Category: familie

Ankomst paradis

Etter en overkommelig dose hindringer og styr og stell har vi endelig kommet oss trygt på plass på Solfang. I øyeblikket er jeg her med gutta mine – Fredrik, Sondre, Tobias og Lukas – og varmen brer seg sakte men sikkert gjennom alle rommene på hytta. Margrete skulle komme i dag hun også, men på grunn av trøbbel i flytrafikken er hun strandet i Oslo til i morgen. Det var en utrolig kald biltur hit, hele -27,5°C målte vi underveis. Heldigvis var det bare -16° på Vikan. Det var litt nedtur at vannet var frosset, men vi klarte etter hvert å tine det – oh joy!

Et vakkert syn, rennende vann!

Lukas fikk løpe fritt omkring mens vi pakket ut og gikk frem og tilbake mellom bil og hytte. Han var helt ellevill og ble passe godsliten til kvelden. Noen ekstra godbiter – tørrfisk og juleskinke – gjorde også susen. Jeg tror sannelig han har funnet ferie- og julestemningen. Favorittplassen foran peisen er opptatt fra nå av.

God fyr i peisen, temperaturen stiger

Nå venter vi på innrykk av resten i morgen, da blir alle tre hyttene bebodd og befolket og tradisjonen med Vikanjul kan fortsette. Jeg gleder meg til å pakke ut nisser og desslike, kanskje til og med jeg blir litt julete i år!

Tre lure nisser står allerede på bordet

Og så har mamma bursdag – gratulerer så masse med dagen ♥ Når resten endelig kommer hit, så tenker jeg det blir feiring av både henne og Margrete. Foreløpig kan jeg spandere en titt på juleblomstene mine.

Min julefavoritt asalea, og en liten svibel som jeg håper blomstrer snart

Pakket og klart

Årets siste arbeidsdag er over, og jeg skal dra på hytta i morgen. Jippi. Juhu. Jeeei. Jeg har nesten ikke ord for hvor mye jeg gleder meg til å komme dit igjen. Jeg tar med meg ungene og hunden i første omgang, Olav er hjemme og jobber en stund til.

Pakkenelliker til juleferie

Samme hvor mye jeg prøver å begrense meg, så fylles det opp i poser og kasser, esker og bokser. Det er begrenset med plass i bilen med barn + hundebur, så skiboksen må ta en del bagasje. Og heldigvis kan jeg sette igjen en del ting til Olav skal kjøre etter.

Et siste bilde i svinnende dagslys på årets siste arbeidsdag

Jeg har samlet bilder fra webkameraet gjennom flere måneder og følger med på endringer i vær og vind. I tillegg til det som vises på bildene vet jeg selvsagt at det er veldig kaldt nå om dagen. Jeg er spent på hvor lang tid det tar før vi får godvarmen i hus. Og så ser jeg frem til å få flyttet litt på kameraet og kanskje få en ny utsikt etter juleferien.

Men jeg har jo ikke tid til å sitte her og skrible – nå skal det pakkes ferdig! Hei sveis!

På et øyeblikk…

… har veslejenta mi blitt kjempevoksen! Jeg synes det var nettopp at du ble storesøster til Sondre og Tobias. Og rett etter nettopp feiret vi dine ti første år. Og så har du plutselig blitt 20.

Sondre, Margrete og Tobias – desember 1999

Margrete 10 år – desember 2000

♥♥♥ Gratulerer så masse med 20-årsdagen, Margretemor ♥♥♥

Bursdagsfest

Jeg må bare vise frem bursdagsbarnet en gang til. Festen startet med et stykke laks og en hjerteformet hundekjeks. Jeg tror ikke Lukas helt skjønte at han fikk lov å hente det oppå bordet – han spurte liksom om lov… Vi har vært på to lange turer i dag, favorittløypa gjennom skogen var et høydepunkt når han fikk lov å løpe så langt og fort han ville i djupsnøen. Det er en trøtt og fornøyd liten tass som nå har krøllet seg sammen i buret sitt for natten.

Til meg...? Å, det var jammen saker!

En ettåring i huset

Gratulerer så masse med ettårsdagen, Lukas! Bare åtte uker gammel kom du hit, og den tiden har gått utrolig fort. I motsetning til menneske-ettåringen forlot du spedbarnstadiet mye tidligere. Ja, du har faktisk allerede logret deg gjennom pubertet og tenåringsnykker og er i ferd med å bli voksen. Heldigvis for oss er du ikke så diger – du vil ikke bli særlig større. Og heldigvis for oss er du fortsatt barnslig og leken, og veldig kjælen og hengiven. Jeg tror du har det godt hos oss og vi er hver eneste dag glad for at du er her.

