Category: familie

Hvordan uttales navnet?

Et navn blir ofte veldig annerledes når det uttales med ulike dialekter og på ulike språk. Da jeg fikk min førstefødte tenkte jeg litt på dette, for jeg ville ikke ha et navn som hørtes ulikt ut når besteforeldre sa det enn når jeg selv sa det. Sånn sett er Fredrik et veldig enkelt navn og jeg har til gode å høre noen særlige varianter av det. Det samme gjelder Sondre, ikke mange muligheter til annen uttale av det. Da er det litt annerledes med Margrete og Tobias – de blir lett til MARRgrete og TOBBias hos enkelte. Men at Lukas skulle bli et sånt navn trodde jeg egentlig ikke. At noen sier LUUkas og andre LuKKas, liksom. Det burde jo være ganske rett frem, eller…? Mest overrasket er jeg over variasjonene for Olav – nesten imponerende hvor mange steder man kan legge vekt på et så rett frem, enkelt fåstavelsesnavn. Jaja, bare noe jeg tenkte på her midt i natten.

Olav og Lukas på fisketur i solnedgangen, de bryr seg ikke særlig om uttale av navnene sine

Bamse

På sykehuset står det en nysgjerrig bjørn. Han stirrer og stirrer. Han passer nok på at alle som kommer inn blir friske, tenker jeg.

Bamse passer på

Det har blitt en del turer innom St. Olavs den siste tiden. Nå får vi kanskje en pause en stund.

Sykt barn, friskt barnebarn

Lille prinsesse Ida Sofie fikk tilbringe en hel søndag sammen med oss i nydelig vær. Mens vi ventet på at hun skulle bli hentet av mamman sin fant vi masse moro på lekeplassen og i hagen. En skikkelig solstråle i skikkelig solskinn 🙂

Ida på dissa, det var stor stas!
Si meg bestemor, var det her du rakte løv forrige helg...?
Onkel Tobias lekte masse med Ida på lekeplassen
Ida har fått rusk på fingeren, oa og offa må sjekke litt...
Olav deler ut tørrfisk til de som sitter pent...

Besøket i helga ble avsluttet litt annerledes enn planlagt. Fredrik har vært syk noen dager, og i løpet av lørdagen ble han stadig dårligere. Vi kjørte derfor en tur på legevakten på søndag, med innleggelse på sykehuset som resultat. Fredrik har lungebetennelse, og er i såpass dårlig form at det var best å få ham inn for både medisinering og observasjon. Når mammaomsorgen ikke strekker til, så er St. Olavs antagelig det beste stedet å være. Nå får vi bare vente på at han blir bra! Det får ikke hjelpe at Fredrik er en voksen mann, han er gutten til mamman sin likevel!

Sløv og utmattet Fredrik i sykehusets lekre sengetøy

Det ble litt tomt og stille da Ida dro denne gangen også, for jammen har vi kosa oss masse. Både onkler og tante, oa og offa, bestefar og bestemor gleder seg til mere besøk.

Lørdagskos med Ida

Ida Sofie har vært hos oss i helgen sammen med pappan sin. Vi hadde en deilig fårikålmiddag (igjen – årets tredje!), men nå er det antagelig slutt på denslags for denne høsten. Bortsett fra at det ble en del til overs da,  puttet i fryseren til en dag vi plutselig får lyst på fårikål igjen. Tenk at Ida også spiste voksenmat, det er jo en milepæl det òg!

Smørblid Ida ved middagsbordet

Shopping og helgevask

Høsten kom litt på orntli’ denne uka (selv om vi fikk en overraskende 20-gradersdag). Dermed oppsto på nytt ønsket om å fornye dundynene våre. Løsningen ble å handle på nett, og med deilig, nytt flanellstrekk på nye (og ikke minst tette) dundyner gleder jeg meg til å krype til køys i kveld! Jeg handlet på Hansen & Dysvik som har en utmerket nettbutikk med god service og gode varer. Nydusja hund, nyvaska hus og nytt på senga – nå kan helgen komme!

Lukas har allerede inntatt flanellsenga

Hmmmja, det må nok innrømmes at Lukas på en måte har funnet seg til rette i senga. Som regel varmer han opp litt før vi legger oss. Og når han er sikker på at alle har gått til ro, så kryper han ned i buret sitt. Kanskje jeg er litt for blauthjerta, og kanskje hunden er en smule bortskjemt. Men han er nå liksom minstemann, da. Og en minstemann er jo et familiemedlem. Man nekter ikke minstemenner å krype opp i senga, vettu.

Jeg er ikke akkurat kjent for å være en ivrig shopper (tror jeg?)  men jeg liker egentlig veldig godt å få tak i det jeg synes mangler. Både klær, sko, interiør og nødvendigheter er jo kjekt å fornye innimellom. Nå for tiden er det et slit bare å komme seg gjennom melk og brød-handleturer, så netthandel er en veldig god løsning for en del saker og ting som ellers ville krevd en rutinert og topptrent shopper. Og så blir det selvfølgelig mulig å få tak i sånt som ikke er å oppdrive i trønderske nærbutikker. Jeg venter på en veldig spennende pakke, skal vise frem når den kommer!

