Jeg har i mange-mange år hatt en ting for pingviner. Jeg har til og med vurdert å fjernadoptere én. Med ujevne mellomrom har jeg fått nyss i behovet for strikkeplagg til pingviner som reddes fra oljesøl. Slike kampanjer har en tendens til å ta helt av, og normalt er det visstnok mer enn nok av pingvingensere. Jeg tenker at jeg likevel kan sende et bidrag, tenk om jeg kan være med og redde en sånn liten skjønnhet.
Mottakerne er faktisk ganske strenge på hvordan genser til pingvin skal være – blant annet skal det være ren ull i garnet. Nå er ikke det akkurat mangelvare i restehylla her, så jeg tenker det skal gå greit. Ved neste strikketørke vet jeg i alle fall hva jeg skal ta fatt på. Forøvrig ingen fare de nærmeste ukene, nå har jeg plutselig ganske mye å gjøre med modellstrikking + en gavegenser.
Jeg har alltid strikket ganske fast. Det betyr at jeg må skjerpe meg noe innmari når jeg strikker for andre, for strikkefastheten må være nøyaktig når ting skal på trykk, i salg og brukes til å veilede andre. Så hvordan måler man denne berømmelige strikkefastheten sin? Jo, man strikker en prøvelapp.
Jeg bruker å legge opp omtrent dobbelt antall masker som oppgis for 10 cm. Altså; hvis strikkefastheten skal være 15 masker=10cm så legger jeg opp minst 30. Sjekk hva slags strikk det skal måles strikkefasthet for – glattstrikk, riller eller mønster. Så strikker jeg med den pinnestørrelsen som er oppgitt i oppskriften til jeg har en fin lapp som er omtrent kvadratisk. Denne legger jeg på et flatt underlag og plasserer et målbånd oppå. Dermed kan jeg telle hvor mange masker som befinner seg innenfor de ti centimeterne jeg skal ha. Hvis det er flere masker enn oppgitt, så strikker jeg for stramt og må bruke større pinner. Hvis jeg har færre masker enn det skal være, så må jeg gå ned en pinnestørrelse. Capisce?
Finn riktig pinnestørrelse til favorittgarnet ditt
Du kan også utmerket godt bytte til annet garn enn det som er oppgitt i en oppskrift. Husk da å sjekke hvor mange meter tråd hvert nøste inneholder og sammenlign den oppgitte strikkefastheten og pinnetykkelsen for garnet du velger. Bytter du, så må du lage en prøvelapp. Og så må du kanskje regne litt – hvor mange meter er det totalt i oppskriften, og stemmer det med antall meter i det garnet du har valgt?
Jeg er ikke så fryktelig glad i trange/kroppsnære strikkeplagg, kanskje med unntak av noen eksemplarer av tynne sommertopper. Veldig mange gensere og kofter ser i dag ut som de er tredd ned på gjerdestolper, så tynne som modellene er. I alle fulle fall – jeg vil helst ha plass til magen min og har derfor ofte benyttet meg av trikset riktige cm, juks med antall masker. Jeg plukker garnmengde, masketall og diagram for en størrelse eller to mer enn jeg trenger men følger lengde, bredde og høyde i centimeter for min egen størrelse. Slik får jeg en genser med passe lange ermer men som ikke gnager i armhulen. Den passer i lengde og vidde rundt livet uten at bilringene sixpacken blir for fremtredende. Jeg synes det er lurt.
Jeg har en tendens til å få diller. Det kan være alt mellom himmel og jord som trigger dette – en bok eller forfatter, musikk, hobbyarbeid, hagearbeid. En av greiene er periodisk dilla på en bestemt farge. Her kommer en liten kavalkade over min oransje-dilla.
Selvstrikket skjerf til julegavehanskene som jeg ble så begeistret for… da måtte jeg jo ha en genser attåt også
Farger gjør meg glad. Jo eldre jeg blir, desto tøffere blir jeg til å gå litt utenfor mine tidligere grenser. Jeg liker godt det som er enkelt, svarte basisplagg i garderoben og sånt. Men det frisker opp hverdagen å kaste seg ut i litt lek med farger noen ganger!
Nytt strikkeprosjekt på gang med orange tweed-garn – spent på det!
Dette blir første gang jeg strikker med tweed-garn. Jeg skal nok rapportere fyldig etter hvert som det skrider frem.
Diller gjelder ikke bare strikking og klær, mat har også utrolig mye morsomt å by på. Jeg føler meg litt privilegert som er så glad i grønnsaker av nesten alle slag. Og fisk. Det er jo så sunt. Og mye passer altså inn i en oransje-dilla.
Klementiner og appelsiner er fantastisk gode på denne årstiden!Favoritt gjennom hele livet og gjenganger på lunsjbordet på jobb
Så får vi se da, om dette blir en fargeføljetong i eller dilla om helt andre tema 🙂
Tenk at vi klarte å samle hele fem festivaljenter på én gang – det er jammen ny rekord 🙂 Denne gangen var vi på Renaa Matbaren på Solsiden og det var upåklagelig service og mat og ikke minst drikke der altså!
Katrine, søster, meg, Trine & Trine på kosekveld
Dette er en knallfin tradisjon og verdifull tøysetid med verdens beste gjeng!
