… om familie, jobb, fritid og livet generelt
Det var mye aktivitet på Vikan i helga. Pappa og Olav fikk ommøblert de gamle utriggerne og satt på plass den siste, nyinnkjøpte. Selv den korte slepeturen fra kaia til flytebrygga var litt av et skue, vi kan bare forestille oss turen fra Namsos til Vikan som gikk i omtrent 3 knops fart. Men nå er alt på plass!
I helga har det vært et fantastisk vær på hytta. Vi har gjort så masse, jeg må nesten bare porsjonere og fordele inntrykkene i dagene som kommer. Lørdagskvelden inviterte pappa på båttur og sildefiske. Og siden vi ønsker oss sild til jul, så var vi gjerne med på det. Turen ble kjempefin den, men sildefangsten var dårlig – to små sild ble med hjem. Havets sølv ville rett og slett ikke dukke opp. Vi gir oss ikke så lett, en runde hekling blir det sikkert senere i høst. Sånn at det blir orntli’ jul, liksom.
Se hva jeg fant på hytta!
I sommer tok jeg med én squashplante og én tomatplante på hytta, mens resten ble hjemme i drivhuset. Litt sånn for sammenligningen sin skyld – jeg hadde lyst å se om dyrking på den ene eller andre måten hadde noen fordeler. Og tenk – på planten som har stått på hytta, i vær og vind og uten den minste omsorg, har det kommet en stor og flott squash. Og det er flere på vei. Denne store skal bli med meg hjem og jeg gleder meg til å bruke den til et godt måltid 🙂
Nå greide jeg ikke vente lenger, det er så mye flott rogn i år. Jeg har plukket litt på hundelufteturene, og nå er geleen i boks – eller på glass. Kanskje jeg skal lage enda en omgang, for det er snadder å ha sammen kjøttmat (gjerne i stedet for tyttebær) eller som smakstilsetning i en god hjemmelaget saus. Rognebærene ser nesten ut som miniatyrepler, eller tomater, har du sett det?
Oppskriften er veldig enkel, på grunn av stort innhold av pektin i rognebærene trenger du ikke baske med gelatin for at det skal bli til gelé.
Bruk ca 2 dl vann per kilo bær. Plukk bort alle mørke og stygge bær og kok dem under lokk til de faller sammen, gir fra seg farge og saft. Saften siles fra bærene gjennom et silnett eller en fin sil. Mål opp mengden saft og gi den et nytt oppkok. Rør inn ca ¾ kg sukker per liter saft. Kok uten lokk i noen minutter. For å sjekke om geleen er ferdig kan du helle litt på en skål og la den stå til det har blitt hinne på den. Hvis den ikke trekker seg sammen med det samme når du trekker en skje gjennom, så er den ferdig. Hvis den flyter sammen så kokes geleen enda et par minutter. Geleen kan oppbevares på vanlige syltetøyglass, de kan skrus til med det samme og stivner i kjøleskap over natta.
Vi vil til Syden, vi. Det er vel på tide at vi tar en ferie igjen, sånn utenom turene på hytta. Det er klart at Solfang er paradiset vårt, og det stedet vi alltid vil komme tilbake til. Men én gang må vi ta oss litt sammen og forsyne oss av opplevelser litt utenfor Trøndelag også. Tvillingene har ikke vær med på langtur etter at vi kjørte tur/retur Venezia i 2006. Så da er det vel på tide? Vi får benytte sjansen mens de vil bli med oss også. Turen er bestilt til påskeferien, så det er bare å vente 207 dager! Men da har vi litt tid til å spare til lommepenger, i alle fall! (Ja – avbestillingsforsikring er tegnet, tenk om noen av oss skulle være rygghandicappet og ikke kan dra….)
Gutta har aldri vært i Syden, og alle andre drar jo til stadighet. Det får bli en passende siste før tenåring-ferie. Og så er det litt godt å tenke på sommervarme litt på forskudd til neste vår 😉
Jeg kaller drivhuset for optimisthuset sånn inni meg. Jeg var jo fryktelig sent ute med å plante noe som helst der nede i hagekroken, men jammen har det vært morsomt selv med den korte sesongen. Og jeg har så mange planer for neste år, at du aner ikke! Jeg er redd det blir for sent for tomatene (selv om jeg ser andre steder at ikke alle har røde tomater ennå) men man skal aldri si aldri. Det har kommet én blomsterknopp!
Squash har jeg ikke begrep om, men plantene blomstrer som bare det, og det er mange emner der – kanskje det dukker opp minisquash før kulda setter inn? Salat kan jeg plukke så mye jeg lyster, og jeg gomler i vei hver gang jeg er innom for å vanne. Paprikaplantene er bittesmå, de skal få flytte inn på stua, for paprika har jeg hatt i vindusposten tidligere og det går helt fint.
