Sånn t-skjorte vil jeg ha. Nå med én gang, til ferien. Sånn, da er den på vei i posten. Yaay!
Instant sommerslank
Category: fritid
Tørrfisk er best
Tørrfisk er bare det beste i hele verden, synes Lukas. Han gjør hva som helst hvis det er utsikter til en slik godbit.
Når tørrfisken bankes på berget er det muligheter for ekstra smuler, da er Lukas ganske snar med oppryddingsarbeidet.
Og det er ikke fritt for at det blir litt rusk i bart og skjegg når man blir ivrig…
Så heldig du er, hunden. Kjekt at bestefar produserer så mye godteri!
Hvem er dere?
Jeg har en besøksteller på bloggen min og den forteller litt om dere der ute som leser disse skribleriene – hvor mange dere er og hvor i verden dere kommer fra blant annet. Jeg håper veldig at dere som jevnt og trutt gir meg en hilsen vil fortsette med det. Jeg setter veldig stor pris på tilbakemeldinger i ny og ne, og synes selvsagt det er kjekt at noen gidder å klikke innom her dagstøtt. Men så lurer jeg jo litt på hvem dere (andre) er. Dere som ikke legger igjen spor og ikke sier noe om mine enkle hverdagspludringer. Statistikken påstår at dere er en 30-40 stykker sånn i snitt, som daglig er innom. Jeg teller aldri med meg selv, så noen må dere jo være.
Gi meg gjerne et hint hvis du ser deg selv i en sånn blå søyle. Vil du ikke ha en kommentar publisert, så er det aldeles greit å si fra om det. Og hvis det er noe jeg absolutt burde la være å skrible om (eller noe jeg burde si mer om) så hadde det også vært kjekt å vite, vettu.
Forøvrig ønsker jeg alle forbipasserende en strålende fin sommer (når den en gang måtte komme)!
Kårstubukta
Jeg har en (u)vane – jeg lager mine egne stedsnavn rundt omkring. Kubakkan, for eksempel. Det heter jo egentlig ikke det oppi bakken her. Men inni hodet mitt er det veldig riktig navn på bakkene der det beitet kyr i gamle dager. Og etter hvert så skjønner i alle fall mine nærmeste hvor jeg har vært når jeg bruker navnet omatt og omatt.
På Vikan står den gamle kårstua som tilhørte gården fortsatt. Nedenfor den er det en fin liten bukt med en fin liten badestrand. Og hva er vel mer naturlig enn å kalle den for Kårstubukta? Det er en veldig passe liten spasertur fra hytta og morgenturen med Lukas går ofte dit. Han synes det er morsomt å vasse i sjøkanten, og nesten like morsomt å gjemme seg i det høye gresset der blomsterenga skråner ned mot sjøen.
Bretting av ved
Har du bretta ved noen gang? Det heter visstnok det noen steder her i verden, i alle fall i Olav sin familie. Uttrykket var nytt for meg, men er nå behørig adoptert av denne siden av familien. Så når veden skal lagres – ja da bretter vi den. 🙂
Sist helg på hytta stod i vedens tegn. Vi har hatt storopprydding og fjernet alle gamle vedlager. Det var vel egentlig på tide, ettersom vi har breia oss på pappa sine områder i flere år. Nå skal det snart bygges nytt uthus, og det var et akkurat passe påtrykk for å flytte veden hjem. Nå har vi bretta full enda et par paller utenfor hytta, vedboden er velfylt og flere tilhengerlass er kjørt hjem til garasjen. Vi trenger nok ikke kjøpe ved på en stund…
Man blir sliten av å brette så mye ved på en helg, men så heter det jo også “Mange ganger varm blir den som lager ved”. Synes det er koselig arbeid jeg. Vel verdt slitet er det også, når kalde kvelder belønnes med et gnistrende peisbål.
Det blir sommer i år også
Fantastisk deilig å komme på hytta igjen etter en måned uten hyttetur. Og som alltid på denne tiden av året har det foregått en veksteksplosjon! Dagen i dag har blitt brukt til ugressluking, gressklipping og hagestell. Vi fikk en skikkelig oppsving i temperatur. Jeg måtte kaste ullgenseren med det samme jeg kom ut døra (for jeg hadde jo kledd meg etter de siste dagers grøssende kulde, selvsagt) og kunne gledelig nok tilbringe en hel dag ute i bare t-skjorte.
