Nå har det gått rasende fort noen dager, fra de første spede blomstene viste seg i veikantene og til vi spaserer rundt i singlet & shorts! Det er så utrolig deilig med varmt vær og lite klær. Det er bare seks uker til første sommerferieuke, og jeg tipper de ukene bare flyr avgårde også. Pinseværet skal etter sigende bli aldeles strålende, vi tror på det og storgleder oss! Lukas og jeg har gjenoppdaget de flotte turstiene som går utenfor lysløypa. Det er så nydelig i skogen nå, med både hvitveis, blåveis og bjørkesprett. Underlig nok fant vi også noen snøflekker. Men de er nok borte til neste gang vi går tur.
Den flotte drikkekulpen er alltid god å finne på turEnorme mengder hvitveis dekker skogbunnenLitt spennende å finne snø …… men enda kjekkere med gress og skog!Svære tuer med blåveis, måtte den få stå i fred
Er du forresten en av oss som har trodd at blåveis er fredet? Her har jeg trampa rundt på planeten i snart femti år og alltid visst at det er sånn. Og så stemmer det ikke i det hele tatt! Blåveisen har aldri vært fredet – tenk det. Jaja, jeg synes nå de er finest i natulige omgivelser åkkesom – selv om en liten tue på hytta kunne vært fint å ha.
Jeg supplerer stadig med ny ørepynt, etter hvert som jeg finner det som jeg leter etter. I disse hagetider var det helt naturlig å kaste seg over redskapsørepynt. Og med huset fullt av musikere var det nokså selvsagt å hente hjem et par G-nøkler – ikke minst fordi bokstaven min er G. Fine, ikke sant?
Er ikke denne strikkeboka en bra søt skatt? Her er det oppskrifter på alt fra vippeskjørt til unge frøkner, vester og jakker til store og små menn, sparkebukser og babysett, til cardigansett for damer. Mye morsom nostalgi og en hel drøss med gode tips som er like brukbare til dagens strikkere. Og hva synes du om prisen? 🙂
Strikkebok til 3 kroner – ikke verst!
Jeg skulle gjerne visst årstallet den er utgitt, jeg gjetter at det kan være en gang på 60-tallet. Tusen takk til mamma som har tatt vare på denne og som var så snill å overlate den til meg.
Jeg er en trofast kunde jeg. Når jeg først synes et produkt er tilfredsstillende, så har jeg en tendens til å holde meg til det. Nå har jeg sannelig fått meg ny telefon, og jammen ble det nok en Sony. Dette bildet viser bare de tre siste – jeg har faktisk hatt enda flere …
Mine tre siste telefoner (fortsatt fabrikkplast på Z’en)
Denne siste og nyeste er ganske så fancy. Og diger. Det blir kanskje det vanskeligste å venne seg til. Men den er fin, da. Så langt har den fortjent alt skrytet som bidro til at jeg kjøpte den. Så gjenstår det å se hvor lenge denne holder – den forrige har vært med i to år.
Sånn rett før bikinisesongen tar til er det generalprøve; den heter bunadsesongen. Jeg har ikke hatt på meg bunad på flere år, av den enkle årsak at jeg ikke har kommet inn i den.
Jeg har fått opplæring av ungene i Instagram og Snapchat, derfor måtte jo det første bildet av mor i bunad deles på moderne vis med passende merking; #serikkelengerutsomfiona#kominnibunaden – for de som skjønner seg på sånt 🙂 Vil du sende meg noe eller følge meg, så er brukernavnet mitt begge steder piaprikk.
Min Instagram-debut
Bunaden hadde forøvrig plass til både meg, middag og dessert. Fin feiring av konfirmant-nevø i dag. I år skal jeg bruke bunaden minst to ganger – i konfirmasjon og på nasjonaldagen. Dette var jo også ett av målene mine med (det av og til nevnte) langtidsprosjektet, som det nå må sies at jeg har kommet i mål med.
… for 35 år siden var jeg konfirmant i Moholt kirke. Kirka har siden byttet navn til Strinda, der ble Sondre og Tobias døpt og Olav og jeg giftet oss der. Jeg vet ikke om jeg husker så innmari mye av selve konfirmasjonen, men jeg husker veldig godt at jeg var ute og plukket hvitveis (mellom snøflekkene). Det har jeg gjort i dag også, på de samme plassene 🙂
En del av konfirmasjonsselskapet på verandaen på Stokkhaugen
Koselig å finne igjen bilde fra dagen, fra venstre ser vi meg, mormor, tante Sigrun, pappa, farmor, mamma, lille fetter Håvard og morfar. Snøen lå fortsatt standhaftig i Kubakkan, men jeg mener været var på vår side. Jeg husker forresten også at jeg tok med Håvard på bytur, vi kjørte trikk til Lian – det var nok stor stas for en sånn tøff liten kar. Utrolig å tenke på at det er så lenge siden. Og at neste år ertvillingene, yngstemennene, konfirmanter.
