. Men det var ikke så morsomt som han trodde, det var MYE snø der. Etter et par meter kom han inn igjen. Det var visst i meste laget dette. Dessuten var det fyr på peisen, så han kom og la seg på teppet i steden. Like greit det.

Hm, her var det jammen mye snø...!
Dette blir jo rene ekspedisjonen

PS – Lukas er ferdig med løpetiden for denne gang. Han sluttet bare helt plutselig å klynke og deretter var alt normalt igjen. Jeg håper det blir lenge til neste gang.