Author: Grete

Fargeføljetong – blått

I forrige uke var Lukas og jeg på en av våre sedvanlige (gjørme)turer i marka og årets første blåveiser nikket så nusselige mot oss på den hemmelige plassen. Ettersom jeg ikke hadde med kamera på den turen måtte jeg plukke noen få og sette dem i vindusposten i et eggeglass. Det er vårstemning det!

årets-forste-blaveis
Deilig dunete stilk og klare blålilla blomster

blabar

Blåbær er nydelig snacks. Nå for tiden får man kjøpt blåbær hele året og det er en selvfølge på favorittkaken Pavlova. Til pannekaker er det også naturlig tilbehør. Mye annen blå mat spiser vi nok ikke, men man bør visstnok spise noe blått hver dag for å bli pen og smart! En slags blåfavoritt er ost – jeg elsker blåmuggoster!

norzolaBlått er uomtvistelig en kald farge. Jeg forbinder den med vann, is og snø.

blatime-i-karstubukta
Lukas og jeg trives i Kårstubukta både sommer og vinter

En frisør (!?) fortalte meg en gang at jeg er en typisk vinterfargeperson. Jeg forstår ikke helt akkurat det – jeg trives absolutt best ikledd varme farger – gjerne sterke.

Sommerblomster er en fantastisk oppfinnelse, og en favoritt blant disse er blåklokkene. Har du hørt at de nesten ringer?

OLYMPUS DIGITAL CAMERANår det kommer til strikking så har jeg pirket litt borti noen blåverk også, naturligvis (surprise!).

bla-genser
Slamsegenseren min

Denne genseren ble til på svært kort tid med bomullsgarn og tykke pinner. Tanken var å ha en slenge på seg-genser til vår- og sommerbruk og det var akkurat det den ble til. Ikke mitt stolteste produkt, den er ganske slurvete laget. Men ganske god og veldig blå.

jakke-og-skjerf
Jakke i lin-bomull og skjerf i Hexa

Jakka ble til på sommeren, jeg trodde liksom at bomull og lin var passe sommerstrikk. I ettertid har jeg konkludert med at det ikke spiller noen rolle hvilket materiale jeg bruker på hvilken årstid. Men jakka er ganske okei; fargen heter gråblå og er fin å kombinere med for eksempel dongeri. Skjerfet er strikket i Hexa sin farge petrol, artig nyanse.

marius-lysbla
Mariusgenser til Margrete

Jeg har i løpet av Mariushysteriet utviklet en form for Mariusallergi, men noe strikk i dette mønsteret har det likevel blitt. Denne genseren strikket jeg til Margrete i Fin fra Du Store Alpakka, fargen heter rett og slett Lys Blå.

Selv om jeg alltid har trivdes best i den snøfrie delen av året, så må jeg gå med på at vinterens blåtime er ganske vakker. Her er nok et Vikanminne fra en trilletur med Ida i vogna.

blatimen
Sondre og Lukas triller baby-Ida på Vikan

Påskeferiepakking

Nå er det på tide å flytte den vesle garnkista til hytta, så jeg forbereder pakking av nødproviant som skal få bli med dit.

paskekistaSelv om jeg alltid er påpasselig med å ta med rikelige mengder strikketøy til Solfang, så kan jo det utroligste skje og jeg kan gå tom for prosjekter. Derfor kombinerer jeg rydding i garnlageret med flytting av restegarn. Lurt, sant? Noen strikkebøker og -hefter får også bli med dit, i alle fall for en stund.

Ny-Ålesund, here I come!

ny-alesund

Jeg skal reise til 79° nord! Dette er bare helt utrolig kult, en drøm jeg har hatt i mange, mange år! I 2005 var jeg på Svalbard for første (og hittil eneste) gang, men da bare i Longyearbyen. Nå skal jeg reise sammen med gode kollegaer for å jobbe med den nye fastlandsfiberen som legges helt nord til Ny-Ålesund. Ikke bare det – jeg skal til og med være med på å legge ned deler av forbindelsen. Jeg har nesten ikke ord – bare gleder meg så usannsynlig mye til begynnelsen av juni. Tenk på den naturen da – og midnattsol og like lyst hele døgnet. Jeg tror ganske sikkert jeg kan love rapporter fra reisen, jobben og oppholdet 🙂

trase-fiberDette kartet viser traséene for de to parallelle fiberkablene mellom Longyearbyen og Ny-Ålesund som skal legges med spesialskip senere i sommer. Prosjektet jeg skal være med på er mye mindre og foregår over ca. 3 km over ei bukt i Kongsfjorden. Der skal kabelen gå fra en trommel og flytes over ved hjelp av 600 25-liters plastkanner. Det går nok med en del tid til forberedelser med å sette opp rigg som trommelen skal stå i, knyte på tau på 600  kanner og ikke minst ta hensyn til vær og sjø. Å få jobbe fra båt og være på sjøen er ekstrabonus!  Du og du som jeg gleder meg!