Det var utrolig deilig å få en solskinnsdag hjemme i hagen. Vi har fått unna masse arbeid – løvraking, trefelling, kvistbæring og garasjerydding. All veden fra fjorårets felling av trær er nå tørket (ute) og stablet inne i garasjen. Da er det bare å bryte seg på årets hogst, og det er ikke rent lite! Fortsatt er bare greinene av den ene bjørka klar for saging og kløyving, så denne dungen blir nok mer enn doblet:
Olav raker løv og gleder seg til å ta fatt på ny vedDette er mengden ved fra én poppel og noen bjørkegreiner fra i fjor
Det jeg har kost meg aller mest med denne helgen har vært innflytting i drivhuset. Nå er bord, hyller, krukker, potter, bøtter og utstyr på plass, og jeg er kjempeoptimist med tanke på avling – i år igjen. Jeg har stiklet og sådd, plantet om og plantet nytt, vannet og pyntet med flotte, fargerike sinkbøtter, avlagte gulvmatter og saker som jeg tror kan være til nytte og hygge i huset. Lukas har funnet seg godt til rette med teppe og vannskål. Den automatiske lufteluken i taket virker som den skal. Radioen likeså. Dette blir nok plassen det er lettest å finne meg de fleste sommerkveldene 🙂
Lukas synes det er kjekt å ha egen plass også i drivhusetArbeidsbord og stablebord på plass, sammen en praktisk gulvmatteHyller med plass til både planter og utstyrTomatplantene i sin spede ungdom – krysser fingre!Dette skal bli squash – namnam!To av bøttene fra Plantasjen, Ikea har dem også forresten!En enslig tomat i en frisk, gul bøtte
Jeg elsker sterke farger, spesielt på denne årstiden før naturen selv er i gang for alvor. Jeg tror det blir investering i flere av disse bøttene etter hvert. Og så håper jeg veldig på snarlig blomstring på noe av det jeg har sådd – blant annet blomstertobakk, lobelia, lavendel, stokkroser og stevia. I tillegg til tomater og squash har jeg også sådd en hel masse basilikum, persille, pipeløk og reddiker. Noe skal dufte godt, noe skal se fint ut og noe skal spises. Jeg håper at det er en hel masse å vise frem om noen uker!
Ute i garasjen står det fortsatt en pall med peis på. I stua er det fortsatt røyklukt, for jeg fyrer og fyrer i gammelpeisen. Vårvarmen har uteblitt hittil, så vi tar hele prosjektet med en slags ro – en stund til …
Ikke så mye varme herfra ennå …
Det loves bortimot tosifret antall plussgrader i dagene som kommer, kanskje vi skal tenke litt på det snart da? Jeg går rundt og nynner på den gamle Knutsen & Ludvigsen-sangen “Vi har en grevling i taket” lett omskrevet til “Vi har en peis i garasjen” …
Etter at drivhuset ble demontert og flyttet før felling av bjørkene har det sakte men sikkert gjenoppstått på ny tomt. Vi våknet til snø på 1. mai, så jeg drømte virkelig ikke om at vi skulle komme så langt som vi gjorde.
Grunnnuren består av trykkimpregnerte bjelker. Oppå der har vi bygd en platting med heldekkende tregulv. I ett hjørne er det åpning rett i jorda, der skal drueplantene få sin plass. Jeg har beiset gulvet med terrassebeis, både for utseende og fordi jeg trolig kommer til å søle litt med både jord og vann.
Snekkerne i gang med bygging av gulvet
Pappa og Olav snekret gulv i kalde kveldstimer. Jeg er bare så utrolig heldig som har sånne ressurser tilgjengelig. Lurer på hvor lenge jeg måtte herjet om jeg skulle fått til noe sånt alene …
Hele plattingen er snødekt!Rammen til drivhuset venter på grunnarbeidet – men det kom jo snø …
Men heldigvis tittet både sola og arbeidslysten frem og det ble sving på sakene igjen. Som vanlig var det pappa og Olav som tok de strevsomme arbeidsoppgavene.
Måling, kapping og tilpassing av “grunnmuren”Gulvplattingen er på plass og ramma er satt oppå. Passer perfekt!Det ble jammen tid til beising av gulv ogsåGrunnarbeidet er ferdig og huset står på ny tomt
Nå gjenstår bare montering av glasset før huset er klart til innredning. Jeg skal investere i hyller fra Ikea som jeg synes passer godt til potter og krukker, det blir også plass til litt utstyr i drivhuset; sakser, hyssing, jord og vannkanner. Et gammelt kjøkkenbord skal sages til passe størrelse og bli til arbeidsbord – helt og holdent tilpasset min egen arbeidshøyde. Det er nesten så jeg har lyst å sette inn en kurvstol, for her kommer jeg til å trives!
Nå er de store bjørkene i ferd med å bli borte fra hagen. Det er en lang og tung prosess, og veldig mye ved-arbeid gjenstår. Pappa og Olav har jobbet som helter med felling, kapping og bæring, og ikke minst bortkjøring av kvist. Fellingen gjøres stykkevis, det er ikke mulig å få ned så store trær på én gang.
Pappa klatrer høyt for å felle grein etter greinEt utrolig sevjeregn fra alle sår i treet
Tidspunktet for felling må vel sies å være i tide, trærne er stappfulle av sevje, men heldigvis rekker vi å ta dem ned før blomstring og før løvet kommer – tror jeg. Litt vemodig blir det nok å se dem forsvinne, men likevel ser jeg at det både blir lysere og mye mindre arbeid utover sommer og høst.
De første greinene er tatt ned, men ennå mye igjen av trærne
Jeg skal rapportere igjen når all bjørkeveden skal stables, tenker jeg. Det blir ikke rent lite brensel til neste vinter …