Siste tilskudd er drueplanter. Jeg greide ikke å velge, så selv om jeg antagelig trenger bare én, så endte jeg med to – en hvit og en blå drue. De blå hadde allerede store klaser, de er til og med ganske spiselige.
Plantene har jeg gravd ned i jorda uten potter, så de skal få god plass til røttene sine. Jeg skal også lage klatre-espalier til dem, for de kan bli ganske omfangsrike. På Plantasjen sto det på en plakat: Høsten er plantetid, plant så lenge du får spaden i jorda. Det var godt å vite, synes jeg – da er jeg ikke for sent ute med alt.
Nå leter jeg etter andre spennende planter jeg kan planlegge, det er jo tid for løk også – noen tips utover tulipaner og krokus?
I motsetning til Lukas har jeg problemer med å sove. Både med å falle i søvn og med å opprettholde søvn, og sovne igjen hvis jeg blir vekket. Det skyldes på ingen måte at jeg ikke er trøtt, for trøtt er jeg. Noen ganger kjennes det som om jeg kunne sovne stående – noe jeg ikke har fått til, ennå. Og om jeg da legger meg for å sove, så *pling!* er jeg våken. Det er vanskelig når øynene (og hodet) er kjempetrøtte mens kroppen er i full dagsmodus. Eller motsatt – kroppen er tung som ei våt fillerye, mens øynene spretter opp. Jeg har nok prøvd alle triksene i Ludo – stå opp, ikke stå opp, lese, ikke lese, ikke spise eller drikke ditt eller datt, spise ditt eller datt, lyst, mørkt, kaldt, varmt, dusj, trening – ingenting ser ut til å gjøre noen forskjell. Hvis jeg sovner, så skal det ikke mer enn et vindpust til før jeg våkner. Det er ikke fritt for at det snorkes litt i nabolaget, men jeg har også oppdaget at jeg er mer urolig og søvnløs hvis Olav er borte eller ikke ligger i senga sammen meg.
Jeg har fått sovemedisin av legen min. Den hjelper utrolig godt, men jeg kan ikke gjøre meg avhengig av den. Det blir derfor en luksus forbeholdt de dagene jeg må være uthvilt.
For to år siden fikk jeg konstatert at jeg har tinnitus. Det hjelper ikke akkurat på innsovningen å høre på den lyden inni hodet. Heldigvis – HELDIGVIS – har ikke lyden blitt sterkere, den bare er der. Jeg klarer for det meste å ignorere den, men den merkes altså når alt er stille og jeg så inderlig ønsker å sove.
Det har alltids vært knøvlete med søvn tidligere også, men bare i korte perioder. Da har jeg hatt en forklaring på årsaken og så har det gått over og blitt bra igjen. Men noen konklusjon har jeg ikke kommet frem til nå, jeg vet rett og slett ikke hvorfor jeg har hatt insomni de siste par årene. Kanskje det henger sammen med ryggtrøbbel? Eller kanskje underbevisstheten min fortsatt driver med flytting? Jeg har liksom ingen bekymringer som skulle tilsi at jeg må bruke all hviletid til å gruble. Jeg håper bare det går seg til. Sånn at jeg kan slutte å skrive blogg om natta.
… på hytta søndag morgen. Varmt, blikkstille sjø. Masse fisk som hoppet, så Olav måtte ta med fiskestanga ned på berget og prøve lykken.
Fangsten ble to fine lyr og en torsk, som vi sendte med svigermor hjem. Og jeg plukket sopp nede ved sjøen – en hel kurv full med deilig rødskrubb. Farmor fikk en sjøtur med River’n, Sondre var båtfører og gjorde en utmerket jobb.
Soppkurven ble også fylt med rognebær, nå skal jeg prøve meg igjen på å lage gelé. Det er mye rognebær i år, men jammen henger de høyt…
Og så har jeg nok en gang konstatert at det er mye morsommere å komme til hytta enn å dra derfra!
I helgen var vi på hytta. Lørdagen var usedvanlig varm – vi hadde over 25 grader midt på dagen. Men det regnet om morgenen, så det var ikke vanskelig å finne steder å plaske da Ida kom på vaffelvisitt
Vi rakk antagelig årets siste grilling før det plaskregnet igjen om kvelden. Det var en deilig sommerdag som vi kan tenke på når høsten melder seg for alvor.
På den lille, faste runden vår i marka bruker Lukas å stoppe for å drikke i kulpen foran bekken. Det er kjekt å hente nye krefter etter å ha løpt sikksakk opp og ned alle bakkene – rene ungdomskilden. På de varmeste dagene i sommer har det vært nesten tørt der, bare litt sildring. Denne uka var det rene fossen, og det bassenget! Det var nesten for mye av det gode, han ville jo ikke akkurat bade heller.
