… om familie, jobb, fritid og livet generelt
På jobb er vi ganske mange strikkeglade etter hvert, og vi har nå laget vår egen lille gruppe: Uninett Strikk & Drikk. Man kan jo strikke & drikke te i lunsjen, for eksempel. Mitt håp er at vi skal få til en og annen sosial happening også på fritiden. Og ikke minst er dette glimrende muligheter til å lære av hverandre, utveksle ideer (og restegarn?), tips & triks. Artig gjeng!
Det er grusomt når unge mennesker dør. Brått og uventet forlot vakre Elin livet i går. Mine tanker går til hennes nærmeste! ♥
Vi klarer helt fint å kose oss hjemme også vi. Og selv om ferien ubønnhørlig synger på siste verset så sturer vi ikke! Vi har funnet igjen kosekroker og strikketøy, turstier og hage. Så er det bare å nyte dette frem til jeg skal ut på reise!
Og jeg har hamstret deilig-deilig nytt garn til strikking på havet! Det måtte jo bli blått, så klart 🙂 Jeg har tegnet et eget mønster som jeg er spent på å teste ut.
Gangveien vår fikk ny asfalt i sommer, men nå er den lagt om nedover skogen mens det bygges på Nedre Stokkan. Vi får vel klare oss med andre turstier så lenge, det er nok å velge i!
Siste dag på hytta ble brukt til litt vedarbeid. Sagflis må testes ut, selvsagt!
Og til slutt: Rappen i fullmåneskinn, et godt minnebilde til vi kommer tilbake. Jeg angrer bare på at bildet ble tatt gjennom vinduet. Latskapen leve …
Selv om det bare er august, så begynner høsten – i alle fall høstens gleder – å melde seg. Tomatene mine har vært med på sommerferie i år, og det ser lovende ut!
Det er mange store, frodige tomater på én av plantene. Nå venter jeg bare på at de skal begynne å rødme. 
Også på de to andre plantene er det håp, selv om det ser noe smått ut foreløpig. Nuskat ja?
Epletreet (ikke eplekjeppen) hadde masse epler tidlig i sommer, men varmen tok knekken på de fleste – jeg var rett og slett for sløv til å vanne. Nå er det TO epler der, og de ser så langt ut til å klare seg fint. Det blir spennende å se om de blir med på eplekake på et høstbesøk på hytta.
Sopphøsten har ikke vært til å juble over foreløpig, men på de faste plassene bak hytta fant jeg i alle fall litt kantareller
Kurven ble ikke nevneverdig tung å bære, da ….
En enslig rødskrubb ble garnityr på hamburgeren. Skulle gjerne funnet mange av slektningene dens 🙂
Én topptur i ferien var ikke nok, vettu. Det er en smule pinlig å innrømme det, men jeg har faktisk aldri før vært på Spillumsfjellet (heller) og det måtte vi gjøre noe med.
Trine ble engasjert som kjentmann og guide og stilte villig opp! Margrete og Tobias var spreke turkamerater i dag og Lukas fikk følge av vakre Skygge. Turen er relativt kort, men skikkelig bråbratt, 440 meter opp på knappe to kilometer.
Utsikten er fantastisk der oppe fra, artig å se Namsos fra dette perspektivet også.
På toppen smakte det godt med litt søtsaker og drikke. Og været var (som vanlig) helt toppers! Hundene måtte nøye seg med vann; neste gang må jeg huske godbiter altså.
Vi kunne se helt til Vikan, men litt vanskelig å få øye på hytta …
Selvsagt har vi notert oss i boka, det kan kanskje bli en stund til neste gang.
Denne masta er godt synlig fra langan-lei. Kanskje ikke så vakker, men det er jo et landemerke og artig å ha vært der. Takk for turen, sprekinger! Vi må gjøre mer sånn 🙂
Er de ikke skjønne, mine to minste? Godt og varmt var det også, selv om det var litt vind – og like før de svarte skyene åpnet slusene!
Jeg blir så glad av det frodige blomsterbedet på Solfang! Det var et sjakktrekk å ha såpass sen ferie ettersom det er først nå mesteparten virkelig er i full blomstring.
Stokkrosene er spesielt vakre og frodige, jeg må huske å sanke frøene fra dem utpå høsten. Det er vel gyldig grunn til en hyttetur om en måned eller så 🙂
Nok en dag der temperaturen nærmet seg tretti grader – går det an å være så heldig?! Noen is gikk med, Lukas er en tulling etter vaniljeis! Det var 22 grader i sjøen, Tobias og jeg badet fra kaia og målte tempen med viteskapelig utstyr. Ingen tok bilder, men badeskoene får være dagens bevis. De er dessuten tydelig slitt etter denne sesongen!
Nå ser det riktignok ut som været skal bli mer normalt fremover, men vi klarer nok å kose oss likevel, for eksempel med god mat. Vi fikk endelig laget sushi igjen, det har vi lengtet etter midt i all grillmaten!
Og så har vi fått storfint besøk av Ida Sofie igjen. Er det noen som kan kosekunsten, så er det henne 🙂
Smådukkene har fått seng å sove i og stelles kjærlig. Alle vi andre får beskjed om å være stille, selvsagt …
Litt lørdagsgodt og moro på TV hører med. Frøkna lovte å pusse tennene fire ganger etter søtsakene!
Man trenger ikke å gå så fryktelig høyt for å nå toppen. Med sine snaue 300 meter over havet er Pålhaugen et av de høyeste punktene på Elvalandet, så det er klart vi måtte opp dit for å skue utover favorittlandskapet.
Det er fantastisk flott utsikt fra varden, og når vi i tillegg fikk drømmevær (ikke for varmt, ikke regn, ikke vind) var forholdene lagt til rette for en drømmetur.
Her er søster og pappa på vei opp langs reingjerdet
Bestefar og Lukas (kamuflasjefarget hund!) ser toppen
Lukas og Margrete dingler på kanten og skuer utover vakre Namdalen
Til og med jeg våget meg utpå kanten
Jess – toppen er beseiret! 🙂 Takk for turen alle mann!
En slags minihage for sommerens godsaker er omsider blitt virkelighet. Kanskje den blir litt mer mangfoldig neste sommer? I år er det gressløk, bladpersille og masse basilikum der.
