Om familie, jobb, fritid og livet generelt

Gratulerer så masse med ettårsdagen, Lukas! Bare åtte uker gammel kom du hit, og den tiden har gått utrolig fort. I motsetning til menneske-ettåringen forlot du spedbarnstadiet mye tidligere. Ja, du har faktisk allerede logret deg gjennom pubertet og tenåringsnykker og er i ferd med å bli voksen. Heldigvis for oss er du ikke så diger – du vil ikke bli særlig større. Og heldigvis for oss er du fortsatt barnslig og leken, og veldig kjælen og hengiven. Jeg tror du har det godt hos oss og vi er hver eneste dag glad for at du er her.

Lukas gjennom 2010 hos oss

Det måtte søndagsåpne butikker til før vi kom i gang. Omsider ble det tilnærmet juleaktig handel for oss også. Nå er hele to gaver i boks, så da er det bare resten igjen. Vi skal faktisk lage en del julegaver selv, så det er ikke så ille som det høres ut. Vi har dessuten bakt både berlinerkranser, krumkaker og brune pinner – det er nesten rekord for min del i alle fall!

Det har snødd tett hele helga, så snømåking måtte til. Lukas er bra tøff mot snøskuffa – kom ikke her og bråk i min gårdsplass, altså…!

Jeg har så smått fått sving på vaskefilla, og nissene som skal passe huset i julen er kommet frem fra gjemmestedet sitt. Vi har gjort vårt beste for å ikke bruke opp alle julematgledene på forskudd, så i dag ble det lammecarré til middag (ikke direkte kortreist – import fra New Zealand, kjøpt på Rema – men utrolig godt!). Men nå tror jeg nok det kan bli litt mer juleaktig matstell fremover. Det er liksom for godt til å la være.

Tobias hadde så lyst å gå på skøyter på søndag, så vi la formiddagsturen innom Stavsjøen. Det er ikke like enkelt å holde seg på beina alltid, spesielt ikke med snødekt is under glatte skøyter. Lukas syntes det var kjekt at Tobias ramlet, for da kunne han stikke av med lua hans.

Noen ganger kan det nesten bli litt i meste laget koselig med Lukas i sofakroken… Gjensynsgleden når bestemor kom på besøk var i alle fall stor!

Lukas prøver kanskje å varme bestemor litt?

Det finnes knapt noe bedre uttrykk for vennskap enn Emils hjertesukkende Du och jag, Alfred. Disse gutta har et godt og varmt forhold i den mangfoldige verdenen som Astrid Lindgren skapte. Emil ble faktisk til samme år som jeg er født, det er litt morsomt. Lukas var Emils hest. Han kjøpte denne herlige hingsten på auksjon i Vimmerby.

Alle valpene i Lukas sitt kull har fått navn fra Emil-historiene – pappan kalles også Emil, selv om han formelt har det klingende navnet Rottriver’s Boyzone. Det er litt koselig at vår koseklump har navn etter den stødige og godslige hesten som Emil var så glad i.

Alfred er og blir godheten selv. Som gårdsgutten, så er også lillebroren til Lukas en skikkelig go’ing! Vi har vært på tur igjen, og det var så morsomt å se de to sprellende hundene i skogen. Alfred er nok et hakk kjappere enn Lukas, og ertet ham skikkelig med en pinne som plutselig ble den viktigste tingen i hele verden.

Alfred og Lukas venter spent på at Sondre skal kaste pinne

Jeg får mer og mer lyst på enda en hund. Kanskje jeg skulle lånt Alfred en stund for å prøve hvordan det er å ha to? Men jeg mistenker egentlig at Karin (akkurat som jeg) ikke er veldig innstilt på å være borte fra gullet mer enn høyst nødvendig. Det er en ganske søt og deilig følelse å være tilnærmet forelsket hele tiden, selv om det er i en hund

Hvem vinner pinnekampen?

Takk for turen, Jon, Karin og Alfred! Vi sees snart igjen, håper jeg.

Det er grisekaldt ute. Det har vært grisekaldt lenge. Kaldere enn på 222 år, sies det. Og nå sier ekspertisen at det skal fortsette å være grisekaldt i overskuelig værmelde-fremtid. Huttetu!

Da er det flaks at varmepumpa vår gjør det den skal. At temperaturen inne er jevn og god og kan økes ved behov. Og så er det flaks at vi har ved i massevis. Det er jo deilig å toppe innekosen med flammer i ovnen når det er som mørkest og kaldest. Jammen flaks at vi flere somre på rad har felt trær, kappet og kløyvet og stablet ved.

Og det er skikkelig flaks at akkurat vi fikk Lukas. At det er hos oss han ligger på sofaen og stirrer inn i peisen.

Lukas liker også varmen fra peisen

Nå er november slutt. Vi går inn i årets siste måned med det som hører til av stress og mas. Jeg ser frem til juleferien på hytta og tid til avkobling sammen familie og venner. Det er mye som skal på plass før den tid. Kunne det bare dukke opp noen ekstratimer…

Ikke en gang 16 minusgrader kunne sette en stopper for søndagsturen vår. Lukas, Sondre og jeg fant frem varme vinterklær og tok en tur til Stavsjøen. Det er litt trist å se solnedgangen allerede i to-tida, men det var veldig fint både i skogen og på sjøen. Da isen ga fra seg et par kraftige drønn fant vi ut at det var best å komme seg på land igjen. Pyser, alle tre…

Lukas og Sondre på isen

Godt kledd for en iskald skogstur

Lukas har funnet ut at det er veldig kjekt å sitte foran når vi kjører bil. Han burde absolutt ikke få lov til det i det hele tatt, men det ble et lite unntak på vei hjem fra turen i dag…

Co-piloten er på plass – skal vi kjøre?

Tobias og Lukas måtte prøve isen på Stavsjøen da vi var på tur. Jeg er alltid skeptisk til is på tjern og vann, men med den kulden vi har og har hatt en stund så er det vel trygt nok. Det var mange skøyteløpere og familier med unger på kjelker og akebrett utpå også, så da er det vel bare jeg som får skumle bilder i hodet… Jeg tror Lukas syntes det var litt rart, i alle fall var det fryktelig glatt.

Lukas sjekker isen sammen med Tobias

Vi gikk også denne gangen forbi bergmonsteret, men nå plukket guttene med seg istappene, og jeg tror ikke Lukas syntes det var noe skummelt monster lenger.

Bergmonsteret er snart helt tannløst

.. og pappa har vært en iherdig samler. I disse dager skjer det store forandringer i mammas og pappas saker og ting-beholdninger. Mye blir solgt og mye blir gitt bort, det er klart det etter hvert blir ganske romkrevende å ta vare på så mye.

Og jeg var så utrolig heldig å få selveste rosinen i musikkmaskinpølsa – fonografen. Da jeg var liten leste jeg mye. En av mine tidlige favoritter var serien “Historien om …”-bøkene og Thomas Alva Edison fascinerte meg veldig. Tenk at han kunne ta vare på og spille av lyd for så lenge siden. Jeg mener å huske at “Mary had a little lamb” var hans første hit. Sammen med fonografen følger et stativ med “krydderbokser” – altså voksrullene som inneholder musikken. Og det er selvsagt spillbart. Jeg er så utrolig glad for denne gaven, og den skal naturligvis vises frem på dertil egnet sted – sammen med tutgrammofonen og den gamle symaskinen (som jeg skal vise frem siden).

En fantastisk oppfinnelse som er patentert i 1878