Artig å oppdage at man har nesten alt i huset og kan lage sushi på impuls! I går manglet bare fisken, og den var lett å skaffe på nærbutikken. Det smakte fortreffelig også denne gangen.
Month: February 2015
Wash Up Meeting
Jeg må innrømme at jeg ble en anelse i stuss da invitasjonen til et Wash Up Meeting dukket opp fra Global Marine. Et oppvaskmøte, liksom – du store min, her skal hoder rulle …! Men så viste det seg altså (heldigvis) at dette rett og slett er normal terminologi for prosjektavslutning, det vi på godt norsk kaller debrief.
Når man først reiser et stykke nordover i kongeriket, så er det greit å kombinere flere oppdrag samtidig. Dermed ble det en nesten-ukes turné via både Narvik og Harstad den første delen av uka. Kjempekjekt å besøke folk og steder man ellers bare fjernkommuniserer med.
Som de barka sjøfolkene vi er valgte vi båttransport fra Harstad og endte opp i Nordens Paris – Tromsø, der Fagdykk var vertskap for oss (Uninett) og Global Marine som henholdsvis underleverandør, kunde og leverandør i det store sjøfiberkabelprosjektet.
Vi hadde en fantastisk flott utflukt i gnistrende sol, med Fjellheisen opp på Fløya. Det er virkelig høy wow-faktor på utsikten der oppe fra. Her er nesten hele gjengen samlet; Arild og Cato fra Fagdykk, Gary og Scott fra Global Marine, sammen med Helge og meg.
Og litt barnslig moro må man alltid benytte muligheten til … Etter en fortreffelig lunsj oppe på fjellet gikk ferden videre ned til byen igjen, med en liten byvandring som endte opp på bryggerihuset Mack. 
Film, omvisning og ølsmaking – og en tur innom Ølhallen – satte stemningen for ettermiddagens møteaktivitet.
Gjennomgang av ulike stadier i prosjektet og alle formaliteter gikk utmerket. Etter overrekkelse av gaver – en fiberpalme til Fagdykk og en gravert isblokk til Cable Innovator – var tiden kommet for höjdaren: Middag på Emmas Drømmekjøkken.
Det ble en skikkelig kulinarisk nytelse; jeg har sjelden opplevd bedre måltid. Skryt er svært så fortjent!
Det var utrolig kjekt å treffe denne gjengen (selv om jeg savnet en hel bønsj av de som var med på Svalbard) og fint å få delta på avslutning av en viktig del av prosjektet. Det er fortsatt arbeid igjen i vår ende før trafikken skrus på langt der nord, men nå er kabelleggingen et lukket kapittel. Tenk det.
Veslejenta
Noen lang vinterferie ble det ikke (denne gangen heller) … Men bittelitt tid sammen med Ida fikk jeg i alle fall da. Jeg savner henne alltid så innmari med det samme vi drar, i alle fall når jeg vet at det blir en stund til neste besøk.
Jeg får satse på en ny husmortur til hytta om ikke alt for lenge ♥
Mytji vatn
Jammen har vi fått vann så det holder de siste par dagene. Både rekordnedbør og rekordhøy flo. Jammen bra at Ida hadde med seg paraply så vi var velutstyrt mens vi var ute og gikk.
Værvarselet sa at vi kunne forvente høy vannstand, og det skal jeg skrive under på at vi fikk.
Etter flom og isgang i Namsen har vi fått masse drivved og rusk & rask, det blir litt av en ryddejobb i badebukta …
I Vemundvika har det gått steinras. Heldigvis ikke så digert, men skummelt nok.
Vi har tette tak og klarer å kose oss inne, altså. Selv om jeg fikk tulipanene til halv pris, så strutter og trives de 🙂
Vinter og votter
Dette er Sita. Hun er en nydelig samojed-dame som bor i Tydal. Er hun ikke vakker?
Matmor Anita er både oppfinnsom, dyktig og driftig. Hun har samlet den herlige hvite pelsen fra Sita og spunnet det herligste garn av den. Og tenk, heldige meg fikk garn fra henne! Nå har jeg strikket et par vidunderlig hvite og fantastisk myke votter.
