Category: fritid

Grønn eksplosjon

En hel måned borte fra hytta, og hele hagen ser ut til å ha eksplodert i grønt! Det var jammen ikke så enkelt å finne igjen det jeg faktisk har  plantet i skråninga, mellom alt (u)gresset. Været var helt vidunderlig, så det var bare godt å røske litt grønt utover sommerkvelden.

Gress i hoftehøyde
Første omgang er luket unna

For første gang etter at vi bygget hytta er det igjen blomster på markjordbærplantene. Det betyr sikkert at vi kan plukke bær på eget land i sommer, det gleder jeg meg til!

Masse markjordbær i hele skråninga
Nydelige markjordbærblomster

Noen planter har klart seg veldig bra, andre ikke. Jeg har ikke noen stor plan med denne hagen, annet enn å ta vare på det jeg setter pris på (blåbær, tyttebær, markjordbær, liljekonvall), fjerne det som tar overhånd (bringebær, geitrams, brennesle, løvetann, hestehov, kløver) og holde det grønt og gjerne litt fargerikt med stauder og blomstrende småvekster.

Alene i sommerskogen

I vinter var Lukas og jeg alene i skogen ved Stavsjøen. Det er noe magisk med å være alene i skogen – eller i det minste føle seg alene i skogen. I dag har vi gjentatt det, men nå i sommerskog. Utrolig stille og fredelig, med unntak av kvitrende fugler. Både hund og menneske fikk tatt seg inn litt, tror jeg. Deilig med en stille, lang tur!

En lykkelig og varm hund i sommerskogen

Som i steinalderen

Vi har vært på avslutningsgrillfest for sjetteklassen på Sveberg skole. Ungene badet til og med, som skikkelige vikinger. Det var ganske spartansk utstyr vi hadde med oss, det meste av pikniksaker ligger nedpakket ett eller annet sted. Sondre så ikke så mørkt på det – æ gjør som i steinalder’n æ. Og det kan da neppe skade å spise med fingrene i blant!

Sondre koser seg med grillmaten etter et bad i sjøen

Kubakkan

Da jeg var lita jente og bodde på Stokkhaugen gikk det kyr på beite sånn omtrent sør for huset vårt. Og disse bakkete beitene døpte vi selvfølgelig Kubakkan. Jeg har ikke vært så mye på tur i boligfeltet siden jeg flyttet hjemmefra – det har liksom ikke vært noen grunn til å gå gatelangs. Men nå er det annerledes, Lukas og jeg er i ferd med å finne de nye stiene. Og det var et gledelig gjensyn med Kubakkan, som faktisk er bevart som grøntområde. Det regnet riktignok i bøtter og spann, men det syntes vi ikke hadde noe å si.

Kubakkan er der fortsatt, med engblomster, trær og like mange bakker som før

For siste gang

Det er en del ting som blir gjort for siste gang nå om dagen. Ikke at jeg har planer om å ikke gjøre de samme tingene. Men det går ubønnhørlig mot slutten på mine 19 år som innbygger i Malvik kommune og jeg har for eksempel betalt for renovasjon for siste gang. Og en del av turene jeg og Lukas bruker å gå har vi nok også gått for siste gang. En del ting er litt vemodig og andre ting like mye en lettelse. Nye regninger kommer sikkert like trofast på ny adresse.

Lukas og jeg må finne mange nye stier til korte og lange turer. Den korte varianten av kveldsturer har vi ofte gått i nærskogen – Bjørnmyratoppen, som jeg kaller den inni hodet mitt (jeg aner ikke hva den heter). Disse dagene har det vært en regnvåt opplevelse – men koselig likevel!

Kanskje siste tur på Bjørnmyratoppen?