Sov godt!

Knipsekassa

Husker du knipsekassene? Nå kan du spille på nett og oppleve gleden igjen! (Det er ganske lett å bli småhekta her, gitt!)

I kjelleren på Utsikten er det en sånn knipsekasse, som i gamle dager fantes over alt – på butikker, kafeer og ikke minst på ferger. Jeg husker godt lykkefølelsen da jeg fikk noen kroner å spille for. Jeg husker hvor sikker jeg var på å treffe sjutallet (eller titallet) hver gang. Og jeg husker skuffelsen da jeg som regel tapte alt. Men nå kan vi spille og spille og spille, vi kan til og med justere hvor lett eller vanskelig det skal være å vinne! (Det visste vi ikke noe om den gangen…)

Sondre prøver lykken i 2003 – greit å stå på krakk!

Vi blir nok ikke verken rikere eller fattigere av akkurat denne spillingen. En bolle fylt med kronestykker av eldre årgang er alt som omsettes. Men moro er det! Og det er selvsagt pappa som har stått for denne ervervelsen også 🙂

Konsentrert fireåring, her skal det knipses!
Tro om det ble gevinst her...?

 

Ungdomsrommet

Etter uendelig lang ventetid kom omsider sofaen som vi bestilte til lillestua. Og jeg tok meg sammen og dro frem symaskina sånn at det ble gardiner foran vinduene også. Med hvite vegger og svart møblering er det utfordrende å få rommet til å bli livat, men nå er vi så smått i gang. Jeg investerte i to sofaputer også (de er jo steindyre!), både fargeklatt og zebrastriper på én gang. Artig med litt rødt, det eneste som ellers er rødt i rommet er bassen til Tobias.

Ungdomsstua begynner å bli møblert

Interiørarkitektgenet mitt er antagelig ikke helt som det skal være, for lampene jeg kjøpte er visst ment for bad. Men pytt, jeg synes de var knalltøffe, så da kikket jeg ikke så nøye på akkurat det. Olav har tatt hånd om teknikken, så nå er det mer dreis på lydanlegg der også. Et flittig brukt rom som vi vet å sette pris på!

Ting jeg husker

Noen ting er med på å skape minner, de lager en fornemmelse av hva et sted er, bilder eller rammer som bidrar til selve opplevelsen av denne plassen. Pappa er en skikkelig Askeladd når det gjelder å plukke opp og bruke saker han finner – særlig i sjøen eller i fjæra. På havna henger mye av dette ute året rundt. Her er et lite knippe bilder som til sammen er en smak av Vikan for meg – siden det ikke ble noen hyttetur denne helgen:

Glasskuler og andre flyteremedier til garn
Et knippe korker, blåser og tau
Et grånet stykke drivved med utskjæring “Smølen 1896” – antagelig brukt som garnmarkør
En gammel, sprukken livbøye
To generasjoner livbøyer på veggen på kaia
Glasskuler og ymse garnutstyr

Nesten alt på én gang

Noen ganger topper det seg litt, denne uka har ikke vært helt innenfor normalen, kan du si;

  • levering av bil på verksted
  • litt for lang arbeidsdag uten egen bil
  • beskjed om at bilen ikke ble ferdig likevel
  • ny arbeidsdag uten bil med innbakt legetime for barn
  • avansert logistikkøvelse for henting av krykkebarnet
  • dobbeltransport for henting av bil igjen – endelig og i tide til musikkskoletransport
  • nok en arbeidsdag som ble litt lenger enn den skulle
  • hjemom for å snu etter en luftetur med hunden for å hente pappa som har levert bil på verksted
  • og hente krykkebarnet
  • ekstraomgang på apotek og butikk
  • nok en ekstraomgang for pakkehenting
  • krykkebarnet får en kort blackout etter overmodig vandring
  • mannen pådrar seg ryggtrøbbel ved forsøk på å løfte krykkebarnet fra kjøkkengulvet
  • yngstemann til lege med vond finger
  • fortsettelse på røntgen med konstatert brudd
  • to og en halv time på skadepoliklinikk og avstiving av finger
  • mannen til lege med den fortatte ryggen

Dette var bare ting som kom i tillegg til dei faste postane – skole, lekser, middag, klesvask, husvask…For de som er flinke å telle, så er altså nå fire av fem nede for telling i heimen. Eller av seks – hunden er høyst funksjonell og frisk og det er ingen forståelse fra ham om at mor vil hvile, far går krokete, søster på krykker eller bror bare har én arm. For tiden, må vi vel si. For det går nok over.

Det kjennes at jeg har måttet oppholde meg mye sittende/i bil og uten de kjekke pillene mine noen dager. Bare en liten klagesang sånn på slutten av dagen, ikke lenge før jeg avslutter den nå. Sikkert like blid i morgen 🙂

PS – Jeg må si jeg beundrer (barne)familier som klarer seg uten bil! For oss var det en prøvelse med to dager, og det eksperimentet gjentar vi ikke frivillig med det første!