… for en fin dag dette har vært! Akkurat passe varmt og solfylt, og en hel masse aktivitet både ute og inne.
Margrete og Tobias i spranget, Sondre på vei til brygga
Margrete kom på tidenes korteste hyttetur, men i løpet av den timen hun var her rakk hun både å være med på et fartsfylt bad fra kaia, og en velsmakende uermiddag. Bestefar stilte med nyfisket, bein- og skinnfri filet, håndbåren fra båten til steikepanna. Namnam – og tusen takk for mat!
Middagen forberedes med kyndig hånd
Olav og gutta har vært mye på sjøen i dag, både Rappen, River’n og Lille Grå har fått kjørt seg opptil flere turer. Det har blitt tid til litt maling og litt planting, og veldig mye tid til en hund som er tilbake i superform! Jeg har supplert bokbeholdningen etter en bytur, og koser meg i roligheten med godt lesestoff. Jeg ønsker alle en fin sommerhelg – ta vare på tiden!
Det ble tidlig avreise til dyrlegen med en pjusk liten hund i dag. Lukas hadde feber, og en del andre symptomer som gjorde at doktor Thomas ville beholde ham en stund utover dagen.
Veterinær Thomas lytter på Lukas
Det ble tatt røntgenbilder, og svelget ble grundig undersøkt. Heldigvis fantes det ikke noe fremmedlegeme eller noen sår i spiserør eller i luftveiene. Mandlene var hovne, og han hadde også hovne lymfekjertler. Røntgenbildene viste at han har en betennelse i tynntarmen (gastritt) – trolig en betennelse som er på vei gjennom systemet og kanskje har startet med noe han har spist eller vært borti på et av sine små eventyr i skogen.
Vi får forklaring på røntgenbildene av Lukas
Etter narkosen var Lukas ganske søvnig og slapp, men han hadde også fått en god dose medisin mens han var på klinikken. Dermed tok det ikke så mange timer før vi begynte å kjenne igjen hunden vår. Dyrlegen anbefalte en lettfordøyelig diett en stund fremover, og Lukas er ikke den som takker nei til kylling. Han spiste ganske så godt med én gang vi kom hjem – fersk kyllingfilet og kokt basmatiris.
Han skal ha medisin tre ganger om dagen i en liten uke fremover. Det kan bli en utfordring å få i ham, for han var slett ikke begeistret for den miksturen jeg lurte i ham utpå kvelden. Fortsatt sover han mye mer enn vanlig, men det er utrolig kjekt å se at gnisten er tilbake!
Jeg har badet. I sjøen. Jeg tror det er første gang på tre år, og det er jo litt flaut å innrømme at man har blitt en skikkelig badepingle med årene. Men på søndag badet jeg, det var nesten 30 grader varmt og været så ut til å endre seg. Skyene samlet seg og vi var ganske sikre på at det skulle bli tordenvær. Men regnet uteble. Og jeg badet – deilig, var det! Sikkert over 20 grader i vannet, for ellers hadde jeg nok ikke gjort det likevel.
Fotobevis – jeg bader! Lukas var også uti, i tillegg til guttene (selvsagt)
Ida Sofie bergtar meg lett når hun er på besøk, det var ikke noe unntak sist helg. Etter at hun har oppdaget gåkunsten er hun ganske så ustoppelig på farten. Og kommunikasjonen med Lukas ser ut til å være helt uproblematisk – de to forstår hverandre veldig godt og den ene følger like gjerne etter den andre over alt. Jeg gleder meg til mange kosestunder fremover!
Liten badenymfe i vinduetNybadet prinsesse er på spasertur sammen LukasVil du ha en kos, vovven...?Vi går og går og går...
Jeg tror det må være omtrent tretti år siden jeg sist var på Estenstadhytta. Men det blir sikkert mange flere turer dit, nå som jeg igjen bor like i nærheten. Det var en fin sommerettermiddagstur, artig å gjenoppdage terreng, stier og snarveier fra den gang da. Det er herlig å ha marka rett utenfor døra, ingen tvil om det! Hytta er sommerstengt i hele juli, men vi kommer tilbake for å kjøpe deilige, digre boller og en kaffesup senere.
