… om familie, jobb, fritid og livet generelt
Vi kjører stadig frem og tilbake med flyttelass. Hengerlass på hengerlass plasseres på haugen, og det er ikke fritt for at ungene synes det er litt kjedelig med disse korte, hektiske turene. I dag hadde tvillingene med seg en skolevenninne på sightseeing. Og hva var vel mer naturlig enn å vise frem nærmeste nabo – sandkassa!?
Kanskje 12-åringer har et slags alibi som barn til sånn leik. Men hva med henne som fyller 21 i år…?
Sondre og Tobias skal reise på leirskole neste uke, det blir nok en spennende skoleuke! De er litt skeptiske fordi alle elektroniske leketøy som telefon, pc, ipod og lignende må være igjen hjemme. Jeg sa til dem at de må sende røyksignaler til meg, ettersom det ikke er lov å ha med telefon. Da kom svaret kontant fra Sondre: Vi får ikke lov å ha med røyk heller!
Det er ikke helt uvanlig med ei økt i hagen når man kommer hjem etter påskeferie. Vi var en tur på haugen på søndag, som ble den varmeste aprildagen i Trøndelag på 223 år. Bilen fikk på sommersko, hunden fikk løpe i ny-hagen sin og ble skikkelig sinna da Tobias kjørte løvblåser. Man kan vel trygt si at Lukas også hadde en utblåsning 🙂
Det ble en fantastisk fin, varm, innholdsrik langfredag, gitt. Vi var bittelitt skuffet da vi våknet og det ikke var helt det lovede solskinnet. Bestefar tok oss med på en etterlengtet sjøtur etter frokost. Det var ikke noen særlig fiskelykke, men en flott liten tur likevel. Til og med Lukas fant seg til rette ombord.
Vel tilbake på land fikk vi besøk av Ida sine oldeforeldre fra Moelv, og hennes tante Marie fra Skogn. Sola var på plass for fullt, og det var skikkelig varmt i solveggen på verandaen. Ida fikk masse gaver og ikke mindre oppmerksomhet. Det var rene paparazzi-tilstander mens alle skulle ha sine bilder under kaffeslabberaset.
Tobias tok saken i egne hender til lunsj – han tente seg bål i fjæra og grillet pølser mens vi andre var bare trege og pratet med besøket.
Mens vi ventet på middag ble det tid til en kosestund for Ida og onkel Sondre. Det er morsomt med masse ståhei, men ganske godt å slappe av litt også.
Jeg har fortsatt et ganske stort prosjekt med å brenne opp den digre rota nede i fjæresteinene. I dag var det veldig passende å fortsette på det, så en stor del av kvelden tilbrakte jeg ved bålet. Nesten som en sommerkveld – varmt, stille og lyst til etter klokka halv ti!
Ida fikk et påskebad på Solfang. Nå er det like før hun har vokst ut av vasken, så vi må nok investere i badebalje om ikke lenge.
I dag er forhåpentligvis siste dag i påskeferien med gråvær, om vi skal tro værmeldingen. Og det er forhåpentligvis også siste dag med omgangssyke, magesjau, farrang, eller hva det nå er som har ridd oss de siste fire dagene. Vi har holdt mest innendørs, selv om det både har blitt trilletur og skog og fjære-tur med Ida og Lukas. En liten bollefest hadde vi også, og det var særdeles populært hos de to minste.
I hele fjor viste Lukas svært få tegn til å trives ved og i sjø og vann. Han liker riktignok å løpe i fjæra, men å bevege seg på flytebrygge og båt eller bade var han ikke spesielt interessert i. Telle folk, derimot – det er viktig. Så når mange går til og fra brygga, ut og inn av båten, da må han bare. I dag greide han ikke å holde seg lenger, og hoppet ombord helt på egen labb. Bestefar hadde en omgang med mekking av ledninger i nye SanMar, og Lukas var interessert tilskuer.
Kanskje en barriere er brutt, og kanskje det blir litt lettere for Lukas å ferdes på brygga nå når han har prøvd det selv? Vi håper på mange fine dager i påska og kanskje en skikkelig sjøtur. Satser på at redningsvesten fortsatt passer.
Prinsesse Ida har vært på hyttetur i helga, hun er så nusselig! Gleder meg til mer besøk senere i påska!
Syklene er igjen på (skole)veiene. Heldige er vi som har vår egen Reodor i huset – Olav mekker sykler hver vår han. Ofte til og med for naboungene. Både snill og flink 🙂
Mens jeg er i Utlandet bor jeg på Hotell. Dette er littegrann Hotell i særklasse. Jeg spurte mannen i resepsjonen om det finnes trådløsnett på rommene. Maybe, svarte han. Og det har han helt rett i.
Rommet mitt deler vegg med heissjakten, særdeles god lydoverføring i den veggen. Og toalettet er uten cisterne – sånn at man må holde inne en spyleknapp og spyle til det som skal forsvinne har forsvunnet, liksom. Den gode verten er nok svært klar over at han ikke er helt ulik vår venn Basil Fawlty. For alt jeg vet er det derfor han jobber her. Men servicen er upåklagelig, og jeg har ingenting i mot godt humør og en spøk fra en munter look-alike.
