Category: familie

Skikkelig runddag

I dag fyller Jorunn 80 år. Min svigermor, Olav sin mamma, gutta sin farmor. Det må jo kalles en skikkelig runddag, et skikkelig jubileum og en skikkelig milepæl. På lørdag inviterte Jorunn til bursdagsfest, der en hel masse gjester fra fjern og nær kom for å gjøre stas på jubilanten.

Jorunn fotografert på 75-årsdagen sin – for fem år siden!

Nesten litt rart at det ble tid til selskap, for Jorunn er alltid på farten. Enten på turer og utflukter, på dans, på møter eller messer, sprek som få og med et smittende smil og humør. Det stemmer egentlig ikke med teorien om en 80-åring.

Det kom overraskelsesbesøk på bursdagsfesten – seniordanserne dukket opp med musikk, roser og en livat forestilling på parkeringsplassen. Og Jorunn svingte med i dansen.

Jorunn ser at seniordanserne kommer svinsende inn på festplassen
Oppvisning til stor glede for alle gjestene – ei nabojente dukket opp med såpebobler også!
Seniordanserne fra Hommelvik rundt jubilanten

Jeg vil også danse på min åttiårsdag! Hjertelig til lykke med dagen, Jorunn!

 

Gutteshopping

Glem Clas Ohlson, glem Jula, glem Biltema. For gutter i familien min er det bare én butikk som teller, nemlig Teknikmagasinet. Skal det shoppes, så skal det være dingser. Nemlig.

Tobias på favorittbutikken sin

Det mest brukte leketøyet Tobias noen gang har hatt er en magnetkulekube. Denne gangen investerte han i en enda større MagnetiCube. Ikke så dumt å ha noe å pusle med når det er iskald sommerferie.

Vatnevatnet

Noen ganger lurer jeg på hvordan steder får navnet sitt. Det er ganske åpenbart i blant – vik, eide, bukt, hammer og så videre, med litt fantasi attåt. Så når et vann får navnet Vatnevatnet, da er det ingen tvil om at det er vatn med i bildet! Tobias, Lukas og jeg ruslet en tur langs Vatnevatnet der slektstreffet foregikk forrige helg. Det er faktisk en tømmerstokk de sitter på, det må ha vært et voksent tre en gang.

Gutta på tur ved Vatnevatnet

Kometland

I helgen fikk vi komme på besøk til Kometland i Volda. Mammas fetter Knut har jeg skrevet om før, og det var spennende å få komme til observatoriet hans og ta en titt. Nå var det midt på en sommerdag, så særlig mye stjernekikking ble det ikke. Men anlegget er et imponerende stykke arbeid, med masse leketøy som noen hver kunne ønske seg! Det spørs om det kan bli et oppsving i astronomiaktiviteter på Vikan denne høsten.

Velkommen til Kometland – skilt ved parkeringsplassen
En flott tursti anlagt oppover skogen – dette er Kometveien
Bygningene på observatoriet
Familien venter på omvisning – Sondre, Olav, Tobias, pappa og Knut Aarseth
Stjernekart på ytterveggen som viser stjernehimmelen på ulike årstider
En av kikkertene, koblet til datautstyr – dette er Orion-observatoriet, ett av seks!

En familiebukett

Under slektstreffet sist helg ble det sannsynligvis knipset flere bilder enn i hele levetiden til dem vi alle er etterkommere av. Det er lettere å bare klippe sammen et knippe enn å skrive noe vettugt om alle sammen, så her kommer en presentasjon av en liten del av min fargerike sunnmørsslekt:

En nydelig bukett, ikke sant?

Tjukke slekta

Denne helgen har vi vært på Sunmøre, på familietreff i Volda. Det skulle opprinnelig være et søskenbarntreff for mamma sine fettere og kusiner, men det balla litt på seg, kan man si. Rundt 120 representanter for tjukke slekta kom for å mimre og hygge seg sammen. Og da var det mange som hadde behersket seg for å ikke øke antallet ytterligere – det er ganske mange store familier samlet på nokså begrenset geografisk område. Firmenningleddet måtte stort sett holde seg hjemme.

Mine oldeforeldre Larsine og Knut hadde hele ti barn, og familiehistorien er fargerik som seg hør og bør en så tallrik flokk. Mange kjente og kjære har vi møtt igjen denne helgen, og en hel masse folk som jeg aldri før har møtt (i alle fall ikke som jeg husker). Riktig trivelig var det! Flere minner fra en hektisk, men fin helgetur kommer.

Larsine og Knut med sine ti barn, født over en periode på 23 år! Min mormor helt til høyre.

Sjø og sommer

En deilig helg på hytta nærmer seg slutten. Det har vært herlig å kjenne sommerfølelsen her ved sjøen. Gutta har hatt mye strev med motormekking og desslike. Da lørdagskvelden kom med speilblank sjø var det ikke vanskelig å velge en liten sjøtur med River’n.

Prøvekjøring av stormotoren etter overhaling

Myggmaskinen har stoppet opp, vi må huske propanfylling til neste tur. Jeg er helt oppspist av knott, det er liksom medaljens bakside. Men nå har jeg rustet meg med myggspiraler for sikkerhets skyld, så utekveldene skal nytes åkkesom!