… om familie, jobb, fritid og livet generelt
Jeg startet et spareprosjekt i januar som foreløpig går sånn så där. Det vil si – jeg er flink å putte penger i boksen for hvert nøste jeg bruker opp. Men jeg er ikke like flink til å bruke opp gamle nøster, det kjøpes stadig nytt … Allikevel ser jeg at det blir noen kroner i potten og jeg gleder meg til å investere dem i noe jeg plutselig kommer på at jeg ønsker meg.
Jeg skal spekulere ut litt mer slanking av garnlageret de kommende dagene!
Ingen jeg har snakket med synes det er noe særlig stas med en liten meter snø nå i slutten av mars – særlig ettersom vi for alvor hadde begynt å smake på våren. Det vil si; alle så nær som Lukas. Han bare ELSKER snø. Tullingen.
Nå lover meteorologene vårstemning fra i dag, via regn og blankis sannsynligvis. Men likevel – håpet er at min neste vår|værrapport inkluderer noe som vokser og gror! Så får hunden bare akseptere at han er familiens eneste snøelsker.
Jeg tror dette var den aller første genseren jeg strikket – etter kraftig inspirasjon fra min tante. Jeg var antagelig rundt 10 år og umåtelig ivrig. Mamma kjøpte garn og jeg husker at det var da jeg knekte mønsterstrikkekoden. Jeg var uendelig stolt over å bruke en genser som var egenprodusert. At jeg i farta startet omgangene med mønsterborden midt foran oppdaget jeg ikke før langt senere, pyttsann…
Jeg vokste sikkert ut av den relativt fort og plagget ble sannsynligvis stille avhendet. Nå er islandsstrikk i vinden som aldri før, og i mylderet av oppskrifter fant jeg denne perlen som jeg mener er nøyaktig den jeg debuterte med en gang på 70-tallet. Så nå blir det en ny slik på meg – gleder meg!
Joda, jeg kan fortsette fargedillaføljetongen en omgang til – her kommer den røde perioden (og jeg synes allerede jeg hører ungene si mamma daaah..! – man sier ikke sånt høyt, visstnok). Men altså – rødt har vært en gjenganger på så mange områder de siste årene det også, og fortjener en liten oppramsing.
Når det gjelder mat, så er en del ting opplagt røde – tomat, paprika, chili – men mye skifter liksom farge når det tilberedes. Jeg er likevel svært glad i røde innslag i drivhuset og særdeles kry når jeg kan plukke egendyrkede greier til matlaging derfra.
Sommerens røde høydepunkt er jordbær, både de vi får i hagen (og på butikken) og de fantastisk søte og gode markjordbærene.
Jeg har alltid likt rødt som farge på klær. Men det er først de senere årene at jeg har gjort noen særlig bevisst innsats for å ha basisplagg og tilbehør i denne fargen. Tilbehør i rødt er veldig lett å kombinere, alt fra neglelakk, smykker, vesker og sko er effektfulle småting som løfter et antrekk og inntrykk.
Minimalistisk interiørtrend har aldri tatt helt av hos oss, selv om det ble ganske annerledes innredet da vi flyttet i nytt hus for tre år siden. Med mye sort, hvitt og stramme linjer ble det en kjærkommen fargeklatt med et rødt fat på veggen – gave fra svigermor på min 50-årsdag. Noen røde sofaputer frisket opp på samme måte. Enkelt, og veldig virkningsfullt.
Da vi skulle male hytta som vi bygde selv var jeg aldri i tvil – den måtte bli rød. Fortsatt synes jeg den smiler mot oss når vi kommer traskende fra parkeringsplassen etter bilturen dit.
Og jeg kommer naturligvis ikke unna strikkingen denne gangen heller. Jeg har laget flere røde jakker og gensere og de er alle favoritter til ulike årstider og ulik bruk. Jeg har noen planer i bakhodet om flere røde strikkesaker!
Endelig er sesongen erklært åpnet – drivhussesongen som jeg håper skal bli både lang og god. Jeg tar naturligvis ikke sjansen på å plassere noe utendørs riktig ennå, jeg stoler ikke på verken mars eller april. Derfor er spisebordet igjen rugeplass for de små frøene.
Lukas var overlykkelig da han oppdaget snøen på lørdag. Vi skal ut-ut-ut hele tiden, synes han. Så da tok vi på oss snøklær og gikk ut da. Vi er fortsatt fantastisk flinke til å ta bilder der vi er med begge to, ikke sant?
… å gå i skogen når trærne felles for fote og alle stier er bare gjørme. Til og med Lukas ser ut til å stusse litt over hvordan det ser ut. Jeg skjønner at skogen forvaltes og utnyttes. Men det burde gå an å beholde et snev av gammelskog langs turområdene. Trist syn i Estenstadmarka nå, egentlig.
Dette er det første helfigurbildet av The President, det største treet (i volum) på jorda. Treet står i Sequoia National Park i Sierra Nevada. Det er 3200 år gammelt og nesten 80 meter høyt. Bildet er tatt av National Geographic og satt sammen av en mosaikk av 126 fotografier. Treet er ikke høyest i verden, men målt i masse er det altså størst.
Da treet startet å vokse var kong Skorpion farao i Egypt. Våre forfedre risset helleristninger og gravla sine døde i gravhauger. Det gir et lite perspektiv på hva et liv på jorden kan omfatte. Fantastisk at slike trær finnes – måtte vi ta til vettet og bevare den viktige naturen vår.
Det er greit å finne ledig område i pappas seng altså. Skjønner ikke hvorfor jeg må flytte på meg når han skal legge seg, jeg tar vel ikke noe særlig plass …?
En sånn må jeg jo bare skaffe meg til sommerens verandastrikking, reker eller sushi. Kan det bli mer perfekt, liksom …?
