I går fikk vi besøk av Ida Sofie på hytta. Hun overnattet sammen med Fredrik. Det er jammen stor forandring bare siden sist vi så henne, men smykket til bestemor var like populært nå også.
Ida har funnet bestemors smykke igjen – like gøy nå også!
Ida har virkelig fått dreis på stemmebruken, hun skravlet glad og lykkelig i vei aldri så lenge. Noen som forstår språket, kanskje?
Fortsatt er Ida en utrolig blid og glad liten frøken, en fornøyelse å ha på besøk – selv om det var alt for kort (som vanlig). Vi ser forhåpentligvis mer til henne når det blir litt hyppigere hytteturer, mer lys og mer varme.
Sondre kokkelerer til frokost, her blir det arme riddere. Skolekjøkkentimene er en stadig kilde til inspirasjon, og vinterferie en ypperlig mulighet til å praktisere på kjøkkenet.
Her jobbes det iherdig med oppskrift fra hukommelsenSnart klart for servering
Oppe på hemsen på hytta er det naturlig nok ganske lavt under taket. Så jeg jaktet på stoler uten bein til å ha der oppe. Jeg fant omsider noen på Jysk, men de var ikke helt det jeg så etter. For disse hadde innebygde høyttalere og var egentlig noe mer fancy enn jeg hadde tenkt. Men så viste det seg at de dekket flere behov enn jeg hadde forestilt meg – ikke bare behagelige sitteplasser for gutter som skal spille, bruke PC eller spise lørdagsgodt – de kunne til og med brukes som gitarforsterkere. Ikke dårlig, hva? Tobias fant ut av dette og nå er bassen fast følgesvenn på hemsen.
Tobias med bassen på hemsen. Og litt snavvel attåt
Når våren kommer skal hemsen innredes ferdig. Det gleder jeg meg til.
Noen ganger skulle jeg ønske at noen tok meg med på en eller annen overraskelsestur. En reise, en happening eller en makeover av ett eller annet slag. Noe som er planlagt helt uten at jeg vet noe om det, og som gir meg en opplevelse eller en forandring til det bedre. (Det betyr altså at jeg ikke ville sette spesielt stor pris på å bli lurt, sånn type “drite seg ut for publikum”-moro) Jeg har en mistanke om at mine omgivelser oppfatter meg som en som ønsker å ha full kontroll hele tiden. Men herved avslører jeg altså; overrask meg gjerne!
I dag tok jeg denne skjeen litt i egen hånd. For det er ingen tvil om at jeg trenger en aldri så liten fornyelse. Jeg går igjen i de samme klærne, skoene, frisyren, vanene… Jeg smelte til og kjøpte meg litt klær i dag. Dameklær. Ungene gjorde faktisk store øyne. Det tyder på at det var på tide, eller…?
Nye støvletter og ny bukse. Dameklær.
Vi har hatt en deilig første feriedag på hytta. Med unntak av byturen har vi stort sett gjort ingenting. Og det er vel det ferier er til for? Margrete har lekt litt med kameraet sitt og prøvde å lage “spøkelse gjennom rommet”-effekt:
Lukas og mamma på kjøkkenet - full fart i ryddingen
Nå skal en hel stabel av bøker forseres de nærmeste dagene. Kanskje vi gjør noe spennende i morgen. Eller kanskje ikke. Det får faktisk bare bli som det blir, her trekker vi pusten alle mann!
Kan en fredag være stort mer løfterik? Ferden går til hytta for meg og gutta – en hel uke til ende. Det er ganske utrolig at vi ikke har vært der siden første januar…
Denne utsikten skal jeg nyte en hel uke til ende!
Både Olav og Margrete må hjem for å jobbe i neste uke, men de får være med på oppvarmingen i det minste 🙂
I kveld har vi vært i det som arrangøren så stolt annonserte som Hommelvik Spektrum, på skoleforestilling. Gutta deltok sammen med femte- og sjettetrinn fra Hommelvik og Sveberg skole. Korpset sto for musikken, og sammen laget disse ungene (eller ungdommene!) et heidundrande show basert på Melodi Grand Prix. Eller Eurovision Song Contest. Gamle og nye, vinnere og tapere, norske og utenlandske – alle nummer som ble fremført hadde deltatt i Grand Prix en eller annen gang. Det var artig å se hvordan alle spilte, sang og danset sammen og hvor flott det ble. Her var det ikke scene for å fremheve de største talentene, men et kollektivt løft som gikk rett hjem hos publikum. Flott levert, gutter (og jenter)!
Tobias midt i koret som blant annet fremførte "Congratulations"
Vårt første besøk av eiendomsmegler. Det kjentes litt skummelt. Vise frem hele huset – alt, liksom. Det er kanskje en stund til vi skal selge huset, men det er greit å få en gjennomgang og en anelse om hva vi trenger å gjøre først. Jeg hadde noen punkter på min liste, det spennende nå var å høre hva en proff anbefaler. Og jeg ble i grunnen gledelig overrasket, ikke så mye vi trenger å tenke på.
En malingsskvett her og der på kjøkkenet kanskje?
Helgen ble brukt til å få unna masse skrot. En tilhenger full. Og du store min hvor godt det føles, det ble liksom lettere å trekke pusten innendørs. Nå blir det familieråd – når skal vi begynne salgsprosessen…?
Det blåser (igjen!) noe aldeles fryktelig. Og igjen synes til og med Lukas det er husji’ å gå tur. Han er like sprudlende glad og optimistisk hver gang vi skal ut, men å få en liten storm midt i fleisen liker ikke verken jeg eller han. Derfor tok vi kveldsturen (natturen) gjennom skogen i håp om litt ly. Det hjelper med masse trær, selv om det er nesten faretruende mye bevegelse i dem. Tobias ble også med på skogstur, og litt lek med pinne måtte til.
Ta pinnen, ta pinnen – nei forresten du får den ikke...!
Ingen store trær blåste over ende og turen ble til en tur/retur, for ingen av oss orket motvinden med piskende snøføyk på runden. Nå fyrer vi i peisen og tenner lys i alle lysestaker i stedet.
Gutta har vært på ski, jeg har vært ute med Lukas, enda mer rask er ryddet unna og kastet – jeg har til og med pusset vinduer!
Knallsol på dagens tur, Lukas liker at det går an å krafse seg gjennom snølaget
Og så kom selveste morsdagsgaven – en tur til Plantasjen. Jeg har shoppet planter og blomster, så nå er det så friskt og fint inne, atte. Utrolig hva litt farger og grønt gjør for følelsen av vår. Samme hvor mye jeg prøver å overbevise meg selv om at vinter er greit, så lengter jeg til tiden da alt spirer og gror. Nå kan jeg se litt av det i min egen stue i alle fall.
En fargeklatt på kjøkkenet
Lukas satte dessuten pris på oppryddingsaksjonen min – plutselig dukket det opp en ny utkikksplass ved vinduet;
Så fint at det ble ledig plass på bordet ved vinduet!
En herlig vinterdag med knallsol og bortimot vindstille. Og ikke så alt for kaldt – bare rundt -6° midt på dagen. Vi burde selvsagt brukt dagen til å være ute i skog og mark. I stedet har vi brukt den til å rydde og vaske og kaste masse rask.
Det ble også noen turer med Lukas, men fordi han er litt småpjusk har vi ikke tatt noen langtur. Og så fikk vi litt ekstra tid til en ekstra superlunsj – pannekaker med steikaflesk, sukker og blåbærsyltetøy. Nam-nam!
