Det er ikke bare Ida som prøver seg på buret til Lukas, selvfølgelig gjør Tobias også sine fremstøt…
Category: familie
Ida i buret
Vi har besøk av Ida Sofie og Fredrik i helga. Selv om vi svetter, sliter, pakker, rydder, pusser og vasker hus, så har vi verdens søteste prinsesse her og koser oss litt med henne innimellom. Ida har hatt litt av en jobb med å utforske hver kvadratmeter av gulvflate, buret til Lukas sto ganske lagelig til for et lite besøk.
En ny huset blir til salgsobjekt-rapport kommer så snart man får tid til å trekke pusten…
Velkommen hjem
Hvis du kommer på besøk til oss så kan du risikere en varm velkomst. Vi prøver jo å holde hunden noenlunde veloppdragen, så han får ikke løpe til døra når det ringer på. Men så er det desto kjekkere når det kommer kjentfolk. Og ikke minst når for eksempel pappa kommer hjem fra jobb. Dette er en typisk Lukas-velkomst:
Ikke rart at jeg gleder meg til dette hver dag, vel? Jeg ønsker alle en fin uke – tenk nå har vi begynt på nummer 10 for i år!
Våren som forsvant
Den ble kort, denne våren. Fredag var det reneste snøstormen her (det hadde i alle fall kvalifisert grundig til en amerikansk film-snøstorm) og plutselig var alt hvitt igjen. Og jeg som trodde Lukas var vilt begeistret for vår og gress og alle go’duftene – han er enda mer ellevill etter nysnø. Så det var ingen sure miner på skogstur i går, bare jubel og hurrahopp!
Huspakkingen går sin skjeve gang. Ikke så voldsomt ennå, men litt bortkjøring av ting vi kan unnvære noen uker. Vi er heldige som har plass til mellomlagring i en av våre fremtidige garasjer. Og ennå er det jo ikke helt alvor… God søndag!
Mamma, du har bestilt rævva internett!
Så sier reklamen. Og så sa guttene her i huset også. Fiber i heimen har liksom ikke vært det helt super-store. Ikke så aller verst med kabel plugget rett i boksen, men aldeles jojo på trådløsnettet. Vi har tidvis skyldt på hverandre og antatt at “noen” spiller eller laster ned noe eller lager flaskehalser. Men da ingen kom på nett, nedlastingen ble målt til 20 Kbit/s (det er SAKTE), ja da tok vi affære og ringte leverandøren. Som også gjerne ville skylde på “noen” som spiller eller laster ned noe og lager flaskehalser… Men da måling på kabel faktisk viste hele 50 Mbit/s måtte til og med leverandøren innrømme at noe var fishy. Så han byttet ut hele trådløsmodulen i den artige veggboksen vår. Og vips! Trådløsettet var bortimot det vi betaler for – nemlig 10/10. Med ørlite bonusfart på toppen. Synd at den 50 Mbit/s var høyst forbigående, men sannelig greit å få levering for pengene (før vi skal flytte)!
Den siste snøen
Vi fikk omsider has på den siste snøen på verandaen på hytta. Det var egentlig ikke så mye snø, bare ei stripe etter takraset som gikk tidligere i vinter. Men været har vært mildt-kaldt-mildt-kaldt, så den beskjedne mengden var til gjengjeld frosset til stålis. Når det omsider ble mildvær i helga, så greide vi å bryte klumpen opp i håndterlige stykker. Og her var alle mann i arbeid – selv om Tobias var den som gjorde seg mest fortjent til lønn for dette strevet.
Nå ble det riktig vårlig der ute. Jeg skal liksom ikke tjatre om det, men vårlig kjennes bra. Og en aldri så liten lengselsgnist er vel lov…?
Hundehusokkupasjon
Sånn apropos Tobias oppi og inni… Hundehuset er selvfølgelig en plass man kan krype inn og leke i. I stadig mer vårlige temperaturer ble det mye leik på hytta.
Nå er ferien over for denne gang og vi er plutselig hjemme. Men det er godt å tenke på at vi har hytta, og at vi går en lang sesong i møte. Jeg tipper vi plutselig er tilbake på Solfang også 🙂
Her er skogen min
Den snøfrie skogen gikk over. Vi våknet til et lag nysnø som var isglasert på toppen. Alt var speilglatt, og nysnøen var helt sprø. Det kjentes ut som vi gikk på havreflarn. Men tur i skogen ble det likevel. Lukas lot seg ikke stoppe av glatt og sprøtt føre. Både rådyrspor og andre godsaker har han leita opp, og jeg tror sannelig han etter hvert er blitt litt sliten også.
Vi har sett det dryppe fra taket, og så har vi brent opp juletreet. Det siste panelet på uthuset er kappet av, nå er det klart til maling!
Sport og spill
Vi har benket oss litt foran TVen for å se på ski-VM, men innimellom må det være litt annen underholdning også. Den forsvunne diamant er morsomt – i alle fall for den som vinner.
Det var morsomt at det gikk så bra for trønderne i VM-åpningen. Her er det lite skigåing, desto mer beintråkking i skogen – der er det nesten bart! Når mildværet nå melder sin ankomst skal jeg jammen utnytte det og slite ut hunden litt de siste feriedagene! God helg, alle!
Snøbad
Vi gikk en tur innover øya i går – en kombinert sightseeing og hundeluftetur. Vi endte opp med et besøk på Tankan Søm & Såpe. Vi har jo sett skiltene dit, og fant ut at det var på tide med en titt hos “naboen”. Det var mye fint å se (og kjøpe) der, så vi skal sikkert ta turen flere ganger. Gutta fikk med seg hver sin Rock City-såpe og går nå rundt og dufter nyvasket støtt.
I skogkanten sto det – av alle ting – et badekar. Og ikke helt uventet måtte Tobias klatre oppi. Han klatrer som regel oppi eller inni alt som dukker opp. Så ble det et slags bad etter såpehandelen.