Min første Kauni

Én ting jeg lærte på strikketreffet var å gå litt utenfor mine egne fargegrenser. Jeg har tidligere skrevet mye om farger, smak og behag. At jeg har gått meg fast i et spor rundt naturfarger, sort og rødt er jo egentlig en skikkelig waste of possibilities – for å si det på nynorsk!

fana-gryhege
Fatastisk inspirerende denne jakka til Gry Hege!

Man må vel lære å krype før man kan gå likevel da, så mitt første Kauni-prosjekt er ikke akkurat i skrikende fargespill – jeg landet på en blå-lilla-grønn miks. Men jeg tror det kan bli litt morsomt med en fanajakke med dette garnet – sammen med svart finull. Jeg plukket og la tilbake sikkert femti ville nøster på Projo sin stand på strikketreffet; kanskje jeg angrer bittelitt på at jeg ikke kjøpte mer …

kauni

Her strikker jeg

Da vi flyttet inn hjemme på haugen fikk jeg oppfylt en mangeårig drøm om å samle alle bøkene mine på ett sted. Nå er nesten alle samlet i hyllene på stua (med unntak av hyllene på hytta, på gjesterommet og i trappegangen, men det er en annen historie …)

her-strikker-jeg
Favorittøyeblikk – fred og ro og strikketøy i kosekroken ♥

I kroken min plasserte jeg en (ganske) god stol med fotskammel. Og en god lampe. Vips, så var det blitt min krok. Toppen på denne kransekaka ble den herlige gamle kista som kan gjøre nytte som både kaffebord og oppbevaringsplass for nødvendigheter som ikke trenger å ligge fremme hele tiden.

strikkekista-med-blomster
Det er liksom sånn strikkekista burde se ut
rot-pa-strikkekista
Men som oftest er det fullt kaos oppå den. Hmmm, hva gjør den cider-boksen der mon tro …

Jeg strikker  veldig ofte i (familie)sofaen også, men jeg kan like gjerne se film og tv fra stolen. Lukas har skinnfellen sin på gulvet ved stolen min, og det er fantastisk deilig å slappe av med favorittaktiviteter der med favoritthunden ved sin side 🙂

Stakkars forsømte hund

Lukas har nok følt seg både neglisjert og forsømt noen dager. Skikkelig lite fornøyd med folkene sine, liksom. Tre uker med både dyrlege, napping og tannbehandling kan ta på en liten kropp og han har vært både frustrert, stille, hatt dårlig matlyst og forsøkt å gjemme seg unna. Men i går løsnet det litt og den gode, kjente gladgutten var tilbake. Vi gikk nemlig til hele toppen utav alt – en deilig tur i skogen på stier som var riktig så vårlige!

dagens-selfie
Dagens selvportrett, Lukas vil som vanlig ikke se i kameraet

Mor hadde også godt av denne turen, tror vi må skjerpe oss litt og ta opp igjen tradisjonen med minst en time daglig tur. Litt mer fristende også nå som kveldene er lyse og våren virkelig fester grepet.

Sinna sauer og hjertefarger

Sinnasaujakken har flagret forbi i mange varianter på nettet det siste året, uten at jeg har stoppet veldig opp ved synet av den. Men jeg falt komplett for den da jeg fikk se den live sist helg. Nå er jeg i gang med intet mindre enn to av disse – én som gave og én til meg selv. Jeg har ikke sett noen andre som har samme fargekombinasjoner som meg, så sånn sett er det originale jakker som lages. Jeg tar meg noen friheter når jeg strikker stripene, men følger oppskriften både med masketall og mål. Egentlig litt av en tålmodighetsprøve med store plagg på pinner 2,5 og 3.

sinnasau-rod-gra
Denne jakka blir mest rød, men sauene er hvite

Det røde, superdeilige garnet er New Zealand Filcolana lammeull som jeg kjøpte på strikketreffet av God som ull. Nydelig-nydelig å strikke med! Og det fantastiske TuLLiBaLL-garnet er på en måte grått, men skinner sølvaktig og lager et nydelig spill. Det må liksom sees, bildene yter det ikke rettferdighet. Garnet er Råkk, 100% mohair og fargen heter faktisk Fru Fjert. Jaja. For å få hvite, deilige sauer har jeg blandet inn en tynn-tynn tråd babysilk sammen med Cascade Fingering ullgarn i naturhvitt. Her har jeg valgt å gi sauene sorte øyne, men er jammen usikker på om det ble for hardt. Ble plutselig også litt i tvil om sauene burde ha rød bakgrunn – og dermed røde fjes …

sinnasau-rust-burgunder
Rust og burgunder på deilkat naturhvitt – det må da bli bra?

