Bad guy ku

De er trivelige, disse kyrne som beiter på Vikan. Lukas synes de er litt skumle, i alle fall når de rauter. Eller rører på seg. Men jeg synes altså de er trivelige, det er noe veldig avslappende med slike svære, dovne dyr som rusler rundt og tar livet med ro. I denne flokken er det kalver som dier, omtrent like mange kalver som mamma-kuer.

Men det er én av kyrne som skiller seg ut. Fjeset til ei ku er vanligvis like mildt og godslig som dyret selv. Denne ene kua minner meg om James Bond. Du vet, det ansiktet som dukker opp i James Bond-filmen etter en stund og som man aldri er i tvil om tilhører banditten. Den russiske bad guy som helten skal hindre i å gjøre slemme ting. Sånn ser denne kua ut, ikke sant…?

Som snytt ut av en film med helter og banditter

Så stille…

Det er sjelden stille rundt meg – to tenåringer og hund sørger for at det som regel er liv og røre mesteparten av døgnet. Men nå ble det plutselig veldig stille, sånn rent relativt. Fredrik og Ida har vært på Utsikten en uke og hyppig innom også på Solfang, selvfølgelig. De reiste hjem igjen i går. Og i dag reiste Margrete og Mathias hjem etter fire trivelige dager på hytta. Da er det kanskje ikke så rart at jeg synes det ble stille?

Ida Sofie og tante Margrete koser seg i fjæra
Margrete og Mathias en kveldsstund på verandaen

Storarbeid i fjæra

Jeg har ønsket meg ryddig strandlinje nedenfor hytta helt siden vi startet skogrydding og hytteplanlegging i 2007.  Denne helgen kom Mathias og Margrete på besøk. Mathias hadde ikke bare med seg pågangsmot og arbeidslyst; han stilte også opp med kjettinger, taljer og alskens lure saker. Fredrik ble ivrig på oppdraget og ble med han også, og etter to dager er det nå svært så tydelige endringer!

Stor stein som dukket opp da vi sprengte berget bak hytta

Denne svære steinen ble slept ned fra sin tidligere landingsplass. Med kiler og slegge ble den til slutt delt i fire-fem store heller.

Steinen er delt i flere stykker

Etter slag og slit ble steinhellene halt bortover berget. Der ønsket vi nemlig å få til en gangvei mot holmen som har vært utilgjengelig på floa. Gutta trakk i våtdrakter sånn at de kunne velte stein i sjøen – selv om stein flyter dårlig, så hjelper det mye å flytte dem under vann. Tobias hjalp også til med å bygge vei.

Fredrik, Mathias og Tobias jobber som helter!
Prøvegåing av steinstien – Lukas venter spent på fullføring

Sondre, Tobias, Fredrik og Mathias har også ryddet en uhorvelig diger mengde tang. Sammen med steinryddingen har dette resultert i en fin liten strandplass der vi nå kan kose oss. Nå kan vi pusle-rydde resten og lage fine sitteplasser, for soling og grilling. Og så fint som det blir å bade der nå! Hvis bare sommeren kunne komme…

 

Det søte liv

Sommerværet lar fortsatt vente på seg. Tilbake på hytta etter ei hjemmehelg kunne vi likevel konstatere at markjordbærhøsten er godt på vei. Det finnes vel knapt noe søtere – både visuelt og smaksmessig? Med nybakte boller og rørte markjordbær er i alle fall jeg ganske sommerfornøyd, tross alt!

Markjordbærene modnes og er søtest i hele verden!

Sjøbein og krabbeklør

Sommerens mest gjenstridige føljetong (det begredelige været) fortsetter, men vi lar oss ikke stoppe på noe vis. I går kveld var gutta boys lettmatroser ombord da bestefar satte krabbeteiner, og i formiddag ble det frokostreise på en hel hurv for teinehenting.

Lukas og bestemor har hver sin stol på bakdekket på SanMar
Sondre, Fredrik og Ida spiser frokost i båten
Ida i gang med tidlig krøking – skal jo bli god båtkrok!

Og denne gangen ble det krabbefangst! Mer enn 20 krabber ble hentet opp fra dypet.

Tobias og bestemor i gang med å rydde teinene
Krabbefangsten klar til koking

Nå gleder vi oss til skalldyraften i morgen kveld. Vær eller ikke – vi skal nok kose oss 😀

Oppstart

Mamma & pappa har bygd seg grillhus i hagen på Utsikten. I kveld var det en slags prøvekjøring der – uten grilling, men med velkomstdram. Dette lover veldig bra, en skikkelig rapport må jo bare komme senere!

Jägermeister er ikke dumt som sjelevarmer

Byens løse fugler

Jeg har skjønt at mange irriterer seg over fugler i byen. Det er ofte mange av dem, både duer, ender og måser. Kanskje de tiltrekkes av søppel? Hva med å prøve å holde byen litt renere da? Eller innføre forbud mot å mate duer og ender – jeg regner med de fort venner seg til at folk betyr mat.

Jeg synes ikke fugler i sentrum er plagsomt, tvert i mot – de hører med i bybildet. Endene langs Nidelva er trivelige og duene på Torvet kurrer så godslig. Men kanskje de plager noen, hva vet jeg. En lørdag i Trondheim midt i sommerferien traff vi denne gjengen. Folk på benkene, måser på biltakene. Litt tøffe, synes nå jeg. (Okei, de kunne kanskje sitte på noe annet en bilene til folk da…)

Måser på rekke og rad
… på biltak etter biltak

Jeg er litt enig med denne karen, skjønner du…

Dagens fangst

Det ble ikke krabbe i krabbeteinene i dag. Men det ble – trommevirvel – taramtaram – EI KVEITE PÅ 6,5 KILO!

Lukas og kveita – skeptisk hund
Bestefar med dagens fangst, mye god mat!

Det mangler ikke på aktivitet og gjøremål her på Vikan, selv om ikke alt finner veien til internettet. Flere rapporter kommer me’kvært, altså! Nyt sommerkveldene 🙂

Å, herlige sommer!

Midt oppi all elendig værmelding og vind og synkende temperaturer kom en herlig overraskelse på selveste bursdagen. Sol fra en svært lettskyet himmel hele dagen og mulighet til å sitte i ly for vinden ble til årets bursdagsbonus: solbrent!

Tid for kake på Utsikten

Jeg har fått masse nydelige blomster og gaver, mamma laget den lekreste bløtkake og selskapet var akkurat så trivelig som jeg ønsket meg. Livet er lett å holde ut på slike dager …

Masse vakkert på bordet, ikke sant?
Nydelige bursdagsblomster – heldige meg!