Jeg vurderer å gjøre noen småting med vottene før jeg tar dem i bruk, vet ikke helt hva ennå … Og så må jeg finne på noe å bruke resten av garnet til. Lue, kanskje?
Vinterferietur til … Snøfang?!
Det er bra lenge siden vi har vært på hytta altså. Jeg har jo hatt min lille husmorferie her, men nå ble alle gutta med på en halv vinterferieuke, veldig kjekt!
Det er kanskje ikke annet å vente når det er februar og det er vinterferie – snøen lavet ned på hele bilturen og Solfang kunne like gjerne hett Snøfang … Men fri har vi i alle fall, og det er en deilig plass å være inne også.
Lukas markerer territorium – og storkoser seg i nysnøen. Det ventes mye regn de kommende dagene, spørs om det blir lav innehund da …?
Her er toppen
Lukas er som vanlig førster opp de siste bakkene. Nuskat silhuett, sant?
N 63° 24′ 26.62″ E 10° 29′ 27.34″ er posisjonen på Hele toppen utav alt. Og hvorfor det navnet? Uttrykket henger liksom bare med etter en god forsnakkelse av noen som sikkert skulle si “på toppen av alt” eller “ikke nok med det” og tok i skikkelig 🙂 Og jeg synes navnet passer godt på den vesle toppturen som Lukas og jeg liker så godt. Ikke er det langt å gå, en passe (og overkommelig) dose trim og stigning, som regel ikkeno folk oppi der og masse fine fotomotiver. Så det så.
No tar æ lua di! Den sedvanlige kampen om strikkeplaggene slapp vi ikke unna i dag heller 🙂 
Glad i snø, ikke vann!
Selv om det er bare noen millimeter snø som har kommet nå, så er Lukas igjen lykkelig på tur. Han kan gjerne stå over alt som ligner på regn og smeltevann. Ikke så uventet at han hoppet spenstig over bekken på skogsturen 🙂
Ønsker meg strikkeveske
Denne var virkelig fin, ikke sant? For å transportere strikketøy mellom alle steder det går an å strikke OG bare for å få sagt det … 🙂
Hva er det med Fortitude?
Jeg var veldig ivrig optimist da den nye britiske krimserien Fortitude ble annonsert for et par uker siden, og benket meg blid og glad foran tv-skjermen. At handlingen er lagt til et slags kvasi-Svalbard burde kunne bergta meg. Men hva er det egentlig med denne serien?
Etter to episoder er jeg veldig usikker – enten er dette genialt, eller så er det helteit …
Å gi inntrykk av at man er på Svalbard blir fort feil for den som har vært der, det er for mange detaljer som ikke stemmer. Serien er spilt inn i Reyðarfjörður på Island. Det er ingenting å si på skjønnheten og villskapen i omgivelsene – men Svalbard er det ikke.
Så hva da med handlingen? Et grusomt drap blir begått, og det truer hele det lille samfunnets fremtid. Den lokale politisjefen, sheriff Dan Anderssen (Richard Dormer fra Game of Thrones), må etterforske drapet sammen med Eugene Morton (Stanley Tucci fra The Hunger Games), en etterforsker som har reist ens ærend til Fortitude for dette. Han kom så raskt etter at drapet ble begått at folk begynner å lure på hva han visste – og når han fikk vite det.
Mens de sammen forsøker å finne motivet for det grufulle drapet, finner begge overbevisende grunner til ikke å stole på hverandre – og å mistenke hverandre. Drapet er en katastrofe for Hildur Ødegård (Sofie Gråbøl fra Forbrytelsen), sysselmannen(dama), som jobber for å gjøre stedet til et populært turistmål for de velstående. Og for Henry Tyson (Michael Gambon kjent fra Harry Potter), en dyrefotograf som bare har uker igjen å leve, blir mordet en katalysator for å avdekke Fortitudes mørkeste hemmelighet. Og hva den består i gjenstår å se …
Jeg gir denne serien et par søndagskvelder til, men innen da bør den ha tatt av!