Vi har tjuvstartet på julepepperkakebaksten! Alt for tidlig, selvsagt. Men farmor og gutta greide ikke å dy seg. De er snart oppspist, da. Så det blir sikkert en omgang til 🙂


… om familie, jobb, fritid og livet generelt
Ett bestillingsverk er fullført, dette ble egendesign og et samarbeidsprosjekt – farmor strikket ermene – på Sondre sin supermyke alpakka-genser. Hvis ikke han tar den i bruk, så gjør jeg det 🙂

Og nå skal jeg kanskje skrible om noe annet enn strikking en stund. Det er jo nok av ting inni hodet mitt til det 🙂
Jeg regner med jeg er et hakk nærmere den flate magen etter forestillingen i Olavshallen i kveld – Nattens umusikalske dronning – for makan til fliring og hiksting er det lenge siden jeg har vært med på. Hege Schøyen og Jan Martin Johnsen klarte i alle fall å fylle scene og to timer med underholdning som jeg vil smile av i lang tid fremover.

Forestillingen dukker sikkert opp på tv før eller siden, og den er sannsynligvis like morsom da. Selv om vinteren kom og gjorde transport og byliv til en heller hustrig opplevelse, så var ventetid og billettpris verdt opplevelsen. En superbra kveld!
Ida finner noen ganger ut at hun skal pynte seg, andre ganger passer det slettes ikke. Denne dagen passet det å prøve alle hårbåndene som Oa hadde kjøpt, men ikke så mye mer.

Mens vi var ute og lekte kom følgende erklæring klart og tydelig: Æ ska te Aten æ. Jeg funderte en stund på hva det skulle bety, men fant etter hvert ut at det var beskjed om at hun hadde kasta sten. Det er nemlig morsomt å kaste stein i sjøen. Og like etter, da vi satt inne og spiste brødskive kom neste melding: Æ e på A-laget. Jaha, tenkte jeg – det er jeg jo enig i, nærmest elitelaget. Veslejenta spiste jevnt og trutt av maten sin og da oppdaget observante hytteturister at hun selvsagt mente at hun hadde spist av pålegget – æ et pålegget. Ikke så greit for bestemora å forstå alt på første forsøk 🙂
For et fantastisk fint høstvær det er nå. Vi kan jo ikke la være å utnytte det – søndag, fri og greier. Tobias, Lukas, Olav og jeg tok en tur i marka og opp til Estenstadhytta. Vi var på ingen måte alene i skogen i dag, det var tjukt av folk, hunder, barnevogner og sykler. For et fantastisk privilegium å ha dette rett utenfor stuedøra!


Nå venter husmannskostmiddag – skikkelig hjemmelaga kjøttsuppe! God søndag 🙂
Vi har hatt noen aldeles nydelige dager på hytta, på slutten av høstferien. Været har tatt på seg gla’maska og vist frem både blikkstille sjø, fargesprakende skog og tindrende stjerneklar natthimmel. Med det klare været kom også kulda, men vi har hittil sluppet unna snø og frost.

Morgentåken gjorde stemningen svært så spesiell. Er det ikke vakkert? Lukas funderer kanskje på hvor det ble av den vanlige utsikten…

Vi var superoptimister og satte sildegarn. Julesild, vettu. Men det ble dessverre ingen fangst. Enten må vi kjøpe sild, eller så får vi håpe på flere slike fine dager med garnoptimister på riktig sted til riktig tid 🙂

Ungene engasjerte seg en stund med både luftgeværskyting og båtkjøring. Fredrik og Ida var på besøk, og den vesle frøkna skulle selvsagt prøve hun også. Men det var minst like morsomt å hoppe i senga til bestemor!

Nå venter den sedvanlige hverdagen for fullt en stund. Jammen var det godt med ferie denne gangen også!
Jeg har ferie ennå, og det er så fryktelig travelt. Jeg har jo nesten ikke tid til å blogge eller noe… Vel – jeg har en del strikkearbeider på gang, og det er ganske vanskelig å legge dem fra seg. Det er enda vanskeligere å holde sånt hemmelig, for dette skal jo bli gaver. En av gavene er overlevert litt på forskudd, nemlig genseren til Fredrik. Han har ikke bursdag før den 29. oktober, men vi tjuvstarta litt med vaffelfest og gave allerede nå vi.


En gang for riktig lenge siden satt søster og jeg på denne benken. På trappa til gamle Solfang, med epletreet i bakgrunnen. Jeg tror det er den samme benken jeg har plukket opp fra skogen, blant kubæsj og brennesler. Nå står den på nye Solfang, neste sommer skal jeg pusse den opp litt. Og sette den foran det nye epletreet.


Lukas og jeg storkoser oss på Solfang. Ennå har ferien bare så vidt begynt. Her er litt av det vi har puslet med og sett denne helgen:







Det høres ut som en variant av “Sex og singelliv” og det er vel det, på en måte. Lukas vet i alle fall å utnytte alle goder som måtte komme hans vei, enten det er godteri eller spennende opplevelser. I noen perioder er han så til de grader heldig – farmor er hjemme, eller bestemor og bestefar er her for en stund. Da slipper nemlig en stakkars hund å sløve alene i buret sitt hele dagen. Det blir gjerne både én og to turer og flust med hemmelige småsnacks. Og snart – veldig snart – skal vi ha vår årlige alene-uke på hytta. Høst og hundeliv er herlige greier!