I føljetongen Grete strikker er vi nå kommet frem til vitenskapen. Ikke strikketeknisk, altså. Men helsemyndigheter og -forskere sine funn der strikking har vært under lupen. Det er lurt å strikke, faktisk. Det slås fast gjennom forskning at strikking er en helsefremmende aktivitet, og sånne påstander liker jeg å være ambassadør for.
Sondre strikker pannebånd som åtteåring
Strikking brukes som terapi. Det er et kraftig distraherende virkemiddel, som kan hjelpe mennesker å takle smerte. For de som er deprimert kan strikking motivere til kontakt med verden. Det er en samtalestarter, og åpner for høflig interaksjon uten øyekontakt. Det bygger tillit og selvtillit.
Strikking er svært avslappende, noe som er ekstremt viktig for å redusere stress og angst. Strikking sammenlignes med meditasjon som kan redusere puls, muskelspennninger og blodtrykk.
Margrete er en ræser til å strikke – votter produseres på løpende bånd
Strikking knytter folk sammen. Ved å delta i strikkegrupper gjøres strikking om fra en enslig aktivitet til en sosial. Strikking i gruppe fører til større oppfattelse av lykke, forbedret sosial kontakt og kommunikasjon med andre.
Strikking øker konsentrasjonen og kan gi utløp for overskuddenergi. Et forsøk med strikkeklubb for 7-8-årige gutter var en knakende suksess der overaktive barn fikk fokusere på arbeid med hendene og dermed fikk hjelp til å mestre og fullføre en oppgave.
Den skal tidlig få strikkepinner – eller hva det nå heter …
Strikking kan redusere risiko for demens. En studie med mer enn 2000 eldre (over 65 år) fant at regelmessig deltakelse i sosiale fritidsaktiviteter som blant annet strikking hadde en signifikant sammenheng med lavere andel påfølgende demens i denne gruppen.
Strikking er en pause fra travle timeplaner og et forfriskende avbrekk fra en teknologimettet verden. Det gir mange av oss en sjelden mulighet til å være alene med tankene våre.
Strikking gjør folk glade, både de som strikker og de som mottar strikkede gaver – og også de som ser strikking i sine omgivelser. Strikking og garn forbindes med varme og farger.
Fortsett å strikke, fortsett å strikke, fortsett å strikke …. (fritt etter Dory)
Vel, jeg har i alle fall kjøpt krus til meg selv 🙂 Synes de var så utrolig fine, jeg bare måtte ha noen; til heimen, jobben og hytta.
Artige krus som jeg kan drikke teen min fra mens jeg strikker – eller lengter til strikketøyetBest jeg sier det selv, så ingen føler de fornærmer meg, sant?Dette tror jeg passer godt til arbeidskollegaenes blikk ved lunsjbordet
Når ingenting står på timeplanen og huset er stille (nuvel – stille er det sjelden aldri) og kanskje krimmen fra i går kveld ligger klar på opptak og det går an å sette seg godt til rette i sofakroken – DA kommer Lukas tuslende og lager seg et godt lite rede mellom sofaryggen og beina mine. Han stiller ikke store krav, bare at jeg sitter helt i ro. Og med strikketøyet i fanget er det nesten ikke noe jeg heller vil. Så da koser vi oss da. Så lenge vi kan.
Ingen grunn til å flytte seg herfra med det første
Dette var forøvrig starten på nancygenseren min som nå er ferdig og nesten ikke har vært av siden jeg tok den på 🙂
Jeg er tom for ideer! Sånn er det ofte når jeg akkurat har fullført et prosjekt, og kanskje det er derfor jeg vanligvis har flere gående samtidig.
Jeg har fått garn for å strikke en modell som skal i en strikkekatalog, men oppskriften er ikke ferdig ennå. Krise!! Og så har jeg et par gaver i hodet som jeg ikke har kjøpt garn til ennå. Krise!! Nå har jeg altså litt garn i hylla mi, men jeg mangler inspirasjon og ideer. Krise-krise-krise!!
Jeg har helt sikkert restegarn nok til slike – Regnbuesokker (oppskrift fra Hillesvåg)
Kanskje et par fargerike sokker kan redde meg denne gangen. Eller gode venner med sprudlende fantasi og gode tips? Jeg har liksom ikke overveldende lyst til å strikke vaskekluter eller annet småtteri heller … Skrik ut hvis du forstår meg, og har noe spennende å vise frem 🙂
Endelig har muttern festa den siste tråden, dampa produktet, prøvd genseren på og blitt fotografert av fattern – da må det vel være min tur til full attention? Lukas ser ut til å syns det er på tide med litt konsentrert oppmerksomhet nå!
Du mamma, kan vi gå ut og snuse på gresset nå?
Det er utrolig mye godlukt ute, synes Lukas. Når den kule snøen uteblir, så vet han å utnytte grøftekanter og nakne åkre på sine vandringer.
Jeg er i alle fall storfornøyd med å ha fullført nancygenseren i egen fargekomposisjon, etter alle avbrytelsene med guttenes nordlandskofter og mesterskapstrikk av bukse under OL. Nå venter nye modellstrikkeoppdrag for Du Store Alpakka og så må jeg spekulere ut noe til meg selv til vårens store strikketreff i Oslo siste helg i mars!