Særdeles gledelig å oppdage frodig blomstring på epletreet (eplekjeppen – fordi treet aldri vil få grener, det er et såkalt søyle-epletre som heter Bolero, faktisk velegnet til å ha i krukke på en balkong – som egentlig var et feilkjøp) etter nok en vinter der rådyrene har gnagd det ned til det ugjenkjennelige. Sondre har allerede bestilt eplekake en gang utpå høsten, så vi venter i spenning.
Rosebuskene har også hatt en stri vinter, det var ikke rare kvistene som dukket frem fra snøen. Men nå ser de friske og nokså lovende ut. That’s Jazz-rosene er så nydelige, jeg håper de klarer seg og blomstrer til ferien. Svigermors takløk har satt blomster og slengt ut sine utløpere også, sammen med sommerblomster er ikke blomsterbedet så verst så langt. Jeg har noen planer, det skal nok bli frodigere i løpet av sommeren.
I skråninga er det litt av hvert å fryde seg over – liljekonvallen blomstrer for første gang på nytt grosted, markjordbærene ser ut til å bli like mange som i fjor, rosenrot-planten som jeg hentet tidlig i vår har slått seg til ro og de (store) jordbærplantene jeg fikk av mamma blomstrer frodig. For aller første gang har klematisen vår blomster og den stakkars tørre kvisten fra kaprifolplanten vår er grønn og frodig – måtte den blomstre også! Fredløsen gror som vanlig villig, og tuntreet strutter nå omtrent 30 centimeter i været.
Lukas har hatt en deilig utedag ved hundehuset sitt. Når han ikke har løpt omkring, da. Mye tørrfisk, mye aktivitet og deilig vær gir en go’-sliten hund til kvelds. Kjenner jeg er sliten selv, men det blir vel ei råd med hvile nå når det er lørdagskveld!
God sommerkveld!
Bratt plenklipp
Hagen i Solbakken er ganske bratt. Tobias startet med friskt mot på gressklipping med pappa som læremester, men Lukas syntes det var morsommere å løpe rundt omkring.
Vi vil ha mer sommer – selv om det er mye jobb med hagestell, så er det utrolig deilig å være ute i varmt vær! Og nå er det noen andre som skal klippe denne plena, vi får klare oss med den på haugen og farmor slipper å streve med tung gressklipper heretter!
Livredning i disse tider
Så er det den tiden. Fotball-EM. Bare to år etter forrige VM og to år til neste VM. De gir seg ikke. Jeg har i grunnen ikke veldig mye til overs for fotball. Men if you can’t beat them, join them heter det. Denne tippekonkurransen vi har på jobb er i grunnen redningen for meg. Jeg vet når det er kamp, hvem som skal spille og har et snev av interesse for hvem som vinner. Fordi jeg har tippet.
Skulle ønske det var sånne konkurranser på si’ for alle lignende arrangement. Når EM er over må jeg lide meg gjennom Tour de France. Og som om ikke det var nok kommer sannelig OL hakk i hund som en hæl…
PS – jeg vinner aldri noe, heller ikke jobbens fotballtipping. Men det er artig læll.
… tur i skogen
Deilig med solvær igjen ja. Men underlaget på stiene var ikke helt klart for mine hvite tøysko. Det gikk som det måtte gå…
Drivhus-status
Jeg er ikke overveldende imponert over fremdriften i drivhuset, jeg tror jeg må skylde både på manglende grønne fingre og det faktum at det snødde for bare en uke siden. Men noe spirer da i det minste. Jeg har nok en passe mengde reddik i vente, persille til å strø på nykokte poteter skal det også bli ei råd med.
Noen bittesmå spirer som skal bli til blomster er nesten bare mulig å se hvis man vet om dem. Og rødløken er også ganske småvokst foreløpig.
Tomatene bør vel snart settte blomster hvis det skal bli noe å høste? Jammen godt at jeg er optimist, for jeg har ikke tenkt å gi opp riktig ennå.
Druene ser ut til å komme seg fint, det er litt morsomt. Nå er ikke akkurat fruktemnene så veldig store ennå, men de er der i alle fall.
Ute i hagen har det endelig blitt fart i jordbæråkeren, nå får vi håpe på god modningsvarme!
Sommervarmen lar sannelig vente på seg. Vi får være glad så lenge vi har vær, hørte jeg noen si her om dagen 🙂
I dag har jeg tatt på sommertopp på bloggen. Selvdyrket og selvfotografert timian.