Lukas og Olav tar en pust i bakkene opp mot EstenstadhyttaGanske rett opp og rett ned på denne turenSlik ser turen vår ut på kartetMeningsfylt skilting for de som ikke er godt kjent...?Estenstadhytta er slik den alltid har vært – bare sommerstengt
Denne helgen har vi besøk av lille Ida, Fredrik og kjæresten hans. Margrete var også hjemme med kjæresten, så det var huset fullt her. Kjekt med to stuer, og riktig så trivelig med lyd og latter fra ungdomsrommet.
Ida Sofie trasker og går, undersøker det meste og prøver ut alt som prøves kan. Vannskåla til Lukas og bøkene til bestemor var bare to av målene for utforskingen.
Lukas kan bare konstatere at det blir lite drikkevann igjenIda hopper over barnebøkene og går rett på faglitteraturen
Båtlivet er noe av det guttene liker best med å være på hytta. Nå er Lille Grå kommet på sjøen igjen. Den er både spretten med motor og lett å ro. Tobias koste seg lenge og vel på en nydelig sommerkveld mens Lukas holdt vakt fra land.
Sondre fylte en feriedag med vask og polering av sykkelen sin, han var veldig fornøyd med resultatet etterpå.
Her gjøres det skikkelig arbeid
Mens han snublet frem og tilbake for å finne polish og kluter og alt han trengte, humret jeg litt for meg selv. Sondre har nemlig en egen evne til å gjøre som han som ler tre ganger av en vits; når den blir fortalt, når han får den forklart og når han forstår den. Følgende samtale fant sted på en biltur for ikke lenge siden:
Olav: Vet du hvordan du kan se på en bil at den er fra Polen? Sondre: Neei… Olav: Du ser det po’lakken Sondre: Å, hahaha
Dette broderte bildet henger på soverommet mitt, det er mamma som har sydd det. Hun har kopiert et annet tilsvarende broderi, som henger på hytta deres. Jeg har alltid syntes dette var så koselig, og nå får det fortsette å henge der det har vært i mange år.
Broderi i glass og ramme – litt mye refleks i glasset her, men teksten kommer frem likevelEn liten detaljstudie, sjarmerende og omstendelig broderi dette!
En annen liten skatt jeg har er den lille Ole Lukøje. Figuren er skåret ut av en finérplate og malt. Den hang på en soveromsdør på gamle Solfang, hjemme hos farmor og farfar. Mange år etter at de var flyttet derfra, like før huset skulle rives, var jeg på en siste nysgjerrigvisitt. Og tenk – den lille Ole hang fortsatt på døren. Da tok jeg ham med meg, og har tatt vare på ham siden. Jeg vet ikke hvor gammel han er, men minst 50 år, antar jeg. Nå henger han over nattbordet mittt.
Lille Ole Lukøje er sliten i fargene, men har fortsatt paraply og sprøyte med drømmestøv
Hver kveld dukker den gamle sangen opp i hodet mitt, den som Bestemor (min oldemor) sang for meg:
Den lille Ole med paraplyen Tekst: Peter Lemche, 1873 Melodi: Ole Jacobsen, 1873
Den lille Ole med paraplyen,
ham kender alle småfolk i byen,
hver lille pige, hver lille dreng,
han lægger sødt i sin lille seng.
Så vil han ud paraplyen brede
og uskylds hygge om lejet sprede,
da vil i drømme den lille fyr
fortælle dejlige eventyr.
Han vil fortælle om stjerner klare,
og om den dejlige engleskare,
og om den yndige lille fe,
som alle børn vil så gerne se.
Og har om dagen de artig’ været,
og kærlig fader og moder æret,
da kan så glade til sengs de gå,
og drømme smukt om Guds engle små.
Og når om morgenen solen skinner,
da vågner de med små røde kinder,
og takke Gud for, hvad de har drømt,
og kysse fader og moder ømt.
Bestemor var gift i Danmark, så jeg antar hun har sangen derfra – jeg har aldri blitt vant med den norske teksten, men jeg synger nok den danske med norsk schwung. En nydelig liten melodi er det i alle fall, mon tro om ungene husker at jeg sang den for dem da de var små?
