… om familie, jobb, fritid og livet generelt
Det skjer ikke så mye hos oss – eller noen steder – for tiden. Men vi har hvertfall fått fikset enda litt mer hjemme; byttet enda et vindu, malt muren og det meste av vegger. Med nydelig høstvær ser huset jammen bra ut, synes jeg 🙂
Lukas syns nok fortsatt jeg er litt treg til å gå tur, men han er desto mer fornøyd når det først blir en runde i skog(kant)en. Og han er virkelig den som setter mest pris på tørrvær.
… så kan man strikke småstrikk.
Nå i september har jeg fått ferdig et prinseteppe og to par sokker, i deilig alpakka-ull-garn.
Jeg er ennå ikke i mål med å bruke opp det svarte garnet, men det nærmer seg. Strikk med svart er nemlig fryktelig vanskelig nå som det blir mørkt om kveldene og synet er så begredelig som det er. Men så langt har jeg hvertfall fått unna noen nøster.
I år har jeg vasket, kardet og (så vidt) spunnet garn av nydelig trøndersau-ull. Jeg er på ingen måte i mål ennå, jeg trenger både nye(re) karder og en rokk som virker litt bedre. Men jeg er i gang, og det er skikkelig morsomt.
Nok et reste/lagergarnprosjekt er fullført. Det holdt akkurat til en bitteliten bygenser med det deilige alpakka-ullgarnet i lys grå og rødt. Eller bitteliten – den passer nok til ei småfrøken på to-tre år tenker jeg.
Lukas har funnet seg godt til rette som co-pilot når vi kjører til eller fra hytta. De siste gangene har han stilt seg opp ved bilen i god tid før avreise når han mistenker at det er en tur på gang. Her står han og nekter å flytte seg – annet enn inn i bilen.
Og så fornøyd er han når vi endelig triller avgårde!
Dette ble en skikkelig tjukk og varm ullgenser, og jeg er veldig usikker på hvem som vil ha den! Men restegarn av Ístex Léttlopi er kraftig redusert, og noen setter sikkert pris på den etter hvert.
Onkel likte de forrige sokkene han fikk, så da strikket jeg enda et par og sendte til ham!
Jeg trengte et kjapt prosjekt igjen, og valget falt på votter med mønster fra Rauma, design no.5. Her ble det ikke det helt store innhogget i garnlageret, votteparet veier 51 gram. Men de ble ålreit, og passer ypperlig til den orange anorakken min som trolig blir brukt like mye kommende høst og vinter som tidligere år.
I sommer har jeg kost meg med å strikke en genser til Gry Hege. Hun sendte garn i posten, og jeg kastet meg på knitalong’en som Renate satte i gang.
Det er skikkelig spreke farger på denne genseren, helt i mottakerens ånd. Nå er jeg selvsagt mest av alt spent på om den passer, det er ikke helt enkelt å strikke til noen du treffer så sjelden …
Det har vært mye hyggelig samvær med familien denne sommeren! Alt av reiseaktivitet har foregått mellom hjemme og hytta. Heldige oss som har denne fine gjengen og de nydelige stedene å treffes!
