Month: November 2012

Brillefint

Jeg krøp til korset og bestilte ny synstest hos optikeren nå i høst. Det er så fortærende at man skal være så typisk – at synet faktisk blir dårligere med årene. De snasne brillene jeg kjøpte på Mekk er helt superfine til å lese på senga. Men de er strengt tatt ubrukelige til alt annet. For at jeg skal kunne vandre rundt som seende, så trenger jeg progressive glass. Og nå kan jeg se på alle hold – lesing, tv-titting, strikking, bilkjøring – så lenge jeg har brillene på nesen og ikke oppe på hodet. Og mens jeg var i gang med å svi av en uhorvelig mengde kroner, så kjøpte jeg solbriller med progressive glass samtidig. Nå kan bare sommer og sol komme, jeg er klar!

Mine nye briller, gleder meg til å bli vant med dem!
Solbrillene – mine har brune glass

Leilighetsovertakelse

I dag fikk farmor nøklene til den nye leiligheten sin! Vi var på overtakelsesbefaring sammen med henne og fikk se den nye boligen skikkelig for første gang. Ventetiden har vært lang, men jammen blir det flott der. Lukas så også ut til å være fornøyd der han vimset mellom rommene, sjekket utsikten og drakk vann fra vasken på badet 🙂

Fin utsikt her, farmor!
Signering av overtakelsesprotokollen
Lukas sjekker fasilitetene på badet

Vi gratulerer så mye med den fine leiligheten, det blir nok supert å bo der nede i sjøkanten.

Dagslysturglede

Den mørkeste årstiden er her for fullt – mørkt når man drar til jobb og mørkt når man kommer hjem. Da er det ikke så rart at vi setter ekstra pris på de turene vi rekker i dagslys i løpet av helgen. Lukas og jeg vandret de faste rundene også denne helgen. Det er litt nostalgisk-morsomt å gå langs gangstiene på Stokkhaugen. Tenk at dette en gang i tiden var hovedveien vår. Og skoleveien min for førti år siden. Tiden flyr når man har det gøy, gitt!

Den gamle hovedveien som nå er gangvei
Fint på toppen av gangveien, ikkeno å si på utsikten!
En lykkelig snøbader

Syttiåtte prosent

Det er så langt jeg har kommet i måloppnåelse på langtidsprosjektet mitt. Jeg er veldig fornøyd med det, spesielt ettersom jeg i tid bare er 66% avgårde. Fortsetter det i samme tempo, så kan jeg faktisk være over i driftsfasen en god stund tidligere enn beregnet. Og det er jo ikke så dumt med tanke på jul, vinter, inneliv og kosebehov! Det er nok ikke noe mindre jobb å komme til vedlikeholdsperioden, men jeg håper og tror det skal gå bra det også.

Det gir seg en del snedige utslag å endre fasong, gitt. En morsom bieffekt er selvsagt at klær begynner å passe igjen. Alle bh-er er blitt for store, det er ikke veldig praktisk men litt morsomt likevel. Lenken på klokka måtte justeres – alle ekstra ledd er tatt vare på for alle tilfellers skyld… I stedet for å vise frem den krokete kurven, så kan klokka på håndleddet være dagens illustrasjon.

Nå passer klokka på armen igjen

Ut på tur på bøljan blå

Vi har vært på avdelings-sosialt-samvær-tur i kveld, en superduper happening! Turen startet med fjordrafting i ræser-rib utover til Tautra, en fantastisk morsom tur. Der ute ventet både ølsmaking og en velsmakende Høn-i-øl til middag, en fantastisk kake til dessert og trivelig prat rundt bordet.

Glade turister på vei i land på Tautra

Ikke så lett å se mye av omgivelsene utendørs i stappmørket, men en liten rusletur i klosterruinene ble det likevel. Stappmette og fornøyde turister ble busset hjem. Takk for en flott tur!

Klosterruinene burde kanskje fått litt belysning?

Busspendling

Stappfulle busser om dagen, gitt. Snø, snø, snø, vind og vind gjør at stadig flere velger buss fremfor alternativene. Jeg tipper en del også lar bilen stå, så glatt som det er. Flaks for meg at bussen har rutestart på min holdeplass, for da får jeg som regel sitte. Ikke like heldig på hjemvei, men pyttsann – litt trim må man ha.

Snøat i Trondheim!

Da er det verre at det ser ut som hjemoverbussen hopper litt vilkårlig i ruta. Det står 15:06, 15:16 og 15:26 i tabellen, men jeg har ennå til gode å se mer enn én buss fra byen mellom kl. 15:00 og 15:30. Skjerpings, AtB – det er grenser for hvor lenge man vil stå i snøskura!

Ypperlig service

Jeg måtte nettshoppe litt her om dagen igjen. Strikkedillaen har liksom ikke gitt seg og jeg har en stund ønsket meg pinner med utskiftbare snorer. På den måten kan jeg ha alle tykkelser og alle lengder tilgjengelig i ett. Jeg falt for Nøstenett sine tilbud og bestilte glad og lykkelig et sett. Og det kom i posten allerede neste dag, tenk så kjapt da! Sorgen var derfor stor da jeg først oppdaget at pinnene var av tre, og dernest da den aller første pinnen jeg prøvde rett og slett knakk mellom fingrene på meg.

Herlige strikkepinnesett fra Nøstenett

Men så, skjønner du, viste det seg at i denne nettbutikken jobber det folk med både praktisk sans og stor serviceinnstilling! Jeg kunne selvsagt returnere det settet jeg hadde kjøpt. Dessverre fantes ikke tilsvarende sett med metallpinner, men den hyggelige damen kunne sette sammen enkeltpinner i en pakke til meg og det synes jeg hørtes fornuftig ut. Og gjett hva? Allerede neste dag lå den nye pakken i postkassen. Med metallpinner, snorer, holdere og alskens snadder. Og jeg kan strikke magic loop med 120 cm lange snorer, gode metallpinner og holde alt samlet på ett sted. Fantastisk bra 😀

God plass til to på én gang, glatte og nydelige pinner!

Den siste gangen

I dag ble kontormaskinen min slått av og erstattet med en ny. Den nye har fått et nytt navn, og dermed forsvinner malvik ut av historien etter 17 år og 9 måneder i min tjeneste. Litt vemodig, men jeg bor jo ikke lenger i Malvik og da var det på tide at denne siste linken også ble kuttet.