Øse, pøse

Det ble visst satt en del rekorder i Trøndelag de siste dagene. Nedbørsrekorder. Det er kanskje ikke de mest ettertraktede rekordene og de vil helst vil huske. Før vi dro fra Vikan var det en omgang med rydding – båter ble tømt for vann, saker og ting ble satt i hus og noe ble hengt til tørk innendørs.

Sondre øser regnvann ut av Lille Grå i plaskregnet

Vi rakk å få utover et lass med jord på gårdsplassen, det var blitt til gjørme. Og vi rakk å få enda et lass – så nå har vi stående en tilhenger full av gjørme også. Uffameg. Vi får ta det igjen neste helg!

Jord på gårdsplassen, klart til såing – før regnet kom
... og så ble alt klissvått! (Bilde fra webkamera, litt snåle farger)

Heldig at steinhellene var lagt utover, ellers hadde det blitt en grisete affære å pakke i bilen!

Matauk

Det er ikke så alt for ille å holde ut høstfornemmelsene når det er sopptid. Vi rakk en ganske bra tur i skogen før regnet kom, det er ganske kjekt at ikke all soppen er søkkvåt når den plukkes. Vi fylte kurven med kantareller, rødskrubb og steinsopp – de sistnevnte ble spist med én gang i en av våre sedvanlige spikersuppe-middager (som egentlig bare er en skikkelig gryte/lapskaus med alt vi måtte finne i skapene eller alt vi har lyst på). Det ble veldig godt! All kantarellen skal vi forvelle og fryse. Forrige kantarellfangst har vi tørket, det blir en ny erfaring for oss – spennende å se hva som er best å finne igjen utover vinteren.

Sondre med en finfin rødskrubb
Kantareller gjemt under en stubbe
Tid for finpuss av skogens gull!

Men så kom altså regnet – så til de grader! Vi valgte derfor å pakke oss hjemover, like greit å utnytte de grå dagene til litt praktiske gjøremål i heimen før skolestart.

Gutteleketøy

Hvis noe kan fjernstyres, så er det som magneter på gutter. Det er i alle fall min erfaring. For mange, mange år siden bygde pappa en båt, og her om dagen var det finfine forhold for å kjøre den på sjøen – blikkstille som det var i lang tid. De yngste guttene var ikke sene om å komme seg ned på brygga for å se på. En stilig liten yacht, ute på den store sjøen. Spennende.

Et lite skip kommer til havn
Pappa med leken sin – og en veldig passende t-skjorte

Tripp trapp

Nå skal det bli trapp på Solfang. Endelig. Den midlertidige trappa har sannelig gjort nytte for seg, og den har vært solid og stødig i hele tre år. Men jeg må innrømme at den ikke er så veldig vakker, sånn egentlig.

Olav må ta bort gammeltrappa, Lukas har visst ikke lyst å flytte seg

Grunnarbeidet inkluderer støping, og det er så absolutt ikke favorittarbeidet til Olav – jeg kan i grunnen forstå det. Vi kompenserte litt med å kjøpe ferdige vanger til trappa, så nå er vi i alle fall i gang!

Mørtel og graving – nå er det gjort og vi venter på at det skal herdes

Det kommer sikkert en ferdigrapport når vi har fullført trapp, rekkverk og resten av inngangspartiet på hytta. Det er så mange planer…

Man tager hva man haver

Ideen om olabil har dukket opp fra tid til annen. I sommer har det vært både små og store planer – med og uten motor, karosseri, ulike styreanordninger, bremser, seter og i det hele tatt alt man kan tenke seg når gutter tenker bil. Å sette planer ut i livet er ikke alltid så fort gjort som man skulle ønske, da er det like greit å bruke det man har for hånden. Et par sekketraller, litt tau og litt fantasi blir fort til noen timer beskjeftigelse.

Pass opp, Lukas – Tobias i farta med bilen sin!

Frøknan te’n Per

Her på Vikan går det kyr på beite. Det er frøknan te’n Per, det – han kaller dem det selv 🙂 Lukas syntes de var kjempeskumle, og jeg må innrømme at jeg syns de er uhorvelig digre jeg også…

Svært skeptisk liten hund – som la på sprang et øyeblikk etterpå

Og så kom regnet

… akkurat som værmeldinga sa. Noen ganger er de irriterende flinke til å melde riktig. Men det var kanskje ikke så dumt med noen dråper på de nyplantede rosene og alt det andre som jeg glemmer å vanne der ute.

Jeg har plantet roser og satt ned kantstein, mangler litt jord og gress utenfor bedet

Rosene skal etter hvert få litt å klatre i og kanskje også selskap av noen andre vekster. Bedet er nokså kranglete å spa opp, det er et lag med hard leire i bakken der. Men med en god porsjon tålmodighet og tid så går det til slutt. Når alt er ryddet og bygd ferdig, så skal vi få på et ekstra jordlag og så gress på resten av gårdsplassen.

Hagemøblene er omsider montert, men nå kan vi ikke akkurat legge putene der mens det er så vått. Og den hammocken får jeg bare fortsette å ønske meg tror jeg – det er visst ikke noen andre i familien som helt skjønner hva jeg skal med den…

Hvite, men våte hagemøbler på verandaen

En solskinnsdag i ferien

Vi har gått en tur på fjellet, opp til Svanavatnet. Det var som alltid en trivelig tur, artig gjensyn med gamle minner.

Alle gutta mine på vei over myra mot Styggdalen

For tvillingene var det første tur helt frem til vannet, og da måtte det selvsagt bades.

Plask og lek – det var SÅÅ varmt…

Lukas storkoste seg på turen, han var til og med uti et myrhull (ufrivillig, tror jeg) der han måtte svømme i land. Det ser ut til at han blir mer og mer badehund i godt vær. Nå er ikke værmeldingene fremover veldig lyse, så vi får ta med det vi får!

Ferieprosjekt

Jeg har ennå ikke greid å bestemme meg for nye hagemøbler, så maling av de gamle har blitt et ferieprosjekt. En forferdelig langdryg jobb, mye pirk og fryktelig mange sider å male på hver eneste liten del. Men nå begynner det å gå seg til, og jeg tror det meste er tilnærmet ferdigmalt! En aldri så liten showstopper er det da; vi finner ikke igjen skruene til møblene, så kanskje de blir stående nymalt i stykker og deler resten av sommeren…

Alle rygger, seter, armlener, bein og plater er malt