… men du verden som det regner. Det er på fjerde dagen med evighetsregn nå. Helt utrolig at vi rakk en tørr tur på søndag og såvidt så sola i går, for nå virker det endeløst vått her! Lukas har gått til værstreik, men vi var helt nødt å gå ut et nødvendig ærend likevel. Da var det greit å hoppe opp på en tørr benk under tak ved farfar-butikken.
Category: fritid
En liten jakke
Siden jeg var så godt i gang med dette halv-akrylgarnet kunne jeg like gjerne bruke det opp, tenkte jeg. Og så ble det en liten jakke til Ive.
Jeg hadde igjen litt rosa tynn merino fra sinnasauen, og brukte den på bærestykket og de broderte blomstene. Ganske fornøyd – og da mamma hadde søte små perlemorknapper liggende ble den komplett med en gang.
Dunafjellet
I et aldeles forrykende regnvær satte vi oss i bilen og kjørte til Ølhammeren og tok ferje over til Seierstad på Jøa. Vi hadde en plan om både oppholdsvær og en topptur til fjellet med det vakre navnet:
Turen startet gjennom tett skog, og regnet fra bilturen hadde stoppet opp.
Det ble ganske raskt bratt å gå, med både steiner og røtter som var glatte og våte, men vi kjempet oss frem. Etter den steile starten var det godt å komme opp på flatere fjellterreng.
Det var ikke fritt for klatremanøvrering her heller, men heldigvis overkommelig for oss alle.
Hvor er toppen? Ikke den varden, ikke den, men DEN 🙂
Litt vind på toppen, men fortsatt tørt vær. Og her er vi ved varden på Dunafjellet!
Et usedvanlig vakkert skilt ligger der, det har falt av stolpen sin, får håpe noen tar hånd om det en dag.
Lukas var vel både den som gikk lengst og lettest, selvfølgelig må han også fotograferes på toppen.
Her er vi tilbake på kanten før den bratte nedstigningen igjen. Fantastisk utsikt, til tross for gråværet.
Og så var vi nede ved bilen igjen – bestemor kommer ruslende ut av skogen og vi rakk en rast på benken.
Her vises det igrunnen at start (og slutt) på turen var relativt bratt. Og som kartet viser; ikke verdens høyeste fjell. Men det er (kanskje) det eneste som har dette navnet, og nå har vi vært der 👍
Og regnet? Det kom da vi satte oss i bilen for å rekke ferja tilbake. Vi rakk ferja og vi var (relativt) tørre. En superduper tur; takk for følget!
En regnværsdag
I går var det en rettelig sommerdag med mangeogtjue grader, vindstille og uteliv hele dagen. Og jeg fikk meg endelig selfiestang, utrolig barnslig og artig 😂
Lukas og jeg måtte gå en badetur til Kårstubukta for å teste teknikken. Jeg hadde ikke sovet i det hele tatt natta før, så både gadgets og sommerkveld måtte vike for senga etterhvert.
Men etter tretten timer på øyet er morratrynet på plass og nye gjøremål på agendaen. I dag har vi regn på Vikan. Skikkelig evighetsregn. Men vi har da finni på noe å gjøre likevel.
Vi har for eksempel røyka makrell. Det ble ganske bra resultat denne gangen, selv om fisken muligens er i salteste laget. Godt som frokostpålegg i morgen tenker jeg. Vi er kanskje på fiskekjøret – kveldens middag ble hjemmelaget sushi og morgendagens blir stekt laks – namnam! 👍
Sommerkveldsstemning
Det ble en riktig så vakker sommerkveld i går etter at regnet ga seg. Sjøen var blikkstille og nisa lekte inne i vågen, pusten hennes var den eneste lyden å høre. Skikkelig stemningsfullt, men ikke så lett å få bilde av den sky skapningen.
Gutta tøffet ut for å prøve fiskelykken mens Lukas og jeg tente bål og koste oss i fjæra.
Natta som fulgte har jeg brukt til å ikke få sove, men det er en annen historie …
Dikketur
I dag ble det en utflukt til Rørvik. Jeg begynte nemlig å bli litt dikke-sjuk, så en visitt til Ive m/foreldre passet godt.
På Rørvik var det martna – Rørvikdagan – så vi fikk en fin spasertur og litt shopping på kjøpet. At det (igjen) ble skikkelig regnvær var helt greit, da kunne vi bruke gråværet til å kjøre 🙂
Aktiv ferie
Jeg setter veldig stor pris på litt innhold i ferien, så da gutta og tante ville bli med på tur til Pålhaugen var jeg svært så fornøyd! Etter nesten et døgn med plaskregn (og da snakker vi skikkelig regn) var det en gledelig overraskelse å få både sol og varme igjen i dag.
Tobias nyter utsikten fra toppen med litt godteri attåt
Vi har naturligvis lagt igjen autografer på toppen!
Lukas var den enste som ikke fikk godteri stakkars …
Toppenbilde av meg og gutta mine 🙂
Og her er hele turfølget, kjekt med tantes selvutløser & stativ!
Fornøyd turist med fungerende kne – dette blir bedre og bedre tur for tur! Utflukten til Pålhaugen var kjempefin som vanlig, ikke så innmari vått etter regnet heller. Jeg blir med på neste tur også jeg, bare å si fra!
Det viktigste først …
E N D E L I G var det vår tur til å ha ferie, i år kjentes det ut som alle hadde ferie og sommer og fri unntatt oss. Men nå er det endelig vår tur, og vi kjørte til hytta i hele 28 varme grader med to biler, skiboks, tilhenger og fullstappa bagasje på alle måter. Stakkars Lukas syntes det var en trasig opplevelse der baki buret sitt, så det ble mange og lange stopp underveis for drikke- og tissepauser.
Men omsider fremme hadde vi knapt nok tid til å sette melka i kjøleskapet, her måtte det bades! Og så utrolig deilig det var å dyppe overopphetede kropper i sjøen, herlige 20 grader i vannet og mangfoldig flere på land. Sjelden har det vel vært så godt å komme til paradiset!
Nå skal vi bare nyte resten! ♥
Ida sin nye skjærgårdsgenser
Når hjerteknuseren min forteller at hun har vokst ut av forrige genser og gjerne vil ha en likedan som bestemor sin, ja da er det bare å finne frem garnrestene! Som alltid er skjærgårdsgenseren superrask å strikke, på bare tre dager er størrelse 6 år i boks.
Fargestripene har 8 omganger og jeg har beholdt 11 striper på bolen og ermene, før raglanfellingen. Masketallet er redusert til 140 på bolen og 40 på ermene, halsåpningen har 84 masker. Garnet er Ask og en dæsj finull.
Sparkebukse til vesla
Man kan jo bli litt inspirert når man får lov å kose med disse små. Så nå har jeg strikket en liten sparkebukse til Ive. Den er antagelig alt for stor en stund ennå, men jeg håper den faller i smak. Dette bildet er fra katalogen, som er Mor Aase Baby nr. 11, kjøpt på Rema.
Jeg må tilstå at jeg ble ganske skuffet da jeg oppdaget at garnet er halv-akryl. Det ser liksom så mye finere ut på banderolen når det står 50% merinoull og 50% courtelle – som altså bare er et merkenavn for en akrylprodusent. Hadde jeg visst det på forhånd så hadde jeg ikke kjøpt Mor Aase-garnet. Man lærer så lenge man strikker.
Her er hvertfall mitt ferdige produkt, satser på å få overlevert denne i ferien.
