… om familie, jobb, fritid og livet generelt
Det er nytt liv på vei. Mamma og pappa har flere fuglekasser i trærne rundt Utsikten, og i én av dem er det montert et kamera. Det er alltid morsomt å høre om fuglene, kampen på boligmarkedet og hvem det er som til slutt vinner plass til sin lille familie. Denne gangen har en kjøttmeis flyttet inn i den overvåkede boligen, og det er hele ni egg som skal passes på, ruges og forhåpentligvis klekkes. Pappameisen er faktisk innom med mat til mor innmellom. Artig underholdning 🙂
Lukas elsker å være på hytta. Det er akkurat som han forstår når vi skal dit, at pakking til hyttetur er tydeligere enn alle andre slags pakkinger vi foretar. Han er imidlertid ikke veldig glad i å sitte lenge i bilen. Han har aldri protestert på biltur, kort eller lang. Men noen ganger er han en smule vrang når han skjønner at han skal plasseres i buret. Allikevel virker det altså som biltur og innburing for hyttetur er okei – å være på hytta er belønning nok.
Når det gjelder ting som spirer og gror er jeg ganske lett å glede. I den lille hagen på hytta har jeg i dag sett mange lyspunkter! En bittebitteliten bjørkekvist skyter i været like nedenfor den store grana som vi har tatt ned (og laget bord med skiferplate oppå stubben). Jeg har puslet og passet den lille planten, og nå ser den både sterk og frisk ut. Kanskje den greier å vokse seg stor og bli et slags tuntre om noen år?
I fjor plantet jeg en del stauder i skråningen, og det er så kjekt å se at de kommer i år også. Denne lille planten heter lammeøre. Den ser kanskje ikke så spesiell ut, men du burde ta en tur og kjenne på den med fingertuppene – da skjønner du hvorfor den har fått det navnet! Den får søte små blomster på sensommeren, så det er litt mer med den enn bare de myke bladene.
Timianplantene har også blitt grønne og frodige. Jeg håper de greier å spre seg litt utover i løpet av sommeren. De lukter så godt.
Og så ser jeg til min store forbauselse at epletreet – eller eplepinnen – likevel har overlevd rådyrenes herjinger i vinter. Da skal den få en sjanse til, ettersom vi fikk hele tre epler på den i fjor.
På den andre siden av hundehuset har jeg satt ned en liten kjeglegran. En dag blir det kanskje et juletre til å ha utelysene i? Jeg satte ned noen tulipanløker i fjor også, og det er nesten et lite under at noen av dem overlevde. Lukas var nemlig særdeles behjelpelig med gravingen etterpå. Han fikk tydeligvis ikke gravd opp alle, så nå blir det vårblomstring i solveggen der også.
I tillegg er det masse markjordbær, blåbær og tyttebær som boltrer seg fritt i skråningen. Når jeg kommer skikkelig i gang skal jeg luke unna alt jeg ikke vil ha – hestehov, løvetann og geitrams er det litt for mye av – og finne enda flere stauder som kan dekke hele den koselige lille flekken. Mitt lille stykke Norge.
Jeg hørte at sommeren kom i dag. Varmt og godt, shorts og grill, solbriller og gressklippere – alt som hører en sommerdag til. Jeg håper alle har hatt en fantastisk dag. Jeg har stått innendørs og malt. Kjøpmannsdisken og nattbordene har fått første strøk, og jeg er redd de kommer til å trenge tre før de er ferdige. (Kjøpmannsdisk: 19 skuffer, overskap: 4 skuffer, nattbord: 4 skuffer.) Nå vurderer jeg seriøst om jeg skal male kjøkkenbordet og seks stoler også. Mye jobb, ja. Men jeg tror det kan bli bra, sjø.
Jeg har vært på tur med Lukas selvfølgelig, så vi har sett sommeren ved selvsyn vi også.
Jeg har hele tiden syntes vi var heldige som ikke trenger gjøre noen store grep før innflytting, vi skal bare male noen vegger. Og så fikk vi en hel uke med tid når guttene reiste på leirskole. Jommen sa jeg… En hel uke har nå snart gått, for i praksis er det jo bare fire knappe ettermiddager. Og bare male noen vegger – det tar tid, altså! Jeg har igjen drøyt halvparten av andre strøk på veggene på soverommet etter tre kvelder.
