Vi har hatt storfint besøk i mange dager. Ingen tvil om at disse to er blitt kompiser, i alle fall:
Takk for besøket
Category: fritid
Mens vi igjen venter
… på at resten av familien skal dukke opp på hytta, så finner vi på litt forskjellig.
I tillegg til mye vannmoro (alle ungene har vært i sjøen) har vi grillet, Fredrik har servert kake og det ble et nytt bål i fjæra i kveldstimene. Vi har hatt en varm dag, bare ta en titt på bestefars værmeldingstjeneste!
Olav og Margrete kommer i kveld, folket på Knausen likeså. I morgen blir det festivalisering med gode venner og på søndag kommer bestemor og bestefar omsider tilbake til Utsikten etter sin gullbryllupsreise. Da er det endelig normaltilværelse her, med folk i alle hyttene og feriestemning på topp! Vi håper på mange gode sommerdager og kanskje enda mer besøk.
Sommersmak på Solfang
Vi har hatt en nydelig dag med solskinn, grilling og tilløp til bading. Noen bilder forteller ganske tydelig hvordan dagen var:
Lukas er turist
Vi hadde et par timer å slå ihjel mens gutta badet i Oasen, dermed gikk turen til Klompen. Man burde ta slike turer oftere. Der oppe var det i alle fall blitt veldig fint siden sist jeg var der, med nye benker og grill og greier.
Ganske utrolig å tenke på hvordan det så ut her i krigsårene. På minnetavla oppe på Klompen er det bilder fra ulike tidsperioder, men det regnet sånn da vi var der at det var vanskelig å få noe fornuftig ut av bildene…
Hvem var Nurkene?
Hvis du er gammel nok, så husker du kanskje Nurkene. Sannsynligheten er likevel mye større for at du kjenner dem som Smurfer. Alle kjenner jo dem, ikke sant?
Nesten ingen jeg kjenner husker Nurkene. Men de var her først. Dermed basta! Og endelig har jeg fått bekreftet det jeg har gått rundt og påstått – det kom nemlig et tegneseriehefte i 1974, det eneste som noen gang ble utgitt om Nurkene. Og den gangen var jeg i ganske riktig alder og syntes disse figurene var aldeles bedårende. Lite visste jeg den gangen om hva slags stemmer de hadde, noe som ble behørig landeplagegjort noen år senere.
Morsomt minne – det hadde vært innmari artig om bladet fantes fortsatt, men jeg mistenker at det ble lest i filler lenge før Smurfene gjorde sitt inntog…
Epleeventyret
Noen som har fått med seg at jeg har epletre på hytta? Nå har jeg anskaffet ett til, og denne gangen har jeg forsikret meg om at det er et tre, med grener. For eplekjeppen er fin den altså, det ser ut som den skal bære frukt også. Men den blir liksom aldri et tre til å klatre i, eller sitte i skyggen av. Dermed ble det en nyervervelse til ferien, epletreet Katja som skal få knallrøde epler (håper jeg!). Det skal ikke bli veldig høyt, det er sannsynligvis en fordel. Jeg har lest om slike som bare er drøye meteren over bakken, mitt er allerede omtrent halvannen. Men det er et ekte epletre!
Nå er det bare å krysse fingre for at treet ikke blir alt for værutsatt der det står. En skikkelig råttistokk fra skogen er plantet i jorda sammen med det, for støtte og bardunering. Kanskje Sondre får eplekaken han ønsker seg utpå høsten en gang?
God sommerferie
Jeg har fått en bursdagsgave på forskudd fra svigermor – en nydelig blomstervase fra Hadeland signert Finn Schjøll. Den måtte jeg sporenstreks fylle med blomster, selvsagt. Den ble virkelig flott på spisebordet. Siden det har vært en ny gråværsperiode passet det ypperlig med litt glade farger inne. Og siden jeg tjuvstarter litt på sommerferien nå, så kan jeg også ønske god ferie til deg @-}–
Jeg er vel ikke treg…
Fjortiser over hele verden bruker telefonen sin til alt. Jeg er omtrent halvt hundre, og blogger nå for første gang fra mobil. Er så vanskelig, sjø.
Må teste å legge inn bilde også – Lukas såklart, som lurer på hvor det ble av tørrfisken.
Men altså; gratulerer til meg og velkommen inn i teknikkens verden, liksom.
Slipp ungene frem
Det er ingen grenser for hva barn og ungdommer kan utrette, hvis de bare får komme til og prøve seg. Selvfølgelig kan fireåringer snekre fuglekasser.
Salig Konfucius (eller Kon Fu-tze som jeg lærte på barneskolen at han het) har visstnok sagt mye og det finnes sikkert mange meninger om ham. Men én ting jeg tror han har veldig rett i er dette sitatet:
Det jeg hører glemmer jeg. Det jeg leser husker jeg. Det jeg gjør lærer jeg.
Det sier seg nesten selv at ingen lærer å spille piano uten å ta på tangentene. Eller å strikke, sykle eller snekre uten å prøve.
Dette er et mimreinnlegg – jeg kommer noen ganger over historier og bilder fra tiden før blogg og synes noen av dem er for gode til å gjemmes bort. Tenåringene har vært små og selv om de ennå er bare tenåringer har de gjort mye. Jeg kommer nok til å mimre mer når jeg finner slike småperler 🙂
Trær meg her og trær meg der
Det vil liksom ingen ende ta, dette med trær som vokser nesten til himmels. Nå har vi tatt bort noen trær som stod langs veien, for de grodde i grunnen litt mye over naboens parkeringsplass. Men jeg kan ikke akkurat si at jeg synes det monnet så veldig.
Men vi er nødt å ta litt i gangen, ikke minst fordi vi må bli kvitt kvisten etter hvert. Det ble mye bæring og sleping etter bare disse få trærne. Vi må tenke ut noe lurt.
Litt slitsomt er det med sånt arbeid, men det hadde vært enklere om vi hadde noe sted å gjøre av hageavfallet. Nå ender vi sikkert opp med å kjøre tur etter tur etter tur til mottaket på Heimdal. Uff…