Handyman to the rescue

Jeg tok ikke med meg blokkematta på hytta denne gangen, og hadde vel egentlig ikke trua på at det skulle blir noen særlig fremdrift på lappestrikking til Vivid-teppet. Men jeg kom faktisk så langt ned i strikkehaugen og ser plutselig at det kan bli ferdig teppe snart. Optimistisk dro jeg innom lekebutikken for å sjekke om det fantes slike puslematter, men det gjorde det selvfølgelig ikke … Så dukket dette opp på Instagram og jeg skjønte at løsningen var innen rekkevidde. Det tok vel ikke mer enn et kvarter fra jeg nevnte det for pappa til jeg hadde min egen blokkeplate på plass.

Fantastisk kjekt hjelpemiddel som kan tilpasses ulike størrelser på lapper

Ferdige lapper må ligge i kø …

For at lappene skal tørke så trengs det litt luft og avstand mellom dem. Jeg ser at jeg har vært litt brutal mot de stakkars strikkepinnene jeg har brukt, må være litt mer nennsom på neste porsjon.

Tusen takk til pappa som fiksa dette i en fei! 💙

Mytji ull …

Jeg er nok en av de heldigste jeg vet om, for jeg har fått to sekker med fantastisk fin ull av Trine sine flotte trøndersauer. Se bare hva Nibio sier om ulla:

Den antatt siste besetningen med grå trøndersau, rasen med den “særs fine ulla”, ble i siste liten reddet ut av slakteribilen i Telemark i 1992. I dag er det nesten to tusen søyer av rasen som har sitt kjerneområde i Trøndelag, men som også finnes fra Rogaland i sør til Nordland i nord.

De snasne sauene var ikke særlig villige til å posere for meg, men her er de to ull-leverandørene, og deres frier:

jeg lære meg å spinne!

Etter hytteforbudet

Endelig kunne vi dra på hytta igjen! Lukas og jeg pakket den lille røde bilen så snart det var lov, og installerte oss for rekonvalesens, hjemme(borte)jobbing og etterlengtet vårrengjøring.

De første dagene var været aldeles nydelig, og et forsøk på å fange ivrige humler i blomstene var mulligens ikke helt vellykket, men jeg syns det var så koselig å se noe så normalt!

Gjensyn med mamma & pappa, søster og venner var også utrolig kjærkomment. I finværet kunne vi sitte sammen med anbefalt avstand, men likevel se hverandre og prate sammen.

Lukas er så heldig, får tur når han vil, og får bestemme helt selv hvor han vil gå! Bestemor har alltid vært en favoritt-turvenn.

Og selvfølgelig er det valgfri stol å sole seg i for selveste sjefen.

Bjørkeriset i vasen er rester etter årets frisering av tuntreet. Struttende hestehov og strikketøy innen rekkevidde gjorde dette til en perfekt start på hyttesesongen 2020 🌼

Ren fornøyelse


Jeg er vel nokså kjent for å falle pladask for enkelte greier … Da dette maleriet ble lagt ut for salg, så tenkte jeg at “dette er meg!” og kjøpte det sporenstreks! Kunstneren er Grethe By Rise, som også malte bryllupsdagsbildet av Olav og meg – jeg syns de er så fine og glade, disse bildene! Bildet heter “Ren fornøyelse” og man kan jo tydelig se både strikketøy, vinglass, bøker og blomster. Kan det bli bedre …? Ja – og så knærne da! 😂

Hyttebukse av restegarn

I rekken av lagergarnprosjekter har jeg nå fullført en crazy bukse til meg selv. Jeg regner med denne vil bli brukt bare på hytta!

Det gikk med 450 gram garn, så innhugget i lageret ble ikke så voldsomt som jeg hadde håpet.

Men fargerikt og oppmuntrende ble det hvertfall, det kjentes helt riktig i denne nokså grå og trasige våren 🌱

Link til Ravelry

Våroptimisme

I år var jeg ekstra tidlig ute med å så frø, for det er jo stor stas å komme i gang med dyrking i drivhuset! Og frøene spirer, nesten i meste laget. Spisebordet er fullt i år også.

Og så har det jo vært så mildt lenge. Det vil si – helt til jeg tenkte det var på tide å flytte ut …

Da ble det nemlig sånn. Til og med meteorologene uttalte at de synes synd på Trøndelag. Så er det bare å utsette våren en ukes tid til, da.