Og da gjenstår 6 flater på to stuer fortsatt. Pluss yttergangen, som jeg også har tenkt å gå over. Jeg tror ikke jeg rekker det på siste “frikveld” denne uka. Olav har begynt å montere sammen skuffene på kjøkkenet, kanskje det kommer håndtak på dem i løpet av uka?
Jeg har flyttet inn en del i skapene, det var deilig å begynne å plassere ting! Artig med så mange vitrinedører synes jeg, nå kommer endelig det fine arveserviset litt mer frem i dagen.
Å, som jeg gleder meg til dette er hjemme! (og ikke minst til vi kan si at vi er ferdig med flyttingen) Det er førtifire dager igjen.
Det hadde jeg nok ikke trodd da jeg flyttet hjemmefra for snart tretti år siden – at rommet mitt skulle bli rommet til min egen datter. Nå er det lagt nytt gulv, det gamle panelet er forlengst malt og lisjpia har flyttet inn med pynt og dill og stæsj. Artig 🙂
Vi kjører stadig frem og tilbake med flyttelass. Hengerlass på hengerlass plasseres på haugen, og det er ikke fritt for at ungene synes det er litt kjedelig med disse korte, hektiske turene. I dag hadde tvillingene med seg en skolevenninne på sightseeing. Og hva var vel mer naturlig enn å vise frem nærmeste nabo – sandkassa!?
Kanskje 12-åringer har et slags alibi som barn til sånn leik. Men hva med henne som fyller 21 i år…?
Jeg har sett noen bruke dette som statusmelding på facebook, og skjønte med en gang at det dermed var snakk om flytting. Banankasser er merkelig populære som flyttekasser. Men de er egentlig ikke fryktelig godt egnet – eller er de det? De har jo hull i bunnen, så det må en ekstra pappskive til for å dekke det før man kan pakke noe som helst i dem. Jeg har allikevel kommet frem til at de kan brukes til å pakke bøker i. Det blir akseptabelt tungt, og kassene er noenlunde stabelbare, og så går det an å se hva som er i dem.
I det fine vårværet har vi også fått unna ganske mye fra uteboden og dokkestua. Det er liksom så vanskelig å kaste barneleker og ski, men du verden så godt når det er ryddet unna.
Jeg har så smått begynt å tømme kjøkkenskap og glasskap, vi får i alle fall klare oss uten arveserviset og krystallglassene frem til sommeren. Og egentlig klarer vi oss med ganske lite – vi skal ikke akkurat ha selskap de kommende månedene. Jeg gleder meg til å begynne å plassere ting i det nye kjøkkenet!
Det er ikke helt uvanlig med ei økt i hagen når man kommer hjem etter påskeferie. Vi var en tur på haugen på søndag, som ble den varmeste aprildagen i Trøndelag på 223 år. Bilen fikk på sommersko, hunden fikk løpe i ny-hagen sin og ble skikkelig sinna da Tobias kjørte løvblåser. Man kan vel trygt si at Lukas også hadde en utblåsning 🙂
… er unnagjort. Jeg skulle ønske jeg kunne si siste tannlegebesøk for alltid, men det ville være bare delvis sant. For selv om jeg aldri kommer til å trenge å fylle hull eller trekke tenner mer, så må jeg nok innom for litt årrengjøring. Men that’s it! Jeg skal ikke påstå at det har vært en dans på roser å fikse så mange tenner på én gang. Men etter å ha gjennomført dette løpet er jeg fornøyd. Jeg kan gapskratte uten at det er svarte flater i munnen min, jeg kan tygge og spise hva jeg vil uten å være redd for at det skal falle ut stykker. Og endelig kan jeg smile uten at jeg et sted langt bak i (under)bevisstheten hører stemmen til min barn/ungdomstannlege som sa at skjevhetene var bare sjarmerende. Jeg syntes aldri de var sjarmerende. Jammen var det på tide å gjøre noe med det.
Nå er det ikke så ofte jeg blir fotografert, så utvalget i bilder av ny-gliset er ikke så stort. Det kommer sikkert flere eksempler senere.