Den andre jakken strikkes i sin helhet i Cascade Fingering fra Peru som jeg kjøpte av Projo.  Jeg håper så inderlig denne faller i smak hos mottaker når den etter hvert blir ferdig. Jeg elsker fargekombinasjonen med rust og burgunder, må bare håpe det gjelder flere enn meg.

Designeren Pinneguri traff jeg forresten på strikketreffet. Hun er boblende inspirerende og hadde mangt et godt triks å lære bort. Kjempeartig bekjentskap . Når jeg i tillegg fikk kjøpt garn av hinsides god kvalitet, i mine favorittfarger,  med godt rabatterte priser – ja da var fremtidsplanene lagt for en stund.

PS – Sauene er i grunnen ikke så sinna, jeg tror de nærmest er litt beskjedne sånn som de skraper litt med det ene beinet

Ymse utfordringer

Hurra for 1. april – i dag er jeg som vanlig uhyre skeptisk til alt jeg blir fortalt, lettlurt som jeg er. Ikke forvent at jeg tror på spennende nyheter eller sensasjoner, altså! Dagens utfordring blir rett og slett å komme seg gjennom dagen uten å gå fem på.

Jeg vet ikke om noen har lagt merke til det, men i hele mars publiserte jeg ett innlegg hver eneste dag her på bloggen. Dette var en bloggutfordring som jeg valgte å følge. Dette blir neppe regelen fremover – det er en anelse stressende, så jeg får fortsette med blogging etter innfallsmetoden.

noste-garn
Fra helgens garnhimmel – oppnøsting av herlig New Zealand-ull

Men verden er full av utfordringer og fra i dag har jeg tenkt å ta tak i noen av dem – de er jo til for å overkommes, ikke sant? Etter helgens gå bananas-shopping av garn har jeg bestemt at de nærmeste utfordringene mine er:

  1. Rydde og organisere garnhylla på hobbyrommet
  2. Innføre kjøpestopp på garn til hylla nærmer seg tom
  3. Bruke opp garnet til fine (restegarns)prosjekter

Det blir ingen enkel vei til disse målene, det kan jeg slå fast med én gang; jeg har så utrolig mange ideer og ekstrem strikkelyst. Den mengden disiplin som skal til for å ikke kaste seg over godteributikkene i tiden som kommer er jeg ikke sikker på at jeg innehar. Men jeg prøver i alle fall. En gang utpå senvåren eller sommeren kan jeg kanskje rapportere at jeg er kommet i mål? Og hvis det går fullstendig skeis så kan jeg skylde på at dette ble skrevet 1. april og at jeg har lurt dere alle sammen 😉

godteributikken-roros
Vakkert syn fra Røros Tweed – det er godteributikken sin det!

Tre strikkeprosjekter er ongoing og to av disse skal bli gaver. I tillegg har jeg planer for mye av garnet som allerede er innkjøpt.

Fargeføljetong – grønt

Her kan jeg med én gang slå fast at det blir ekstremt lite klær å vise frem – grønt har aldri vært en farge for påkledning for meg, og jeg tipper det aldri blir det. Det eneste unntaket jeg kommer på er vårsokken som jeg har strikket noen av.

varsokker-korte

Løpeturer med Lukas i knallgrønt gress er noe av det herligste som finnes. Nesten ingenting slår lukten av frodig sommergress etter frodig sommerregn – selv om hunden helst vil slippe det siste …

lukas-gress
Lykkelig liten hund på et stort grønt jorde

Drivhuset er vanligvis fylt med nesten bare grønt tidlig i sesongen. Jeg får alltid en spesiell følelse når jeg går inn i den lune fuktigheten der og kan pusle med de små og store plantene.

EN tomatblomst i kjømda, jeg krysser fingre!
Tomatplanter er selve sjelen i drivhuset!

Grønne planter i heimen er en selvfølge. Jeg har en del gamle favoritter som jeg steller så godt jeg kan – en av disse er gullranken som har vært med i årevis – den er mye større nå enn da dette bildet ble tatt.

gullrankeFamilien min er tussete etter pesto – grønn, altså. Vi dyrker basilikum i søkk og kav hele sommeren og er selvforsynt med herligheten.

basilikum

hjemmelaget-gronn-pesto
Pesto til alt – nesten

En annen matfavoritt er squash, som har vist seg forbausende enkel å dyrke frem selv. Super å blande i en wok; eller sammensurium som vi kaller det.

squashNoen av de grønne favorittene får jeg ha for meg selv (for det meste) – både ruccola, sukkererter, persille, dill og bladsalat er trofast tilbehør til sommerens måltider som gjerne inntas utendørs.