De eldste er gjerne best

Vi har omsider gjort alvor av å reparere den gamle symaskina til svigermor. Og det var verdt innsatsen altså!

Denne maskinen er kjøpt ny i 1966 og reparatøren var glad for at vi ønsket å ta vare på den, og bruke den. Selv om nye, moderne symaskiner er aldri så fancy og datastyrt, så er det faktisk ikke noe som kan måle seg med en slik gammel, tung, stødig og stillegående maskin.

Til alt overmål er det også en programmerbar maskin, se bare hvor mange prydsømmer jeg kan få til nå 😁

Inkludert i pakken er spoler, labber, verktøy og fire ulike programmeringsklosser. Verkstedet gjorde også grundig rent og skiftet deler som var ødelagt. Nå blir det enda gøyere å  kaste seg over hobbyarbeidet.

Historisk sus


Denne vakre symaskina har jeg arvet etter min farmor, og jeg vet at hennes mor (Bestemor) brukte den flittig i pappas barndom. Jeg må tilstå at jeg ikke har sydd noe med den, men jeg har sjekket at den virker. Den er også komplett med bæreveske/deksel i tre. Staselig!

Og så har jeg sjekket alderen på den – på nettsidene til International Sewing Machine Collectors’ Society (ismacs.net) kan man nemlig søke opp serienummeret og finne ut litt forskjellig. Denne er produsert mellom juli og desember i  1916, i Clydebank i Skottland, så det er en ekte antikvitet. Den står selvfølgelig i systua mi, ute i Hjerterommet.

Verkstedgenser

Tobias ønsket seg en genser som kan tåle litt røff arbeidshverdag, valget falt på en islender i koks og grått. Den er både varm og praktisk, i tillegg til at den jo er ganske stilig og tidløs. Det skal ikke være så farlig om det kommer en flekk her og der heller med den mørke fargen. Ull er dessuten ikke brannfarlig materiale, så den kan brukes på verkstedet der han jobber.
Lukas var veldig fornøyd med nytt liggeunderlag mens denne ble strikket, vi kan vel slå fast at genseren ble godkjent 👍

Strikket i Drops Karisma i fargene 53 koksgrå og 21 grå. Link til Ravelry.

Fin søndag

Nok en gang har vi hatt nydelig høstvær, og utnyttet selvfølgelig dette til en deilig søndagstur med Lukas. Jammen har det vært noen fine dager, selv om vi ikke har glemt regnet …

En av oss er mest ivrig på å gå foran!

Lørdag var vi i femtiårsdagen til Anita (som er i dag) – jeg synes vi må vise frem de fine hattene vi fikk der! Artig feiring, vi må sannelig tenke på å tromme sammen til et lag selv om ikke alt for lenge!

Dikking

Olav, Lukas og jeg hadde ei deilig helg på hytta igjen. Også denne gangen var vi så heldige å få besøk av de små, det vil si Fredrik (som ikke er så veldig liten lenger) og Ive (som er et sjarmtroll av dimensjoner). Jeg så for meg en grundig omgang med dikking, men sitte på fanget har den vesle frøkna aldeles ikke tid til. Det er jammen synd vi bor så langt unna, desto mer stas de gangene vi sees.

Vinneren denne gangen ble oa, som fikk holde veslegullet kjempelenge, sikkert nærmere et halvt minutt ♥

Save

Absolutt høst


Første vinterdag på primstaven i går og vanvittig regnvær i hele dag. Det er liksom ikke tvil om at høsten er her.

De ildrøde rognebærene setter sitt preg på fargeprakten. Men i tillegg til å være sure og henge høyt, så er de også klissvåte.

Dette var stort sett helgens utsikt. Skulle vært lyd på bildet, det var skikkelig regn!

Og Lukas ville på ingen måte ut og gå, men han ville veldig gjerne ha godteri. Hele tiden.

Utenlandsreise

Vi kasta oss ut i det og tok en tur til Utlandet igjen vi. Denne gangen bare Olav og jeg. Været som har vært så nydelig hele september var med oss i dag også, og aldeles praktfulle farger over fjellet.

Ganske klar beskjed fra naturen om at høsten er her, selv om vi har blitt lurt av varmen de siste ukene.

I Åre var det höstmarknad, med ellevillt mye folk i gatene. Vi klarte å finne parkeringsplass rett ved (mitt) mål for turen, garnbutikken Kaki. Selv om det var alskens festlige tilbud i bodene i gatene, så holdt det altså med en butikktur for meg.

Og her er dagens fangst. En farge til å dø for, sa en kollega som jeg traff i martnasgata. Og det har hun rett i. Nå må jeg bare finne ut hva jeg skal lage av det nydelige garnet. Ja, og så må jeg vise frem mitt all-time favorittskilt i Sverige 😂

Vi fikk ellers besøkt både systemet og grensesjappa, så litt fläsk & läsk ble det også med hjem. Fin tur. Koselig for oss gamle 🤗

Ida på snarvisitt

Vi rakk som snarest å hilse på Ida i helga, såpass at hun fikk overrakt den nye Tirilgenseren sin. Jeg sendte med henne Ananke-sjalet også, den kræsjrosa fargen var nydelig sammen med den sarte rosa på genseren.

Fineste Idamor, håper du får masse glede av genseren – og skjerfet!!