Lukas gjennom 2010 hos oss

Julebakst, julegaver og andre julegreier

Det måtte søndagsåpne butikker til før vi kom i gang. Omsider ble det tilnærmet juleaktig handel for oss også. Nå er hele to gaver i boks, så da er det bare resten igjen. Vi skal faktisk lage en del julegaver selv, så det er ikke så ille som det høres ut. Vi har dessuten bakt både berlinerkranser, krumkaker og brune pinner – det er nesten rekord for min del i alle fall!

Det har snødd tett hele helga, så snømåking måtte til. Lukas er bra tøff mot snøskuffa – kom ikke her og bråk i min gårdsplass, altså…!

Jeg har så smått fått sving på vaskefilla, og nissene som skal passe huset i julen er kommet frem fra gjemmestedet sitt. Vi har gjort vårt beste for å ikke bruke opp alle julematgledene på forskudd, så i dag ble det lammecarré til middag (ikke direkte kortreist – import fra New Zealand, kjøpt på Rema – men utrolig godt!). Men nå tror jeg nok det kan bli litt mer juleaktig matstell fremover. Det er liksom for godt til å la være.

Skøytetur og luetyv

Tobias hadde så lyst å gå på skøyter på søndag, så vi la formiddagsturen innom Stavsjøen. Det er ikke like enkelt å holde seg på beina alltid, spesielt ikke med snødekt is under glatte skøyter. Lukas syntes det var kjekt at Tobias ramlet, for da kunne han stikke av med lua hans.

Du och jag, Alfred

Det finnes knapt noe bedre uttrykk for vennskap enn Emils hjertesukkende Du och jag, Alfred. Disse gutta har et godt og varmt forhold i den mangfoldige verdenen som Astrid Lindgren skapte. Emil ble faktisk til samme år som jeg er født, det er litt morsomt. Lukas var Emils hest. Han kjøpte denne herlige hingsten på auksjon i Vimmerby.

Alle valpene i Lukas sitt kull har fått navn fra Emil-historiene – pappan kalles også Emil, selv om han formelt har det klingende navnet Rottriver’s Boyzone. Det er litt koselig at vår koseklump har navn etter den stødige og godslige hesten som Emil var så glad i.

Alfred er og blir godheten selv. Som gårdsgutten, så er også lillebroren til Lukas en skikkelig go’ing! Vi har vært på tur igjen, og det var så morsomt å se de to sprellende hundene i skogen. Alfred er nok et hakk kjappere enn Lukas, og ertet ham skikkelig med en pinne som plutselig ble den viktigste tingen i hele verden.

Alfred og Lukas venter spent på at Sondre skal kaste pinne

Jeg får mer og mer lyst på enda en hund. Kanskje jeg skulle lånt Alfred en stund for å prøve hvordan det er å ha to? Men jeg mistenker egentlig at Karin (akkurat som jeg) ikke er veldig innstilt på å være borte fra gullet mer enn høyst nødvendig. Det er en ganske søt og deilig følelse å være tilnærmet forelsket hele tiden, selv om det er i en hund 🙂

Hvem vinner pinnekampen?

Takk for turen, Jon, Karin og Alfred! Vi sees snart igjen, håper jeg.

Flaks

Det er grisekaldt ute. Det har vært grisekaldt lenge. Kaldere enn på 222 år, sies det. Og nå sier ekspertisen at det skal fortsette å være grisekaldt i overskuelig værmelde-fremtid. Huttetu!

Da er det flaks at varmepumpa vår gjør det den skal. At temperaturen inne er jevn og god og kan økes ved behov. Og så er det flaks at vi har ved i massevis. Det er jo deilig å toppe innekosen med flammer i ovnen når det er som mørkest og kaldest. Jammen flaks at vi flere somre på rad har felt trær, kappet og kløyvet og stablet ved.

Og det er skikkelig flaks at akkurat vi fikk Lukas. At det er hos oss han ligger på sofaen og stirrer inn i peisen.

Lukas liker også varmen fra peisen

Nå er november slutt. Vi går inn i årets siste måned med det som hører til av stress og mas. Jeg ser frem til juleferien på hytta og tid til avkobling sammen familie og venner. Det er mye som skal på plass før den tid. Kunne det bare dukke opp noen ekstratimer…

http://www.adressa.no/vaeret/article1557596.ece