… ikke garn denne gangen, men en bitteliten hund. Hils på Mie:
Hun hospiterer hjemme hos Mari og er en aldeles bedårende liten frøken, veier omtrent en melkekartong og sjarmerte til og med Lukas på sin lynvisitt hos oss.
Author: Grete
Augustsøndag i marka
Når mor fyller lommene med godbiter, da er det en veldig lojal hund som blir med på tur!
Søndagsutflukten gikk til Estenstadhytta, været var aldeles perfekt med lettskyet, tørt og 18-19 grader. Deilig å gå tur når det er sånn.
Vi sørget for servering til både hund og folk, skillingsbollene på hytta er fortsatt den aller beste belønningen etter min mening. Og Lukas sin, tror jeg.
Sånn omtrent fire kilometer heimatt. En veldig passe søndagstur. Og onsdagstur, hvis jeg får med meg noen 🙂
Sopp, sol og Stuggudal
En litt tidlig lørdagsmorgen med brukbar værmelding satte vi snutene våre mot øst – Lukas, Olav og jeg – for å se om vi kunne få fatt i vår del av den eventyrlige sopphøsten det ryktes om. Og sannelig, allerede mellom parkeringsplassen og Ohajo fant vi de første kantarellene.
Været ble aldeles strålende, det var bare å kaste både jakke og genser og nyte en skikkelig sommerdag i fjellet.
Farmor stilte med kaffe og vafler på verandaen. Hun hadde også plukket litt sopp, her studeres boka for å være sikker på hva hun hadde funnet.
Lukas ventet utålmodig på å få løpe i skogen …
Lukas storkoste seg med løping i lyng og kratt, og ikke minst de plassene han fant vann i varmen.
En liten rast på en velplassert selfiebenk ble det også tid til. Og kurven(e) ble etter hvert ganske fylt, om ikke imponerende. Det er tydelig at flere har oppdaget soppmulighetene, det er ikke som i gamle dager da vi bare kunne traske ut og hente så mye vi ville.
Allikevel; vi fant kantareller, piggsopp, smørsopp, skrubb og steinsopp – i grunnen alle de vi ønsket. Nok til et deilig måltid og litt i fryseren.
Forvelling av en herlig miks, klart til bruk etterpå. Heldigvis (eller uheldigvis?) er ungdommene like glade i sopp som vi er, så ingen fare for at dette blir liggende særlig lenge.
Selv om dette kanskje er skogens vakreste vekst, så ble den ikke med i kurven altså. 🍄
Ny telefon – igjen
Ettersom jeg har rapportert telefonskifte ved hvert bytte tidligere kan jeg ikke la være denne gangen heller tenker jeg. Den knallrøde Z3-en har blitt førtidspensjonert på grunn av litt (for mye) hardwaretrøbbel og jeg er nå den lykkelige eier bruker av en Sony Xperia X Performance.
Ja, jeg vet … jeg sjanser på Sony nok en gang. Måtte den holde så lenge det trengs!
Smile-Ive
Hun er så skjønn der hun ligger og smiler! Vesle Ive har på seg både sparkebukse og jakke som jeg har strikket, så koselig å se 🙂
Jeg må virkelig finne tid til en ny dikketur snart …
Som i fjor …
… så også i år; samme sted, samme hund, samme kjole og samme vær 🙂 Selv om det ikke er fullt så varmt i år som i fjor på samme dag.
Årets 17. august-tur-bilde kan hvertfall skilte med knallblå himmel! Og jeg stiller med kort hår 🙂
Deilig med en smak av sommer igjen selv om ferien er over. Neste år kan jeg prøve å huske den fancy selfiestanga når vi skal fotografere oss. Og jeg begynner å bli fornøyd med kneet, det funker bra ?
Autumn Leaves – Jade
Mens jeg er i skikkelig fargemodus; et par pulsvarmere i jadegrønn finull:
Strikket i Rauma finullgarn på pinne 2 ½ i gratismønster fra Drops (Z-572 Autumn Leaves). Det er håpløst å få frem den lekre fargen i lampelys, men de ble riktig så knæsje! Bildet i midten er Rauma sin fargevisning på nett og viser vel nærmest riktig farge.
Gul & kul
Det var Tone sin skyld at jeg falt for denne genseren, plutselig så det skikkelig kult ut med gult! Og da jeg trengte et feriestrikketøy som også kunne være OL-strikk falt valget på denne. Olav lurte på om jeg skulle strikke refleksvest …
Jeg har strikket enkel ribb i halsen, den er ikke så slapp som bildet kan antyde. Syns den ble ganske knallfin jeg. Den er strikket på pinne 3 og 3 ½ og er både myk og varm i Tumi – et deilig første møte med garnet for min del.
Sylysten er tilbake
Til bursdagen min fikk jeg en overlockmaskin. Snille Olav har forstått at dette var noe jeg bare måtte ha, og nå er det bare å sy ivei! Vel – nesten, hvertfall. Jeg innser at jeg har masse å lære og kastet meg derfor ut i en ny anorakk som første prosjekt. Liksom litt kjent, tenkte jeg.
Dongeristoffet hadde jeg liggende med en slags plan, og denne gangen laget jeg fôr i hetta av et festlig jerseystoff som også var tiltenkt noe helt annet.
Jeg klarte selvsagt å gå i noen opplagte feller, men jeg er alt i alt ganske fornøyd. Størrelsen er en anelse mindre enn forrige, og jeg har fått mansjetter på ermene. Det gjenstår å se om det blir lommer på denne også. Den er prøvegått på tur nå i ettermiddag – anorakken besto, men modellen inni kunne skjerpa seg litt ser jeg ?
Men det var en fin tur, koselig med både kjærest & hund på tur en kveld når solen til og med titter frem!
Poteter!
I dag henta vi potetene i pallekarmen – jeg aner virkelig ikke noe som helst om dyrking av slikt, og hadde ingen anelse om når de burde komme opp av jorda. Men jeg ble i alle fall gledelig overrasket og aldri så lite imponert, her er avlingen:
I mitt neste liv skal jeg bli potetbonde; ganske brukbar avkastning på fire poteter dette!